Kan barnets arv brukes til å betale for fritidsaktiviteter og klær?

Foreldrenes forsørgelsesplikt kommer først

Den som har foreldreansvar for et barn, skal sørge for at barnet har klær, mat, bolig og skolegang. Barnelova § 66 sier at foreldrene skal bære utgiftene til forsyting og utdanning etter evne og givnad og etter sine økonomiske kår, når barnet selv ikke har midler til det. Innbyrdes har begge foreldre plikt til å skyte til det som trengs etter evne.

Det er ordlyden «når barnet selv ikke har midler» som skaper spørsmålet i denne saken. Har barnet arvet penger, har det midler. Likevel er arven ikke bestemt til å erstatte foreldrenes ansvar for det daglige. Vergemålsloven legger opp til at vergen skal ivareta barnets interesser (§ 31), og barnets formue er ment å stå til barnets bruk. Barnets arv skal ikke spare foreldrene for utgifter de ellers ville hatt til barnets underhold.

Praktisk betyr det at vinterjakke, skotøy og vanlig treningsavgift i fotballklubben er utgifter foreldrene bør ta selv, så lenge familiens økonomi tåler det. Arven er mest aktuell for utgifter som går ut over det vanlige, eller når foreldrene ikke har økonomi til å dekke det barnet trenger.

Skille mellom renter og selve arven

Vergemålsloven § 37 gir en klar rettesnor. Vergen dekker utgiftene til den som er under vergemål med de inntektene vedkommende har. Strekker inntektene ikke til, kan kapitalen brukes helt eller delvis, men det krever samtykke fra statsforvalteren. Statsforvalteren kan også sette et tak for hva vergen kan bruke.

For barnets arv blir bildet slik:

• Renter og avkastning av arven kan brukes til barnets utgifter.
• Selve arven, altså kapitalen, kan bare brukes med samtykke fra statsforvalteren.
• Ligger pengene hos statsforvalteren, skjer uttak etter søknad dit.

Statsforvalteren forvalter finansielle eiendeler som overstiger en grense fastsatt i forskrift (vergemålsloven §§ 48 og 49). Ligger arven under grensen, forvalter foreldrene som verger pengene selv, og pengene skal stå på en konto i barnets navn. Bruken skal likevel være til barnets beste, og vergen har regnskapsplikt så langt forskriften krever det (§ 35).

Hva regnes som utgifter barnet selv bør dekke?

Loven lister ikke opp hvilke utgifter som er greie og hvilke som ikke er det. Utgangspunktet er forholdet mellom foreldrenes forsørgelsesplikt og barnets behov. Noen eksempler på hva som lettere lar seg forsvare:

• et musikkinstrument eller utstyr til en idrett barnet driver seriøst, når foreldrene ikke har økonomi til det og anskaffelsen holder verdi i flere år
• skolereise, utveksling eller kurs som er en del av barnets utdanning, utover det foreldrene må dekke
• en tannregulering eller et hjelpemiddel foreldrene ikke får dekket andre steder

Det som ligger nær foreldrenes alminnelige plikt, er vanskeligere å begrunne ut fra arven: skoleklær, lekser og hverdagsmat, vanlige treningsavgifter og fritidsklubb. Er foreldrenes inntekt lav, kan situasjonen være annerledes, og da bør bruken avklares med statsforvalteren før pengene tas ut.

Hvis barnet har egne penger å rå over

Et barn kan ha penger det selv bestemmer over, uten at det er arven. En mindreårig råder selv over midler som er tjent ved eget arbeid etter fylte 15 år, eller som vergen eller andre har latt barnet få til egen rådighet, samt normal avkastning av slike midler (vergemålsloven § 12). Ordningen gir likevel ikke adgang til disposisjoner som krever samtykke fra statsforvalteren.

Arv er ikke automatisk «egen rådighet». Pengene tilhører barnet, men det er vergen som forvalter dem. Vil foreldrene gi barnet frihet til å bruke deler av et beløp selv, for eksempel en ungdom på 16 som skal kjøpe seg treningsutstyr, kan det gjøres ved at vergen lar den unge få midler til egen rådighet. Er den mindreårige fylt 15, kreves samtykke fra statsforvalteren for å ta rådigheten tilbake igjen (§ 12 tredje ledd).

Slik gjør du det i praksis

Foreldre bør holde barnets penger tydelig adskilt fra familiens egne. Utgifter som skal dekkes av barnets midler, bør dokumenteres med kvittering og en kort forklaring på hva barnet fikk ut av dem. Det gjør søknader enklere, og det er nyttig om barnet senere spør hva som skjedde med arven.

Er du i tvil om en utgift hører hjemme under foreldrenes plikt eller kan tas fra arven, kan vergen rådføre seg med statsforvalteren. Loven sier at vergen bør rådføre seg med statsforvalteren ved tvil og ved avgjørelser av særlig betydning (§ 47). Er arven plassert hos statsforvalteren, er det uansett der uttaket må avklares. Om de større rammene rundt barn og arv kan du lese mer under hvem som bestemmer over barnets arv.

Kort oppsummert

• Barnets arv og fritidsaktiviteter og klær: foreldrene dekker i hovedsak vanlige utgifter selv, etter barnelova § 66.
• Renter og avkastning av arven kan brukes til barnets utgifter.
• Selve kapitalen kan bare brukes med samtykke fra statsforvalteren.
• Uvanlige utgifter som instrument, kurs eller hjelpemidler er lettere å begrunne ut fra arven enn hverdagsklær.
• Behold kvitteringer og hold barnets penger adskilt fra familiens.