Er bedriften bundet av en annonseavtale som ble inngått på telefon?

Muntlige avtaler binder også bedrifter

Det finnes ikke noe generelt krav om at en avtale mellom bedrifter skal være skriftlig. Sier den ene parten ja til et tilbud på telefon, kan avtalen være inngått, selv om ingen har skrevet under. Det betyr at en annonseselger som ringer og får et ja, kan holde bedriften til avtalen hvis han kan godtgjøre at den ble inngått og hva den gikk ut på.

Bedriften har heller ingen angrerett. Angrerettloven gjelder bare ved salg til forbruker (angrerettloven § 1). Kravet om skriftlig aksept ved uanmodet telefonsalg gjelder overfor forbrukere, ikke bedrifter (angrerettloven § 10).

Når bedriften likevel ikke er bundet

Selv om en avtale er inngått muntlig, finnes det flere grunner til at den kan falle bort eller bli endret:

• Svik: Er viljeserklæringen fremkalt ved svik fra den andre parten, binder den ikke den som har avgitt den (avtaleloven § 30). Sier selgeren at oppføringen er gratis eller at han bare skal «oppdatere opplysninger», og det viser seg å være en betalt annonse, er det en slik situasjon.
• Redelighet og god tro: En erklæring binder heller ikke hvis det på grunn av omstendigheter som lå klart for selgeren, ville stride mot redelighet eller god tro å gjøre den gjeldende (§ 33). Det kan gjelde når selgeren utnytter en åpenbar misforståelse.
• Urimelighet: En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres hvis det ville være urimelig eller i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende (§ 36). Det gjelder også mellom bedrifter, men terskelen er høy.
• Villedende markedsføring: Uriktig eller villedende fremstilling i næringsvirksomhet er forbudt (markedsføringsloven § 26), og handlinger i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom er forbudt etter § 25.

Hvem må bevise hva

Den som hevder at en avtale finnes, må kunne godtgjøre både at den ble inngått og hva den innebar. I en muntlig avtale kan det være vanskelig. Mange annonseselskaper tar opp samtalene, så det kan være at de kan dokumentere et ja. Be i så fall om å få se eller høre dokumentasjonen. Husk at selgerens notater og skriftlige «bekreftelser» i seg selv ikke beviser hva som ble sagt.

Har bedriften begynt å bruke annonsen eller svart på kontrollspørsmål fra selskapet, styrker det påstanden om at en avtale finnes. Vær oppmerksom på at taushet kan svekke din stilling. Mottar du en skriftlig bekreftelse eller faktura og ikke reagerer, blir det vanskeligere å hevde senere at du aldri sa ja. Reager derfor raskt.

Slik reagerer du

1. Ta vare på alt: bekreftelsen, fakturaen og e-poster. Skriv ned hva som ble sagt i samtalen mens du husker det, med dato, klokkeslett og navn på selgeren.
2. Send en skriftlig innsigelse til selskapet. Skriv at du bestrider avtalen, hva du forsto at samtalen gjaldt, og at du ber om dokumentasjon.
3. Betal ikke og skriv ikke under på noe som bekrefter avtalen mens saken er uavklart.
4. Svarer selgeren med inkassovarsel, bestrid skriftlig også da. Hva du kan gjøre om kravet likevel går til inkasso, er beskrevet i bestride inkassokrav.

Har du allerede signert en bekreftelse eller et skjema, er saken vanskeligere, men svik og urimelighet kan fortsatt gjøres gjeldende.

Hvis kravet var uten avtale

Er det ikke inngått noen avtale i det hele tatt, men bare sendt en faktura, er det et annet spørsmål. Det er behandlet i betale faktura for noe jeg ikke har bestilt.

Kort oppsummert

• En muntlig annonseavtale mellom bedrifter kan være bindende, og bedriften har ingen angrerett.
• Bedriften er ikke bundet hvis avtalen er fremkalt ved svik, eller hvis det ville stride mot redelighet og god tro å gjøre den gjeldende.
• Urimelige vilkår kan settes til side etter avtaleloven § 36.
• Den som hevder at avtalen finnes, må kunne godtgjøre den.
• Er bedriften bundet av annonseavtalen eller ikke, avgjøres av hva som faktisk ble sagt, så bestrid raskt og skriftlig.