Får et barn født i Norge automatisk oppholdstillatelse?
Nei, et barn født i Norge får ikke automatisk oppholdstillatelse eller norsk statsborgerskap fordi det er født her. Er begge foreldrene borgere av land utenfor EØS, må de søke om oppholdstillatelse for barnet så snart som mulig etter fødselen. Er mor eller far norsk statsborger, blir barnet norsk ved fødselen og trenger ingen tillatelse. Har en av foreldrene EØS-statsborgerskap, gjelder EØS-reglene i stedet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Norge gir ikke statsborgerskap etter fødested
Noen land gir statsborgerskap til alle som blir født der. Norge gjør ikke det. Norsk statsborgerskap ved fødsel bygger på foreldrene. Etter statsborgerloven § 4 blir et barn norsk statsborger ved fødselen hvis moren eller faren er norsk statsborger, og foreldreskapet følger av barneloven. Les loven i sin helhet på statsborgerloven.
Hvor barnet er født, har ingen betydning for dette. Et barn av en norsk far er norsk enten det blir født i Oslo eller i Lima. Et barn av to indiske foreldre er ikke norsk selv om det blir født på Ullevål.
Når begge foreldrene er utenlandske, får barnet som regel statsborgerskapet til foreldrene etter reglene i deres hjemland. Hvordan det gjøres, må avklares med hjemlandets ambassade.
Barn født i Norge: oppholdstillatelse må søkes
Et barn uten norsk eller nordisk statsborgerskap trenger egen oppholdstillatelse for å bo i Norge, akkurat som foreldrene. Det gjelder også et nyfødt barn. Tillatelsen kommer ikke av seg selv sammen med foreldrenes tillatelse, og den blir ikke laget automatisk når fødselen meldes.
UDI skriver at foreldrene må søke så snart som mulig etter fødselen. Hvilken tillatelse barnet skal ha, avhenger av hvilken tillatelse moren og faren har. Barnet kan for eksempel få
- permanent oppholdstillatelse, hvis foreldrene har permanent tillatelse og søker før barnet fyller ett år,
- familieinnvandring etter utlendingsloven § 42, hvis en av foreldrene har en tillatelse som gir grunnlag for det,
- beskyttelse, hvis foreldrene har fått asyl, eller
- en tillatelse knyttet til foreldrenes tillatelse som student eller arbeidstaker.
Hvorfor det haster
Flere fordeler henger sammen med at det søkes før barnet er ett år. For familieinnvandring gjelder ikke inntektskravet når barnet er født i Norge og søknaden leveres innen ett år. For permanent opphold må søknaden for barnet være levert før barnet fyller ett år, og foreldrene må ha permanent tillatelse eller norsk statsborgerskap innen da, eller ha levert søknad om det.
Venter foreldrene for lenge, blir barnet behandlet etter de vanlige reglene. Da kan inntektskravet gjelde, og barnet må vente på permanent opphold på samme måte som andre.
Når en av foreldrene er norsk eller EØS-borger
Er en av foreldrene norsk statsborger, skal barnet ikke ha oppholdstillatelse. Barnet er norsk og registreres i Folkeregisteret. Foreldreskapet må være fastsatt etter barneloven. Er foreldrene ikke gift, betyr det at farskapet må være erklært eller fastsatt.
Er en av foreldrene borger av et annet EØS-land, skal det ikke søkes om oppholdstillatelse. UDI skriver at barnet i stedet registreres som EØS-borger hos politiet, eller får oppholdskort som familiemedlem, avhengig av barnets eget statsborgerskap. Etter EØS-reglene er det ingen ettårsfrist for å registrere barnet, men UDI anbefaler å gjøre det så snart barnet har fått pass.
Barn født på asylmottak
Bor familien på asylmottak, er fremgangsmåten litt annerledes. Foreldrene gir fødselsbekreftelsen fra sykehuset til de ansatte på mottaket. Mottaket sender den videre til UDI, som registrerer en søknad for barnet. Hvilket utfall barnet får, avhenger av utfallet i foreldrenes egen sak. Får foreldrene beskyttelse, kan barnet få det samme. Får foreldrene avslag, har heller ikke barnet noe grunnlag for opphold på grunn av fødselen alene.
Vern mot utvisning for barn født her
Selv om barnet ikke får tillatelse automatisk, gir fødsel i Norge et visst vern. Etter utlendingsloven § 69 kan en utlending som er født i Norge og som senere uten avbrudd har hatt fast bopel her, ikke utvises. Vernet gjelder bare så lenge personen har bodd fast i Norge hele tiden. Det er ikke det samme som en oppholdstillatelse, og det erstatter ikke søknaden.
Statsborgerskap senere
Et barn som har bodd i Norge med tillatelse, kan senere søke norsk statsborgerskap. Statsborgerskap for barn som ikke er norske fra fødselen, må som hovedregel søkes om, og kravene til botid er andre for barn enn for voksne. Barnet blir ikke norsk av å ha bodd her lenge.
Priya og Arjun
Priya og Arjun kom fra India og har begge tillatelse som faglærte i Bergen. Datteren Anika blir født på Haukeland i september 2026. Ingen av foreldrene er norske, så Anika blir ikke norsk statsborger. Hvilket statsborgerskap hun får, avgjøres av indisk lov.
Foreldrene tror først at Anika er dekket av deres tillatelser. Det er hun ikke. De søker om familieinnvandring for henne i november, to måneder etter fødselen. Fordi søknaden kommer inn før Anika er ett år, gjelder ikke inntektskravet. De bestiller også pass til Anika ved den indiske ambassaden, fordi hun trenger pass for å reise ut av Norge og for å dokumentere identiteten sin i søknaden.
Hadde Arjun vært norsk statsborger, hadde Anika blitt norsk ved fødselen, og ingen søknad hadde vært nødvendig.
Kort oppsummert
- Barn født i Norge får ikke automatisk oppholdstillatelse eller norsk statsborgerskap.
- Barnet blir norsk ved fødselen bare hvis mor eller far er norsk statsborger.
- Når foreldrene er fra land utenfor EØS, må de søke oppholdstillatelse for barnet så snart som mulig.
- Søknad før barnet er ett år gir fordeler, blant annet unntak fra inntektskravet og mulighet for permanent opphold.
- Er en av foreldrene EØS-borger, gjelder registrering etter EØS-reglene i stedet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.