Hvordan behandles avdødes særeie i arveoppgjøret med ektefellen?

Slik deles formuen når den ene ektefellen dør

Når en ektefelle dør, deles først formuen mellom gjenlevende og dødsboet. Reglene står i ekteskapsloven § 76 og følger de samme prinsippene som ved skilsmisse. Felleseiet legges sammen, gjeld trekkes fra, og resten deles likt. Halvparten går til gjenlevende, halvparten til dødsboet.

Særeie er unntatt fra denne delingen. Det er hele poenget med å ha særeie. Dermed har gjenlevende ingen halvdel å kreve av avdødes særeie. Alt avdøde eide som særeie blir stående i boet, sammen med avdødes halvdel av felleseiet.

Hva som er særeie, og hvordan det oppstår

Ektefeller kan avtale i ektepakt at alt de eier, eller bare bestemte eiendeler, skal være særeie. Det kalles gjerne full eller delvis særeie. Særeie kan også komme fra en giver eller en arvelater som har satt det som vilkår for en gave eller en arv. For arv må vilkåret stå i testament. Det følger av ekteskapsloven § 48.

Har noen arvet en leilighet fra foreldrene med påbud om at den skal være særeie, er den dermed særeie selv om ekteparet ikke har noen ektepakt.

Særeiet kan være delvis. Mange har en ektepakt som bare gjelder en bestemt eiendel, mens resten av formuen er felleseie. Da må du dele opp boet i to deler: det som er felleseie og det som er særeie. Bare felleseiet halveres.

Hva særeie når ektefelle dør betyr for arven

Når særeiet først er en del av boet, deles det mellom arvingene etter vanlige regler. Er det barn, arver ektefellen en firedel, men aldri mindre enn fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4 G) på dødsdagen. Barna deler resten. Er det ingen barn, men foreldre eller søsken, arver ektefellen halvparten, men minst 6 G. Finnes verken barn, foreldre eller søsken med etterkommere, arver ektefellen alt. Dette står i arveloven § 9 og i § 8.

Særeiet virker altså på to måter. Gjenlevende får ikke halvdel av det, men får arv av det. For gjenlevende er det vanligvis dårligere enn om verdiene hadde vært felleseie, fordi en firedel er mindre enn en halvdel.

Gjenlevendes eget særeie

Er det gjenlevende som har særeie, blir det ikke trukket inn i boet. Det er hennes eget, og dødsfallet endrer ikke det.

Unntaket kommer hvis gjenlevende velger å overta boet uskiftet. Da går alt hun blir eier av inn i uskifteformuen, jf. arveloven § 21. Rett til uskifte med avdødes særeie har hun bare hvis det er bestemt i ektepakt, eller av en giver eller testator, eller hvis arvingene samtykker. Det følger av arveloven § 14 annet ledd. Gjør hun bruk av retten, går også hennes eget særeie inn i uskifteformuen, med mindre noe annet er bestemt i ektepakt eller testament, eller avtalt med arvingene.

Særeie og skjevdeling er ikke det samme

Skjevdeling er en annen ordning. Den gjelder midler i felleseiet som en ektefelle hadde med seg inn i ekteskapet, eller har fått i arv eller gave fra andre enn ektefellen. Slike midler kan holdes utenfor delingen. Skjevdeling må kreves, og den kan ikke kreves ved skifte av et uskiftet bo. Særeie følger av ektepakt eller av en giver eller arvelaters bestemmelse, og gjelder uten at noen krever det.

Det betyr at en gjenlevende kan oppleve at avdødes arvinger krever skjevdeling for avdøde. Da holdes en del av avdødes felleseie utenfor delingen og går til boet i stedet for å bli delt.

Kort oppsummert

• Avdødes særeie går hele veien inn i dødsboet, uten halvdeling først.
• Gjenlevende arver av særeiet etter vanlige regler, vanligvis en firedel når det er barn, men minst 4 G.
• Felleseiet deles likt først, og bare avdødes halvdel går til boet.
• Gjenlevendes eget særeie ligger utenfor boet, men går inn i uskifteformuen hvis hun sitter i uskifte med avdødes særeie.
• Særeie og skjevdeling er to forskjellige ordninger, og bare skjevdeling må kreves.