Blir et barn født i Norge av utenlandske foreldre norsk?

Barn født i Norge og statsborgerskap: foreldrene bestemmer

Norge følger det som kalles avstamningsprinsippet. Statsborgerskapet går i arv fra foreldrene, og fødestedet spiller ingen rolle. Statsborgerloven § 4 sier at et barn blir norsk ved fødselen hvis faren eller moren er norsk statsborger og foreldreskapet følger av barnelova. Er ingen av foreldrene norske, gir fødselen ikke norsk statsborgerskap, selv om barnet er født på et norsk sykehus og aldri har vært utenfor landet.

Noen land gir statsborgerskap til alle som fødes der. Det er en vanlig misforståelse at Norge gjør det samme.

Hvilket statsborgerskap barnet får i stedet, bestemmes av lovene i foreldrenes hjemland. Mange land gir barnet statsborgerskap etter mor eller far uansett hvor barnet er født, men reglene og kravene til registrering varierer. Foreldrene bør derfor kontakte ambassaden eller konsulatet til sitt land tidlig.

Er bare den ene forelderen utenlandsk og den andre norsk, blir barnet norsk ved fødselen.

Unntaket for hittebarn

Loven har ett unntak fra hovedregelen. Et hittebarn (et barn som er funnet og har ukjente foreldre) som blir funnet i Norge, er norsk statsborger inntil noe annet blir kjent. Regelen er for de svært sjeldne tilfellene der ingen vet hvem foreldrene er. Viser det seg senere at grunnlaget for et statsborgerskap etter § 4 ikke var til stede, sier § 6 at barnet som hovedregel skal anses for aldri å ha vært norsk, men ikke hvis barnet dermed blir statsløst eller avgjørelsen kommer etter fylte 18 år. Det gjelder likevel ikke hvis barnet da blir statsløst, eller hvis det har fylt 18 år når feilen blir kjent.

Barnet trenger oppholdstillatelse først

Siden barnet ikke er norsk, må det ha sitt eget grunnlag for å bo i Norge. Foreldrene må søke oppholdstillatelse for barnet, eller registrere det etter EØS-reglene hvis de selv har oppholdsrett som EØS-borgere. UDI ber om at det gjøres så snart som mulig etter fødselen. Det er et eget spørsmål om barnet får tillatelse automatisk. Les om det i artikkelen om nyfødte og oppholdstillatelse som er lenket nederst.

Oppholdstillatelsen er også det som senere gir barnet botid mot statsborgerskap.

Veiene til norsk statsborgerskap for barnet

Den vanligste veien er gjennom foreldrene. Etter statsborgerloven § 17 kan barn under 18 år få norsk statsborgerskap når en forelder blir norsk etter søknad eller allerede er det. Barn under to år har ikke noe krav om botid, men må ha søkt om eller ha fått oppholdstillatelse før UDI treffer vedtak. Barn over to år må ha bodd i Norge de siste to årene med tillatelser på minst ett år.

UDI opplyser i tillegg at et barn under ett år kan søke permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap samtidig, uten å ha hatt oppholdstillatelser først, hvis foreldrene har permanent oppholdstillatelse eller oppfyller vilkårene for den.

Er ingen av foreldrene på vei til å bli norske, kan barnet søke på egen hånd når det har fylt tolv år. Da må det blant annet oppfylle vilkårene for permanent oppholdstillatelse og botidskravet som gjelder for barnet. Foreldrene sender søknaden, og barnet må samtykke.

Blir barnet norsk, kan det beholde statsborgerskapet fra foreldrenes land hvis det landet tillater det. Norge har tillatt dobbelt statsborgerskap siden 2020. To pass kan gi egne spørsmål når foreldrene er uenige, se barn med to statsborgerskap.

Barn som blir født statsløse i Norge

Noen barn får ikke statsborgerskap i noe land, for eksempel fordi foreldrene selv er statsløse, eller fordi hjemlandet ikke gir statsborgerskap til barn født i utlandet. For dem har UDI egne krav. Ifølge UDI kan et statsløst barn under 18 år som er født i Norge, søke norsk statsborgerskap hvis det har bodd sammenhengende i Norge de siste tre årene. Det kan også søke før det har fylt ett år hvis foreldrene har eller oppfyller vilkårene for permanent oppholdstillatelse, eller har vært registrert her som EØS-borgere i tre år. Barnet kan ha vært utenfor Norge i til sammen høyst sju måneder i løpet av de tre årene.

Barn som selv har valgt å være statsløse eller enkelt kan få et annet statsborgerskap, faller utenfor statsløsereglene i loven.

Kort oppsummert

• Barn født i Norge får ikke statsborgerskap av fødestedet; statsborgerskapet følger foreldrene.
• Barnet blir norsk ved fødselen bare hvis mor eller far er norsk, eller hvis det er et hittebarn.
• Barnet trenger oppholdstillatelse, og foreldrene bør søke tidlig.
• Når en forelder blir norsk, kan barnet få statsborgerskap; under to år uten krav om botid.
• Statsløse barn født i Norge kan ifølge UDI søke etter tre års sammenhengende botid.