Kan barnevernet ta barnet med til lege uten at jeg samtykker?
Ja, ved mistanke om at barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep hjemme kan barnevernet ta barnet med til lege uten at du samtykker. Det er barnevernstjenestens leder som vedtar dette etter barnevernsloven § 2-2, og undersøkelsen skal være kortvarig. Vedtaket kan påklages til statsforvalteren, men klagen stopper ikke undersøkelsen automatisk. Gjelder det behandling av sykdom eller skade, er det barneverns- og helsenemnda som bestemmer.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når barnevernet kan kreve medisinsk undersøkelse uten samtykke
Regelen står i barnevernsloven § 2-2 femte ledd tredje punktum: «Dersom det er mistanke om at barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, kan barnevernstjenestens leder vedta at barnet skal bringes til sykehus eller annet sted for kortvarig medisinsk undersøkelse.»
Det er tre vilkår:
- Det må være en mistanke om mishandling eller andre alvorlige overgrep.
- Mistanken må gjelde forhold i hjemmet.
- Det er barnevernstjenestens leder som treffer vedtaket, ikke den enkelte saksbehandler.
Loven krever mistanke, ikke bevis. Typiske situasjoner er uforklarte blåmerker eller brudd, skader på steder der barn sjelden slår seg, eller at barnet forteller om slag eller overgrep. Regelen er en del av reglene om undersøkelse. Den gjelder altså når barnevernet allerede undersøker saken.
Hva en kortvarig medisinsk undersøkelse er
Formålet er å få dokumentert skader eller funn som kan si noe om hva barnet har vært utsatt for. Undersøkelsen skjer ofte på en barneavdeling eller et overgrepsmottak, der leger har erfaring med å vurdere skader på barn.
Ordet kortvarig betyr at det er tale om en undersøkelse, ikke en innleggelse eller behandling. Barnet kan ikke holdes på sykehuset lenger enn undersøkelsen tar etter denne regelen. Kravet om at undersøkelser skal være så skånsomme som mulig, gjelder også her.
Finner legen skader som tyder på vold, kan det få følger videre. Barnevernet kan vurdere om barnet er trygt hjemme, og i alvorlige tilfeller om det er grunnlag for et akuttvedtak. Politiet kan også bli varslet. Finner legen ingen tegn til vold, kan undersøkelsen tvert imot bidra til at bekymringen blir avkreftet.
Når det er nødvendig, kan barnevernstjenestens leder be politiet om bistand til å gjennomføre undersøkelsen (§ 12-10). Det skjer sjelden, men loven gir adgang til det.
Klage på vedtaket, og hvorfor undersøkelsen ofte skjer først
Vedtaket er et enkeltvedtak fra barnevernstjenesten. Det kan påklages til statsforvalteren etter § 12-9. Hvordan du klager, står i klage på barnevernet til statsforvalteren.
En klage gir ikke automatisk utsettelse. Etter forvaltningsloven § 42 kan barnevernet eller statsforvalteren bestemme at et vedtak ikke skal settes i verk før klagen er avgjort, men det er ingen plikt. Ved mistanke om overgrep vil barnevernet nesten alltid gjennomføre undersøkelsen raskt, fordi blåmerker og andre spor forsvinner.
Vedtaket skal begrunnes. Det skal gå fram hvilke faktiske opplysninger og faglige vurderinger barnevernet bygger på, og hva barnet selv mener (§ 12-5). Foreldre med foreldreansvar skal informeres om vedtaket (§ 12-2), også den forelderen barnet ikke bor hos. Unntak gjelder bare hvis informasjonen kan utsette barnet eller andre for fare eller skade.
Legens rapport fra undersøkelsen blir et dokument i saken. Du har som hovedregel rett til å lese den, men innsyn kan utsettes så lenge det kan hindre undersøkelsen.
Statsforvalteren kan likevel prøve om vedtaket var lovlig etter at undersøkelsen er gjennomført. Det kan ha betydning for hvordan saken går videre, og for hva som blir stående i barnevernets mappe.
Når barnet trenger behandling, er det nemnda som bestemmer
Regelen i § 2-2 handler om undersøkelse ved mistanke om overgrep. Den gir ikke barnevernet rett til å sørge for behandling.
Har barnet en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade, og sørger ikke foreldrene for at barnet blir undersøkt eller behandlet, er det § 3-7 som gjelder. Da er det barneverns- og helsenemnda som kan vedta at barnet skal undersøkes av lege, bringes til sykehus eller behandles. Barnevernstjenesten kan altså ikke selv bestemme at barnet skal opereres eller få medisiner mot foreldrenes vilje.
Maja og blåmerkene
Camilla er mor til Maja på fem år. En mandag ser barnehagen store blåmerker på ryggen og lårene til Maja da hun skifter etter utelek. Maja sier at «mamma sin kjæreste ble sint». Barnehagen melder fra samme dag.
Barnevernet starter en undersøkelse. Barnevernsleder vedtar at Maja skal til undersøkelse på barneavdelingen på sykehuset samme ettermiddag. Camilla blir ringt opp og sier nei. Hun vil heller ta Maja med til fastlegen om en uke, og sier at blåmerkene kommer fra en tur i lekeparken.
Barnevernet forklarer at vedtaket gjelder, og at Camilla kan klage til statsforvalteren. Camilla blir med til sykehuset. Legen dokumenterer skadene og mener mønsteret passer dårlig med fall. Camilla klager to dager senere. Statsforvalteren kommer til at vilkårene var oppfylt, fordi barnehagen hadde sett skader og hørt Majas forklaring.
Kort oppsummert
- Barnevernet kan kreve medisinsk undersøkelse uten samtykke ved mistanke om mishandling eller andre alvorlige overgrep i hjemmet. Det er barnevernstjenestens leder som vedtar det (§ 2-2).
- Undersøkelsen skal være kortvarig og gjelder ikke behandling.
- Vedtaket kan påklages til statsforvalteren, men klagen stopper ikke undersøkelsen automatisk.
- Behandling av alvorlig sykdom eller skade mot foreldrenes vilje krever vedtak fra nemnda etter § 3-7.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.