På denne siden
På denne siden
Familie og samliv

Kan barn i fosterhjem selv melde seg ut av et trossamfunn?

5 min lesetid|barnevernsloven
Kort svarJA

Ja, fra og med 15 år kan barnet selv melde seg inn i eller ut av et tros- og livssynssamfunn, også om det bor i fosterhjem. Trossamfunnsloven § 2 gjelder alle barn likt. For barn under 15 år er det foreldrene som beslutter, ikke fosterforeldrene eller barnevernet, så lenge de har foreldreansvaret.

Bygger på§ 5-4§ 1-4§ 5-8§ 5-3barnevernsloven
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Aldersgrensen på 15 år

Trossamfunnsloven sier at personer som har fylt 15 år, selv kan melde seg inn i eller ut av tros- og livssynssamfunn. De som har foreldreansvaret for et barn under 15 år, kan melde barnet inn i eller ut av slike samfunn (trossamfunnsloven § 2).

Loven har ikke noe unntak for barn som bor i fosterhjem eller på institusjon. Et fosterbarn på 15 år har derfor samme rett som andre 15-åringer. Det er ikke nødvendig å få samtykke fra foreldre, fosterforeldre eller barnevernet.

Utmelding skal alltid kunne skje skriftlig. Trossamfunnene bestemmer selv vilkår og fremgangsmåte for innmelding. Vil barnet melde seg ut, kan det derfor sende en skriftlig melding til samfunnet.

Hvem avgjør for barn under 15 år

For fosterbarn under 15 må du se på hvordan ansvaret er fordelt etter omsorgsovertakelsen. Barnevernstjenesten har omsorgsansvaret, og fosterforeldrene utøver omsorgen på vegne av barnevernstjenesten. Men foreldrenes foreldreansvar er begrenset til barnets grunnleggende personlige forhold, og lovteksten nevner uttrykkelig «inn- og utmelding i tros- og livssynssamfunn» (barnevernsloven § 5-4).

Det betyr at biologiske foreldre, som fortsatt har foreldreansvaret, er de som kan melde et barn under 15 år inn eller ut. Verken fosterforeldrene eller barnevernet kan gjøre det på barnets vegne i det vanlige tilfellet.

Er foreldreansvaret fratatt, ligger beslutningen hos barnets verge i stedet. Hvordan vergen oppnevnes, står i barnevernsloven § 5-8.

Hva som gjelder for dåp, konfirmasjon og religiøs praksis

Retten til å melde seg ut er ikke det samme som retten til å velge hvilken religiøs praksis barnet møter i hverdagen. Et barn under 15 som bor hos fosterforeldre med en annen tro enn foreldrenes, vil kunne møte bordbønn, kirkebesøk eller høytidsfeiring. Barnevernsloven har en regel om at barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn skal tillegges vekt ved valg av tiltak etter en omsorgsovertakelse (§ 5-3). Det er en grunn til at barnevernet ved valg av fosterhjem ser på hvilken bakgrunn barnet har.

Vektlegging er ikke en garanti for et bestemt resultat, men det er et hensyn nemnda og barnevernet må ta med i vurderingen. Foreldre som mener at barnets tro eller kultur ikke ivaretas i fosterhjemmet, kan ta det opp med barnevernstjenesten og be om at det blir hensyntatt i omsorgsplanen eller i samværsordningen.

Hvis barnet og foreldrene er uenige

For et barn på 15 eller eldre er saken enkel: barnets valg gjelder. Foreldrene kan ikke melde barnet inn igjen, og et trossamfunn bør ikke akseptere en innmelding av en 15-åring mot hans eller hennes vilje.

For et barn under 15 kan uenigheten ikke løses ved at fosterforeldre eller barnevernet griper inn. Foreldrene har rett til å bestemme, men barnets syn skal høres. Hvis barnet har en sterk mening, kan barnevernet snakke med foreldrene om hvordan barnets ønsker kan tas hensyn til. Noen ganger er det rimelig at foreldrene lar barnet bestemme selv før fylte 15, selv om loven ikke krever det.

Barnets rett til å medvirke

Selv om et barn under 15 ikke kan melde seg ut, har det rett til å medvirke. Trossamfunnsloven § 3 sier at et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som gjelder barnets utøvelse av tro eller livssyn.

I fosterhjem betyr dette at barnet skal bli lyttet til om det for eksempel ikke ønsker å delta på religiøse aktiviteter eller ønsker å gå på dåpsopplæring. Også barnevernsloven har en egen medvirkningsregel (§ 1-4), som gir barnet rett til å uttale seg og få meningen sin vektlagt etter alder og modenhet.

Vektlegging er ikke det samme som å bestemme. Før 15 år er det foreldrene som avgjør medlemskapet.

Hvordan melder man seg ut i praksis?

Utmelding sendes skriftlig til trossamfunnet. Barnet bør få hjelp av en voksen hvis det er usikkert på hvordan, og en saksbehandler i barnevernet, en kontaktperson eller en fosterforelder kan hjelpe med å skrive meldingen.

Fosterforeldre bør ikke legge press på barnet, verken for å bli eller for å melde seg ut. Loven gir ikke fosterforeldrene noen rolle i selve beslutningen for barn over 15.

Det kan være en fordel å føre samtalen med barnevernet og med fosterforeldrene åpent, for eksempel hvis foreldrene og barnet har ulike syn.

Eksempel

Ahmed på 15

Ahmed er 15 år og har bodd hos fosterforeldrene Kristin og Per i to år. Faren hans meldte ham inn i et trossamfunn som liten, men Ahmed har ikke deltatt på mange år og ønsker å melde seg ut. Han sier det til kontaktpersonen sin i barnevernet, som forklarer at han fra han fylte 15 selv kan bestemme dette.

Ahmed skriver en melding til trossamfunnet og får hjelp av Kristin til å sende den. Faren blir ikke spurt og trenger ikke samtykke. Hadde Ahmed vært 14, måtte det være faren, som har foreldreansvaret, som meldte ham ut. Barnevernet og fosterforeldrene kunne da bare lytte til Ahmed og snakke med faren om hva Ahmed ønsker.

Kort oppsummert

  • Barn som har fylt 15 år, kan selv melde seg inn i eller ut av tros- og livssynssamfunn, også når de bor i fosterhjem.
  • For barn under 15 er det de som har foreldreansvaret som bestemmer, og foreldrenes rett til dette består etter en omsorgsovertakelse.
  • Fosterforeldre og barnevernet kan ikke melde et barn under 15 år ut på egen hånd, men barnet har rett til å medvirke.
  • Utmelding skal alltid kunne skje skriftlig.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak