Kan en bedrift bli straffet for noe en ansatt har gjort?

Hva foretaksstraff er og når den kan brukes

Straffeloven § 27 heter «Straff for foretak». Når et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan foretaket straffes. Dette skjer ved siden av eller i stedet for straff mot den som utførte handlingen.

Det er to vilkår. Et straffebud må være overtrådt, og den som overtrådte det, må ha handlet på vegne av foretaket. Ansatte, ledere og andre som opptrer for foretaket kan altså binde det til straff.

«Kan» er viktig også her. Loven sier at foretaket kan straffes, ikke at det må. Om det skjer, avgjøres av reglene i § 28.

Foretaket kan straffes selv om ingen person har skyld

Siste setning i § 27 sier at foretaksstraff kan ilegges selv om ingen enkeltperson har utvist skyld eller har skyldevne etter § 20. Det betyr at man ikke trenger å finne en person som har gjort noe galt. Skylden kan ligge i organiseringen: manglende rutiner, dårlig opplæring eller svak kontroll.

Det er også grunnen til at det av og til går an å straffe et foretak når det er uklart hvem som gjorde feilen. Mange ansatte har hatt en liten rolle hver, og til sammen ble det en overtredelse.

Hva retten legger vekt på etter § 28

Straffeloven § 28 lister momentene retten skal se på når den avgjør om et foretak skal straffes, og når straffen måles ut. Blant dem er

• straffens preventive virkning, lovbruddets grovhet og om noen som handlet på vegne av foretaket har utvist skyld
• om foretaket ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget lovbruddet
• om lovbruddet ble begått for å fremme foretakets interesser
• om foretaket har hatt eller kunne ha oppnådd noen fordel
• foretakets økonomiske evne
• om andre reaksjoner er ilagt, blant annet om en enkeltperson er straffet

Dette betyr at et foretak som hadde gode rutiner, og som kunne vise at den ansatte brøt dem, har bedre muligheter for å slippe. Et foretak som tjente penger på overtredelsen, har dårligere.

Eksempel: Fjordbygg AS har 30 ansatte. Dag (28), som jobber for firmaet, tømmer maling og løsemiddel ned i et sluk på en byggeplass fordi det er det enkleste. Han ble ikke bedt om det, men det finnes heller ingen instruks om hvor farlig avfall skal leveres, og ingen kontrollerer det. Firmaet sparte noen tusen kroner i avfallsgebyr. Politiet etterforsker, og både Dag og selskapet kan bli straffet. Retten vil se på at firmaet hadde svake rutiner, og at selskapet hadde en fordel av overtredelsen, og at ingen enkeltperson nødvendigvis trenger å bære hele ansvaret.

Hvem er det som betaler?

Foretak kan ilegges bot, og etter § 53 gjelder § 28 når boten måles ut mot et foretak. Boten tilfaller staten som hovedregel, og det er foretaket som betaler, ikke den ansatte. Hvilken konsekvens det har for eiere, ansatte og lønn, avhenger av situasjonen og av avtalene som finnes.

Straff mot foretaket fritar ikke den ansatte. § 28 nevner uttrykkelig at det skal tas hensyn til om en enkeltperson også er straffet. Det er altså to løp som kan gå parallelt, med hver sin vurdering.

Foretaksstraff kan ilegges ved dom, men også ved forelegg. Hvordan det går for seg, er forklart i Foretaksstraff ved forelegg – bedriften fikk bot, og hvem som betaler.

Forskjellen fra at arbeidsgiver svarer for skade

Foretaksstraff er noe annet enn erstatning. Straff handler om at samfunnet reagerer på et lovbrudd. Erstatning handler om at den som er skadet, får dekket sitt tap, og der gjelder egne regler om arbeidsgiveransvar. En bedrift kan altså både bli straffet og i tillegg måtte betale erstatning til dem som ble skadet, men de to sakene vurderes etter ulike regler og kan føres hver for seg.

Foreldelse

Foreldelsesfristen for straffansvaret til foretak beregnes ut fra strafferammen som gjelder for enkeltpersoner i det straffebudet som er overtrådt (§ 89). Hvis fristen avbrytes overfor en som handlet på vegne av foretaket, gjelder det også overfor foretaket. Hvor lang fristen er i det enkelte tilfellet, må du finne ut fra det aktuelle straffebudet.

Hva bør en bedrift gjøre?

Siden § 28 legger vekt på rutiner, opplæring og kontroll, er det klokt å ha skriftlige instrukser, opplæring og oppfølging. Det gir ingen garanti for å slippe, men det er nettopp slike tiltak retten spør etter når den vurderer om lovbruddet kunne vært forebygget.

Hvis du er ansatt og anmeldt, gjelder dine rettigheter som mistenkt uansett om bedriften også er det. Se Anmeldt til politiet – veien fra anmeldelse til saken avgjøres. Momentene finner du i straffeloven § 28, og resten av loven i straffeloven.

Kort oppsummert

• Et foretak kan straffes når et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på vegne av det (§ 27).
• Det gjelder selv om ingen enkeltperson har utvist skyld.
• Retten bruker momentene i § 28, som rutiner, fordel og økonomisk evne, til å avgjøre om foretaket skal straffes.
• Foretaksstraff ansatt: også den ansatte kan straffes, og begge deler kan skje samtidig.
• En bot mot foretaket betales av foretaket, ikke av den ansatte.