§ 46. Opplysningsplikt til barnevernet i barnehagen
- Alle som arbeider etter barnehageloven, skal være oppmerksomme på tegn til at et barn trenger barnevernet.
- Ved gode holdepunkter for alvorlig svikt skal de melde fra til barnevernstjenesten uten unødig opphold.
- Taushetsplikten er ikke til hinder, og opplysninger må gis når barnevernet pålegger det.
§ 46. Opplysningsplikt til barnevernet
- når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt,
- når det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling,
- når det er grunn til å tro at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring,
- når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel.
Paragraf 46 gjelder alle som gjør tjeneste eller arbeid etter barnehageloven, ikke bare pedagogene. Første ledd krever at de er oppmerksomme på tegn til at barnevernet bør komme inn i en sak. Andre ledd går lenger. Da har den enkelte plikt til å melde fra til barnevernstjenesten uten unødig opphold, og taushetsplikten er ikke til hinder.
Loven nevner blant annet mishandling og fare for menneskehandel som grunner til å melde. Listen er lengre og dekker flere alvorlige situasjoner, blant annet knyttet til barns helse og til barn med særlige behov. Terskelen for å melde er dermed «grunn til å tro», ikke sikker viten.
Tredje ledd knytter paragrafen til en annen lov. Den som utfører arbeid etter barnehageloven må gi opplysninger når barnevernet pålegger det, i tråd med barnevernsloven § 13-4. Etter den bestemmelsen kan organer som gjennomfører barnevernsloven pålegge offentlige myndigheter å gi taushetsbelagte opplysninger når det er nødvendig i saker som for eksempel gjelder omsorgsovertakelse. Opplysningene skal så langt det er mulig hentes inn i samarbeid med den saken gjelder.
Paragrafen skal ses sammen med § 45, som handler om opplysninger til sosialtjenesten og helse- og omsorgstjenesten, og med § 44 om taushetsplikt. Forskjellen er at § 46 uttrykkelig setter taushetsplikten til side når barnevernet skal varsles. I § 45 gis opplysninger bare så langt taushetsplikten tillater det.
Eksempel: En ansatt får sterke holdepunkter for at et barn blir mishandlet hjemme. Den ansatte skal da melde fra til barnevernstjenesten uten å vente, selv om opplysningene er taushetsbelagte.