Hvordan beregnes tilleggsskatten i kroner?

Slik beregner du tilleggsskatt i kroner

Reglene for å beregne tilleggsskatt i kroner står i skatteforvaltningsloven § 14-5. Første ledd sier at tilleggsskatten beregnes med 20 prosent av den skattemessige fordelen som er oppnådd eller kunne vært oppnådd.

Merk at grunnlaget ikke er det du har utelatt. Grunnlaget er skatten du ville sluppet. Har du utelatt 100 000 kroner i inntekt og skatten av dem er 30 000 kroner, regnes tilleggsskatten av 30 000 kroner, og blir 6 000 kroner. Den regnes ikke av 100 000.

Ordene «kunne vært oppnådd» betyr at det ikke spiller noen rolle om du faktisk sparte penger. Er feilen oppdaget før skatten ble fastsatt, regnes tilleggsskatten av den fordelen feilen kunne gitt.

Tilleggsskatten kommer i tillegg til selve skatten. Skatten av det utelatte beløpet må du uansett betale, og renter kan komme på toppen.

Ti prosent i stedet for tjue

Satsen er ti prosent når de uriktige eller ufullstendige opplysningene også er gitt av arbeidsgiver eller andre som har opplysningsplikt etter kapittel 7 i skatteforvaltningsloven. Det gjelder også opplysninger et selskap har gitt om deltakerne sine etter § 8-9, for deltakere som skattlegges etter skatteloven §§ 10-40 til 10-48.

Dette er tilfeller der Skatteetaten har en kilde til tallene ved siden av deg. Du har likevel gitt uriktig opplysning, så tilleggsskatten kommer, men til halv sats.

Hvilke saker som går under ti prosent, avhenger av hva feilen gjelder. Gjelder den noe bare du kjenner til, for eksempel en leieinntekt ingen andre har rapportert, er satsen 20 prosent.

Hva er «øverste del» av inntekten?

Det er ikke alltid enkelt å regne ut hvilken skatt feilen ville gitt. Skatten avhenger av hvor mye du tjener totalt, siden den høyeste inntekten skattlegges hardest. Loven løser dette i andre ledd: formues- og inntektstillegg som gir grunn for tilleggsskatt anses å utgjøre den øverste delen av formuen og inntekten din.

Det betyr at det utelatte beløpet regnes som det siste du tjente. Har du en inntekt som allerede ligger høyt i skalaen, skattlegges tillegget med høyeste sats. Har du en lav inntekt, skattlegges tillegget lavere.

Er du i et skattemessig underskudd, regnes tilleggsskatten av den skatten som ville blitt fastsatt på grunnlag av den utelatte formuen eller inntekten (§ 14-5 tredje ledd). Du slipper altså ikke tilleggsskatt fordi underskuddet «spiser opp» beløpet.

Når tilleggsskatten ikke blir ilagt eller blir lavere

Blir tilleggsskatten for det enkelte forholdet under 1 000 kroner, fastsettes den ikke (§ 14-4). Det er forholdet som teller, ikke summen over alle forhold. Har du flere feil i samme skattemelding, vurderes hver for seg.

Andre unntak i samme paragraf kan også gjøre at tilleggsskatten faller helt bort: åpenbare regne- eller skrivefeil og frivillig retting før kontroll. Er forholdet ditt unnskyldelig, ilegges den heller ikke.

Ved tidfestingsfeil, der inntekten eller utgiften er ført i feil år, regnes tilleggsskatten av nettofordelen ved at skatten ble utsatt. Det forutsetter at beløpet uten nye opplysninger fra deg ville ført til tilsvarende skatt i senere perioder.

Er du ilagt tvangsmulkt for sen levering, trekkes den fra tilleggsskatten for unnlatt levering.

Skjerpet tilleggsskatt kommer på toppen

Er feilen gjort forsettlig eller grovt uaktsomt, kan Skatteetaten i tillegg ilegge skjerpet tilleggsskatt (§ 14-6). Den er 20 eller 40 prosent av skatten som er eller kunne vært unndratt, og kommer i tillegg til vanlig tilleggsskatt. Les mer under skjerpet tilleggsskatt.

Hva du kan gjøre hvis du mener beløpet er feil

Får du et vedtak om tilleggsskatt, kan du sjekke regnestykket. Har Skatteetaten regnet av riktig skattemessig fordel? Er riktig sats brukt, 20 eller ti prosent? Er det tatt hensyn til at flere forhold vurderes hver for seg i forhold til grensen på 1 000 kroner?

Ber du om forklaring, skal vedtaket gjøre rede for hvordan beløpet er regnet ut. Er det noe du ikke forstår, kan du be om det skriftlig.

Du kan klage på både grunnlaget og beløpet. Vedtaket skal ikke iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort (§ 14-10).

Kort oppsummert

• Slik beregner du tilleggsskatt i kroner: 20 prosent av skattefordelen, ikke av det utelatte beløpet.
• Satsen er ti prosent når arbeidsgiver eller andre med opplysningsplikt også har gitt den uriktige opplysningen.
• Beløpet som ble utelatt regnes som øverste del av inntekten din.
• Tilleggsskatt under 1 000 kroner for det enkelte forholdet fastsettes ikke.
• Skatten av det utelatte beløpet må du uansett betale, og skjerpet tilleggsskatt kan komme på toppen.