Må jeg betale saksomkostninger hvis jeg taper barnevernssaken?
Nei, du må ikke betale kommunens saksomkostninger hvis du taper en barnevernssak om nemndas vedtak i tingretten. Staten bærer kostnadene ved saken etter tvisteloven § 36-8, og kommunen dekker sine egne utgifter etter barnevernsloven § 15-11. Den private parten har i tillegg rett til fri sakførsel uten behovsprøving, slik at salæret til advokaten betales av det offentlige. Andre søksmål mot kommunen, for eksempel om erstatning, følger vanlige regler, og der kan du risikere å betale.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Saksomkostninger i barnevernssak: hvem betaler hva
I vanlige sivile saker er hovedregelen at den som taper, må erstatte motpartens sakskostnader (tvisteloven § 20-2). Saker om nemndas vedtak etter barnevernsloven er unntatt fra dette. Kostnadsreglene for disse sakene står i tvisteloven kapittel 36 og i barnevernsloven, og de går foran hovedregelen.
Når nemndas vedtak bringes inn for tingretten, gjelder tvisteloven kapittel 36. Etter tvisteloven § 36-8 bærer staten alle kostnadene ved saken når ikke annet følger av særskilt lovbestemmelse. Barnevernsloven har en slik særregel: Etter barnevernsloven § 15-11 fjerde ledd dekker kommunen sine egne utgifter ved rettslig prøving av nemndas vedtak.
Til sammen betyr det at:
- du ikke betaler rettsgebyr
- du ikke betaler kommunens utgifter, heller ikke om du taper
- kommunen ikke får dekket sine utgifter av deg, heller ikke om den vinner
Regelen om at taperen betaler, kommer ikke til anvendelse fordi § 36-8 er en særregel for disse sakene. Retten skal derfor ikke vurdere sakskostnader mellom deg og kommunen slik den gjør i andre sivile saker.
Det samme gjelder i lagmannsretten hvis saken ankes, fordi reglene i kapittel 36 også gjelder for ankebehandlingen så langt de passer.
Fri sakførsel uten behovsprøving
Den private parten i en sak om overprøving av tvangsvedtak etter tvisteloven kapittel 36 har rett til fri sakførsel uten behovsprøving etter rettshjelploven § 16. Det betyr at inntekten og formuen din ikke vurderes.
Fri sakførsel dekker salær til prosessfullmektigen (advokaten som fører saken for deg), og gir fritak for rettsgebyr og sideutgifter. Det er retten som fastsetter hvor mye prosessfullmektigen får betalt.
Også i nemnda har de private partene rett til fri sakførsel uten behovsprøving etter rettshjelploven § 17. Hele løpet fra nemnda til tingretten er dermed dekket uten at økonomien din blir vurdert. Mer om ordningen står i artikkelen om fri rettshjelp i barnevernssaken.
Når kommunen er den som går til sak
Det er ikke alltid foreldrene som bringer saken inn for retten. Får ikke kommunen medhold i nemnda, kan kommunen kreve rettslig prøving. Da blir du saksøkt. Kostnadsreglene er de samme: staten bærer kostnadene ved saken, kommunen dekker sine egne utgifter, og du har rett til fri sakførsel.
Fri sakførsel i saker etter kapittel 36 skal retten gi av eget tiltak. Du trenger derfor ikke fylle ut en søknad med opplysninger om inntekt og formue.
Også i nemnda har kommunen ansvaret for sine egne utgifter. Etter § 15-11 tredje ledd dekker kommunen i tillegg utgifter til private parters vitner som er nødvendige for å få saken opplyst i nemnda.
Utgifter du ikke får dekket automatisk
Noen utgifter faller utenfor det som dekkes uten videre. Etter rettshjelploven § 22 kan retten samtykke i at partenes egne vesentlige og nødvendige utgifter dekkes helt eller delvis. Det samme gjelder utgifter til sakkyndige som retten ikke har oppnevnt. Du må altså be om det, og retten må samtykke.
Vil du bruke en privat sakkyndig rapport, er det også en annen grunn til å avklare det før du bestiller den. Retten kan bare legge sakkyndigbevis til grunn hvis Barnesakkyndig kommisjon har vurdert dem, etter barnevernsloven § 14-25 tredje ledd. Unntaket er saker om akuttvedtak.
Øyvind taper i tingretten
Øyvind krevde at tingretten skulle prøve nemndas vedtak om omsorgsovertakelse for sønnen Sebastian. Hovedforhandlingen varte i tre dager. Kommunen hadde en egen prosessfullmektig og to vitner fra barnevernstjenesten. Øyvind hadde en prosessfullmektig og en tidligere lærer som vitne.
Tingretten opprettholdt vedtaket. Øyvind fikk ikke noe krav fra kommunen. Kommunen betalte sin egen prosessfullmektig, og retten fastsatte salæret til Øyvinds prosessfullmektig, som ble betalt av det offentlige. Øyvind hadde fått rettens samtykke til å få dekket reiseutgiftene sine på 1 800 kroner, og fikk dem dekket.
Hadde Øyvind anket og fått samtykke fra lagmannsretten, ville de samme kostnadsreglene gjeldt der.
Hadde Øyvind i stedet saksøkt kommunen for erstatning fordi han mente barnevernet hadde gjort feil, ville saken gått etter vanlige regler. Da kunne han ha blitt dømt til å betale kommunens sakskostnader hvis han tapte.
Når du kan risikere å betale
Kostnadsfriheten gjelder sakene om nemndas vedtak etter tvisteloven kapittel 36. Den gjelder ikke alle saker som har med barnevern å gjøre. Eksempler på saker der vanlige kostnadsregler gjelder:
- søksmål om erstatning mot kommunen for feil i barnevernet
- søksmål om gyldigheten av et vedtak som statsforvalteren har behandlet som klageinstans
- saker mellom foreldrene om foreldreansvar, bosted og samvær etter barnelova
I slike saker er risikoen for å måtte betale motpartens sakskostnader reell. Hva det betyr i praksis, er forklart i artikkelen om sakskostnadsrisikoen hvis du taper.
Kort oppsummert
- Saksomkostninger i barnevernssak om nemndas vedtak bæres av staten, og kommunen dekker sine egne.
- Du må ikke betale kommunens utgifter om du taper i tingretten eller lagmannsretten.
- Den private parten har fri sakførsel uten behovsprøving, både i nemnda og i retten.
- Egne utgifter og private sakkyndige dekkes bare hvis retten samtykker.
- Erstatningssøksmål og andre vanlige søksmål følger de vanlige reglene om sakskostnader.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.