Kan beredskapshjemmet bli barnets faste fosterhjem?
Ja, beredskapshjemmet kan bli barnets faste fosterhjem, men det er ikke det vanlige. Ingen regel forbyr det. Barnevernstjenesten i omsorgskommunen skal velge det hjemmet som er best for barnet, og må godkjenne beredskapsforeldrene som fosterhjem for akkurat dette barnet. Barnets tilknytning og behov for stabilitet trekker i retning av å bli, mens hensynet til familie og nettverk kan trekke den andre veien.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva et beredskapshjem er
Et beredskapshjem er et fosterhjem som tar imot barn på kort varsel, typisk etter et akuttvedtak. Fosterhjemsforskriften gjelder også for «hjem som tar imot barn på kort varsel som følge av en akuttsituasjon». Ordet beredskapshjem står ikke i loven, men brukes i praksis.
Beredskapshjemmene er som regel rekruttert og fulgt opp av Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten). Etter barnevernsloven § 16-3 skal Bufetat hjelpe kommunen med å gi barn et sted å bo når det treffes akuttvedtak. Oppdraget er laget for korte opphold, og hjemmet skal være klart til å ta imot nye barn.
Derfor er utgangspunktet at barnet flytter videre når det er klart hvor det skal bo på lengre sikt. Men utgangspunktet er ikke en regel.
Når beredskapshjem kan bli fosterhjem for barnet
Ved omsorgsovertakelse skal nemnda bestemme om barnet skal bo i fosterhjem eller institusjon. Ved valget skal det blant annet legges vekt på barnets behov for omsorg i et stabilt miljø og behovet for kontinuitet, etter barnevernsloven § 5-3. Barnevernstjenesten velger deretter det konkrete fosterhjemmet.
Etter barnevernsloven § 9-5 skal barnevernstjenesten i omsorgskommunen velge et fosterhjem som er egnet til å ivareta det enkelte barnets behov. Har barnet bodd lenge i beredskapshjemmet og knyttet seg til de voksne der, kan det tale sterkt for at barnet blir. Et nytt brudd i tilknytningen kan være en belastning, særlig for små barn.
To hensyn kan trekke i motsatt retning. Barnevernstjenesten skal alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan være fosterhjem, etter § 9-4. Og fosterhjemsforskriften sier at det skal tilstrebes et fosterhjem i barnets nærmiljø, hvis ikke hensynet til barnet taler mot det. Ligger beredskapshjemmet langt unna, kan det gjøre samvær med foreldre og søsken vanskeligere.
Foreldrene skal informeres om mulige valg av fosterhjem og har rett til å uttale seg. Meningen deres skal tas med i vurderingen. Barnet skal også høres etter alder og modenhet. Et lite barn kan ikke si hva det vil, men hvordan barnet har det i beredskapshjemmet, hvem det søker trøst hos og hvordan det reagerer på endringer, sier mye om tilknytningen. Barnevernstjenesten bør skrive ned slike observasjoner, slik at vurderingen kan etterprøves.
Dette må på plass før beredskapshjemmet blir fast fosterhjem
Beredskapsforeldrene må godkjennes som fosterhjem for det aktuelle barnet. Godkjenningen bygger på at de oppfyller de generelle kravene til fosterforeldre og at hjemmet kan ivareta barnets behov over tid. Barnevernstjenesten ser blant annet på alder, helse, økonomi, bolig og sosialt nettverk.
Mye av dette er gjerne kjent fra før. Beredskapsforeldre har gjennomgått opplæring og levert politiattest. Men vurderingen er en annen. Spørsmålet er ikke om de kan ta imot barn i noen uker eller måneder, men om de kan være barnets foreldre i hverdagen kanskje til barnet blir voksent.
Det må inngås en ny skriftlig fosterhjemsavtale med barnevernstjenesten etter barnevernsloven § 9-7. Avtalen med Bufetat om beredskapsoppdraget passer ikke for et langvarig opphold. For familien betyr overgangen ofte endringer i arbeid, økonomi og hvor mange barn de kan ta imot.
Leila blir boende hos Iselin og Petter
Leila var fire måneder da hun ble flyttet til beredskapshjemmet til Iselin og Petter etter et akuttvedtak. Saken for nemnda tok tid, og omsorgsovertakelsen ble vedtatt sju måneder senere. Da var Leila elleve måneder og hadde bodd mer enn halve livet sitt hos dem.
Barnevernstjenesten undersøkte familien først. Leilas mormor ønsket å hjelpe, men hadde alvorlig sykdom og orket ikke et lite barn i hverdagen. Det fantes ingen andre i nettverket som kunne ta oppdraget.
Iselin og Petter sa at de ønsket å fortsette som Leilas fosterforeldre og avslutte beredskapsoppdraget. Barnevernstjenesten la vekt på tilknytningen Leila hadde til dem, og på at hjemmet lå 40 minutter fra moren, slik at samvær var praktisk mulig. Leilas mor uttalte at hun helst ville at Leila skulle bo hos slekt, men at hun foretrakk Iselin og Petter fremfor fremmede.
Barnevernstjenesten godkjente dem som fosterhjem for Leila og inngikk en ny fosterhjemsavtale. Bufetat avsluttet beredskapsoppdraget.
Når barnet likevel flytter videre
De fleste barn flytter fra beredskapshjemmet til et annet fosterhjem, hos slekt eller fremmede. Da bør overgangen planlegges, slik at barnet blir kjent med de nye voksne før flyttingen.
Barnet kan ha nytte av kontakt med beredskapsforeldrene også etter flyttingen. Barnevernstjenesten skal sørge for at barnet kan holde ved like bånd til personer det har et etablert familieliv og nære personlige bånd til, når det er til barnets beste.
Etter at barnet har flyttet inn i et fosterhjem etter omsorgsovertakelse, gjelder reglene om flytting i § 5-5. Barnevernstjenesten kan da bare vedta flytting når det er nødvendig på grunn av endrede forhold, eller når det er til barnets beste.
Kort oppsummert
- Et beredskapshjem kan bli fosterhjem for barnet, men det er ikke det vanlige.
- Barnevernstjenesten skal velge hjemmet som er best for barnet, og vurdere familie og nettverk først.
- Beredskapsforeldrene må godkjennes som fosterhjem for barnet, og det må inngås en ny fosterhjemsavtale.
- Tilknytning og stabilitet teller tungt, særlig for små barn som har bodd lenge i hjemmet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.