Kan barnevernet kreve at barnet går i barnehage?
Barnevernstjenesten kan ikke selv kreve at barnet går i barnehage, men barneverns- og helsenemnda kan pålegge det uten foreldrenes samtykke. Vilkåret er at barnet har et særlig behov for hjelp, og at barnehage er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg. Et pålegg om barnehage kan vedtas uten tidsbegrensning, i motsetning til de fleste andre pålegg. Barn med et slikt vedtak har rett til prioritet ved opptak.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Barnehage som frivillig hjelpetiltak
Barnehage er et av de vanligste hjelpetiltakene i barnevernet for små barn. Ofte foreslår barnevernstjenesten det fordi barnet trenger faste rutiner, språkstimulering eller andre voksne som følger med i hverdagen. Noen ganger er det for å gi en sliten forelder avlastning.
Når barnevernstjenesten tilbyr barnehage som et frivillig hjelpetiltak etter barnevernsloven § 3-1, må foreldrene samtykke. Dere kan si nei.
Når barnevernet kan gi pålegg om barnehage
Sier dere nei, kan barnevernstjenesten be barneverns- og helsenemnda (nemnda) om å pålegge barnehage. Det følger av § 3-4 første ledd bokstav b, som nevner «opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud».
Nemnda kan gi pålegget når to vilkår er oppfylt:
- Barnet har et særlig behov for hjelp på grunn av omsorgssituasjonen.
- Barnehage er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg eller beskyttelse.
Ordet «nødvendig» er viktig. Det holder ikke at barnehage ville vært fint for barnet. Nemnda må mene at barnet ikke får god nok omsorg uten. Hvis barnet for eksempel går i dagmamma eller har en besteforelder som passer det på dagtid og omsorgen der er god, kan det være vanskelig å vise at barnehage er nødvendig.
Pålegget kan rettes mot både forelderen barnet bor fast hos og en forelder som har samvær. For barnehage vil det i praksis nesten alltid gjelde den forelderen barnet bor hos.
Pålegget har ingen tidsgrense
De fleste pålegg om hjelpetiltak kan bare gjelde i inntil ett år. Barnehage er et unntak. Etter § 3-4 kan pålegg om barnehage eller annet egnet dagtilbud vedtas uten tidsbegrensning.
Det betyr ikke at pålegget gjelder for alltid uten at noen ser på det. Barnevernstjenesten skal følge med på hvordan det går, og vurdere jevnlig om tiltaket fortsatt virker og trengs (§ 8-1). Når barnet begynner på skolen, vil pålegget i praksis miste betydning.
Rett til plass og prioritet
Barn som fyller ett år innen utgangen av august, har rett til barnehageplass fra august det året det søkes, etter barnehageloven § 16. Barn som fyller år i september, oktober eller november, har rett til plass innen utgangen av den måneden de fyller ett år.
I tillegg gir barnehageloven § 18 prioritet ved opptak for barn som det er fattet vedtak om etter barnevernsloven § 3-1 eller § 3-4 første ledd bokstav b. Kommunen har ansvaret for at barn med slik prioritet får plass. Et pålegg fra nemnda, eller et frivillig hjelpetiltak, gir altså barnet en sterkere stilling i køen.
Hvem som betaler foreldrebetalingen, bør stå i vedtaket eller tiltaksplanen. Barnevernstjenesten kan dekke utgiftene som en del av tiltaket. Ellers gjelder kommunens vanlige ordninger, også for redusert foreldrebetaling.
Ewa og treåringen Kacper
Ewa er alene med sønnen Kacper på tre år. Helsestasjonen er bekymret fordi Kacper nesten ikke snakker, og fordi Ewa har vært deprimert i lang tid. De er mye inne, og Kacper ser lite andre barn.
Barnevernstjenesten tilbyr barnehageplass fem dager i uka. Ewa sier nei. Hun er redd for at barnehagen skal melde om alt som skjer hjemme, og vil heller passe Kacper selv.
Barnevernstjenesten sender begjæring til nemnda. Ewa svarer at hun har begynt hos fastlegen og at hun vil gå på åpen barnehage to formiddager i uka. Nemnda legger vekt på at Kacper har en tydelig språkforsinkelse og trenger daglig stimulering som moren ikke klarer å gi nå. Den pålegger barnehage minst fire dager i uka.
Kacper får plass i en barnehage i nærheten fordi han har prioritet. Ewa kan bringe vedtaket inn for tingretten innen én måned hvis hun er uenig.
Hva barnehagen skal gjøre
Et pålegg fra nemnda gjør ikke barnehagen til en del av barnevernet. Barnehagen skal gi barnet det samme tilbudet som andre barn, og samarbeide med foreldrene som vanlig.
Barnehagen har likevel opplysningsplikt til barnevernet etter barnehageloven § 46 hvis den blir bekymret for barnet. Den plikten gjelder alle barn, ikke bare dem med vedtak. Mange foreldre er redde for at barnehagen skal «rapportere» alt. I praksis er det barnevernstjenesten som følger opp tiltaket, mens barnehagen gjør jobben sin som barnehage.
Hvis dere er uenige
Dere har rett til å uttale dere før nemnda avgjør saken, og dere kan be om å forklare dere i et møte. Er dere uenige i vedtaket, kan dere bringe det inn for tingretten etter § 14-25. Fristen er én måned fra dere fikk melding om vedtaket.
Det kan ofte lønne seg å foreslå et alternativ før saken kommer så langt. Kanskje er det antall dager eller tidspunktet for oppstart dere er uenige i, ikke barnehage som sådan. Tiltaket skal ikke være mer inngripende enn nødvendig (§ 1-5).
Kort oppsummert
- Barnevernstjenesten kan ikke selv kreve barnehage, men nemnda kan gi pålegg om barnehage uten foreldrenes samtykke.
- Vilkåret er at barnet har et særlig behov for hjelp, og at barnehage er nødvendig for tilfredsstillende omsorg.
- Et pålegg om barnehage kan vedtas uten tidsbegrensning, mens andre pålegg gjelder i inntil ett år.
- Barn med vedtak om barnehage fra barnevernet har rett til prioritet ved opptak.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.