Kan barnet selv be om å få bo et annet sted enn hjemme?

Barnet har rett til å uttale seg til barnevernet

Barnevernsloven § 1-4 sier at barn har rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres om samtalen på forhånd. Barnet skal få tilpasset informasjon og bli lyttet til, og meningen skal vektlegges etter alder og modenhet. Barnet kan også ha med en person det har særlig tillit til i møter.

Det betyr at et barn på 12 kan ringe eller sende melding til barnevernstjenesten og si at det vil flytte. Foreldrene trenger ikke å vite det først. Når barnevernstjenesten får en melding, skal den gjennomgå den senest innen en uke og vurdere om den skal følges opp med en undersøkelse eller trenger umiddelbar oppfølging (§ 2-1). Det er kommunen der barnet oppholder seg, som har ansvaret (§ 15-4).

Barnet kan ikke selv bestemme flytting

Å ønske seg bort betyr ikke at barnet får det. Barnevernstjenesten skal vurdere om barnet har et særlig behov for hjelp på grunn av omsorgssituasjonen. Er det tilfelle, skal den tilby og iverksette hjelpetiltak for barnet og foreldrene (§ 3-1). Hjelpetiltakene kan være samtaler, støtte i hjemmet, avlastning og lignende, ikke nødvendigvis flytting.

Flytting kommer inn først når hjelp i hjemmet ikke er nok. Etter § 3-2 kan barnevernstjenesten tilby fosterhjem eller institusjon som hjelpetiltak når vilkårene i § 3-1 er oppfylt og barnets behov ikke kan ivaretas på annen måte. Dette er frivillig. Loven sier ikke at et barn under 15 år kan samtykke alene, og hovedregelen er at de som har foreldreansvaret, må være med på det. Les mer i samtykke til frivillig plassering.

Hva ungdom over 15 år kan bestemme selv

Aldersgrensen på 15 år gir ungdom mer å si. Barn som har fylt 15 år, er part i saken sin (§ 12-3). Barnevernstjenesten kan heller ikke opprettholde hjelpetiltak i en akuttsituasjon dersom ungdom over 15 år motsetter seg tiltaket (§ 4-1).

For opphold i barnevernsinstitusjon etter samtykke gjelder § 6-1. Et barn som utsetter sin utvikling for alvorlig fare, kan få opphold i institusjon dersom barnet og de som har foreldreansvar samtykker. Har barnet fylt 15 år, er barnets eget samtykke tilstrekkelig. Samtykket skal være skriftlig. Barnet skal også få vite at det kan trekke samtykket, men institusjonen kan sette som vilkår at barnet kan holdes tilbake i inntil tre uker etter innflytting. Ungdom over 15 har også egne regler om hjelp i saken, se 15-åringens egen prosessfullmektig.

Når foreldrene sier nei

Hvis foreldrene ikke samtykker til fosterhjem eller institusjon, kan barnevernstjenesten ikke flytte barnet bare fordi barnet ber om det. Da kan saken bare gå videre ved at kommunen sender begjæring til nemnda. Nemnda kan bare ta i bruk tvang når lovens vilkår er oppfylt. En omsorgsovertakelse krever for eksempel at mindre inngripende tiltak ikke kan skape tilfredsstillende forhold for barnet, og at det er alvorlige mangler ved omsorgen, mishandling eller overgrep, eller overveiende sannsynlig alvorlig skade (§ 5-1). Er barnet uten omsorg akutt, kan barnevernstjenesten straks sette inn nødvendige hjelpetiltak (§ 4-1). Ved fare for at barnet blir vesentlig skadelidende, kan akuttvedtak om omsorgsovertakelse treffes (§ 4-2). Les mer om vilkårene i omsorgsovertakelse og bevis i nemnda.

Konflikter, krangling og at barnet ikke trives, er altså ikke i seg selv nok til å flytte barnet mot foreldrenes vilje. Barnevernet skal også velge det minst inngripende tiltaket (§ 1-5).

Kort oppsummert

• Barnet kan selv be barnevernet om hjelp og om å få bo et annet sted, uten at foreldrene må vite det på forhånd.
• Barnevernstjenesten må vurdere henvendelsen og går gjennom meldinger innen en uke.
• Fosterhjem som hjelpetiltak er frivillig, og hovedregelen er at de som har foreldreansvaret, må samtykke.
• Fra 15 år kan barnet selv samtykke til opphold i barnevernsinstitusjon, men bare når barnet utsetter sin utvikling for alvorlig fare.
• Flytting mot foreldrenes vilje krever vedtak fra nemnda, og et ønske om å flytte er ikke nok til det.