Hvem bestemmer strømavtalen for fellesarealene?

Styret avgjør den vanlige driften

Strøm til trapper, kjeller, garasje, heis og utebelysning er en driftsutgift for fellesskapet. Avtalen om hvem som skal levere strømmen, og på hvilke vilkår, er en avtale laget eller sameiet inngår. Slike avtaler hører normalt til styret.

I et borettslag skal styret lede virksomheten i samsvar med lov, vedtekter og vedtak i generalforsamlingen. Det kan ta alle avgjørelser som ikke er lagt til andre organer (§ 8-8). I et sameie skal styret sørge for vedlikehold og drift av eiendommen og forvaltningen ellers (§ 57).

Det betyr at styret kan bytte leverandør, velge fastpris eller spotpris og forhandle om vilkår uten å spørre generalforsamlingen eller årsmøtet først. De andre eierne kan ikke kreve en avstemning bare fordi de ville valgt annerledes.

Hva som regnes som strøm til fellesarealene

Strømmen til fellesarealene er det som går til de delene av eiendommen som ikke er en bolig eller seksjon. Det er felleskostnader. Din egen strøm, som går til din egen bolig og måles på din måler, er noe annet. Den bestemmer du selv.

Grensen kan være uklar i eldre bygg der felles kabler mater flere boliger. Er du i tvil om en utgift er din eller lagets, er det styret som må svare. Avtalen med leverandøren, regningen og regnskapet viser hvem som er part, og det er lagets vedtekter og fordelingsnøkkel som avgjør hvordan kostnaden havner hos deg.

Hvordan kostnaden fordeles mellom eierne, følger reglene om felleskostnader, uansett hvem som har valgt leverandør.

Når generalforsamlingen eller årsmøtet må være med

Styret kan ikke gjøre hva som helst. I borettslag kreves samtykke fra generalforsamlingen med minst to tredjedels flertall for tiltak som går ut over vanlig forvaltning når tiltaket gir laget utlegg eller økonomisk ansvar på mer enn fem prosent av de årlige felleskostnadene (§ 8-9). Begge vilkårene må være oppfylt. En løpende strømavtale er normalt vanlig forvaltning, også når regningen er høy, siden den dekker daglig drift.

Anskaffer laget derimot et eget solcelleanlegg, bygger ladeinfrastruktur eller gjør andre endringer av bygget, er det noe annet. I sameier er det tilsvarende kravet to tredjedeler av de avgitte stemmene for endringer utover vanlig forvaltning og vedlikehold, og styret kan ikke gå utenom årsmøtets beslutninger.

Generalforsamlingen kan i tillegg gi styret føringer. Vedtar den at styret skal inngå en bestemt type avtale, er styret bundet av det, fordi styret skal lede laget i samsvar med vedtak i generalforsamlingen. En andelseier som er uenig i styrets valg, kan derfor melde inn en sak og få generalforsamlingen til å si hva den vil.

Styret bør dokumentere hvorfor det valgte akkurat denne avtalen, for eksempel med prisoversikten det bygde på. Det beskytter styret hvis noen spør i ettertid, og det gjør sakene lettere å følge for de som overtar styrevervet.

Styremedlem med egeninteresse

I borettslag må et styremedlem ikke være med i behandlingen eller avgjørelsen av et spørsmål som medlemmet selv eller nærstående har en klar personlig eller økonomisk særinteresse i (§ 8-14). Har et styremedlem en bror som eier strømselskapet laget vurderer, eller selv selger strøm på provisjon, kan vedkommende ikke delta i avgjørelsen.

Regelen gjelder også forretningsføreren. Mer om hvordan habilitet vurderes i styrearbeid, står i artikkelen om habilitet og inhabilitet i styret.

Kort oppsummert

• Strømavtalen for fellesarealene er vanlig drift, og styret inngår den normalt alene.
• Generalforsamlingen eller årsmøtet må bare med når tiltaket går ut over vanlig forvaltning.
• Fem prosent av de årlige felleskostnadene er ikke alene noen terskel, siden tiltaket også må gå utover vanlig forvaltning.
• Et styremedlem med egeninteresse må ikke delta i avgjørelsen i borettslag.
• Din egen strøm til din egen bolig bestemmer du selv.