Norsk statsborgerskap: vilkårene for å søke

Kravene for norsk statsborgerskap i statsborgerloven § 7

Statsborgerloven § 7 sier at «enhver har etter søknad rett til norsk statsborgerskap» når vilkårene er oppfylt. Det er altså en rettighet, ikke en gave staten kan gi eller la være å gi etter skjønn. Fyller du kravene, skal du få ja.

Vilkårene er sju, og de står i bokstav a til g:

• a: klarlagt identitet
• b: fylt tolv år
• c: er og vil forbli bosatt i Norge
• d: fyller vilkårene for permanent oppholdstillatelse i utlendingsloven § 62
• e: åtte års opphold de siste elleve årene, med tillatelser av minst ett års varighet
• f: norsk muntlig og bestått statsborgerprøve etter § 8
• g: ingen straff eller særreaksjon som fortsatt gir ventetid

Vilkårene skal være oppfylt på vedtakstidspunktet, altså den dagen Utlendingsdirektoratet (UDI) behandler søknaden. Det er ikke nok at alt var i orden da du sendte den. Unntaket er alderen for prøvekravet, som regnes fra søknadstidspunktet.

Selv om alle vilkårene er oppfylt, har du ikke rett til statsborgerskap hvis grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn taler mot. Det gjelder svært få saker.

Klarlagt identitet

Statsborgerskap gis til en bestemt person, og UDI må vite hvem det er. Det betyr at navn, fødselsdato og statsborgerskap må være dokumentert. Som hovedregel må du legge frem et gyldig pass.

Identitetskravet er det vilkåret som oftest stopper søkere som har kommet som flyktninger eller asylsøkere. Mange har ikke pass, eller har pass fra et land der norske myndigheter ikke stoler på dokumentene. Kravet kan være vanskelig, men det betyr ikke alltid nei. Hvilke dokumenter som godtas, og hva som skjer når pass ikke kan skaffes, står i statsborgerforskriften og UDIs praksis.

Bosatt i Norge og vilkårene for permanent opphold

Du må bo fast i Norge både når du søker, og når UDI behandler saken, og du må ha tenkt å bli. Flytter du ut mens søknaden ligger hos UDI, får du avslag.

Du må også fylle vilkårene for permanent oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 62. Du trenger ikke ha søkt eller fått permanent tillatelse, men du må oppfylle vilkårene for den. Det betyr blant annet at du som hovedregel har vært selvforsørget i tolv måneder, med egen inntekt på minst 2,5 G (grunnbeløpet i folketrygden), og at du ikke har vært for lenge utenfor Norge.

Har du ikke permanent tillatelse, må du ha en gyldig midlertidig tillatelse, eller ha søkt fornyelse i tide, hele tiden mens saken behandles. Går tillatelsen ut uten at du har søkt ny, blir søknaden om statsborgerskap avslått.

Botid: åtte av de siste elleve årene

Hovedregelen er åtte års opphold i Norge i løpet av de siste elleve årene. Oppholdet må være på tillatelser med minst ett års varighet. Tid du har ventet på svar på en søknad som endte med tillatelse, regnes med.

Noen grupper har kortere krav:

• seks av de siste ti årene for søkere med inntekt på minst tre ganger gjennomsnittlig grunnbeløp (§ 10)
• sju av de siste ti årene for anerkjente flyktninger (§ 16 a)
• fem av de siste sju årene for søkere som kom til Norge før de fylte 18 (§ 11)
• fem av de siste ti årene for den som er gift, registrert partner eller samboer med en norsk borger, når oppholdstid og tid i ekteskapet til sammen er minst sju år (§ 12)

Nordiske borgere trenger bare to års opphold, og tidligere norske borgere også to år. Statsløse som er over 18, må ha bodd her de siste tre årene. For EØS-borgere gjelder egne regler om oppholdsrett.

Utenlandsopphold påvirker botiden. Er du ute mer enn to måneder i et kalenderår, trekker UDI fra hele tiden du var ute det året, ikke bare det som går over to måneder. Tid uten gyldig tillatelse og ulovlig opphold teller ikke.

Norskprøve B1 og statsborgerprøven

Etter § 8 må søkere mellom 18 og 67 år ha minst nivå B1 på muntlig prøve i norsk. Kravet ble skjerpet fra A2 til B1 fra 1. oktober 2022. Du må også ha bestått statsborgerprøven, som tester kunnskap om norsk samfunn og er på norsk. UDI godtar også bestått prøve i samfunnskunnskap på norsk.

Hvem som har fritak, står i forskriften. Det kan for eksempel gjelde personer med dokumentert sykdom eller funksjonsnedsettelse, og personer som kan dokumentere norskkunnskapene sine på andre måter.

Prøvekravet for statsborgerskap er strengere enn for permanent opphold, der kravet er A2. Har du bestått B1, har du også oppfylt kravet for permanent tillatelse. Statsborgerprøven alene oppfyller derimot ikke kravet til samfunnskunnskap for permanent opphold. Søker du statsborgerskap uten permanent tillatelse, må du ha begge deler på plass.

Straff gir ventetid

Etter § 9 har den som er ilagt straff eller strafferettslig særreaksjon, ikke rett til statsborgerskap før det har gått en viss tid. Det kalles karenstid. Lengden står i forskrift og avhenger av reaksjonen. Den regnes fra dommen ble endelig, eller fra du vedtok et forelegg. Straffen må også være gjennomført og eventuell prøvetid utholdt.

Ikke alle bøter teller. UDI skriver at bøter med subsidiær fengselsstraff (fengsel som sones hvis boten ikke betales) på under ti dager ikke gir karenstid for statsborgerskap. Vanlige fartsbøter gitt som forenklet forelegg gir heller ikke ventetid. Mer om dette finner du i Fikk en bot som utlending – påvirker det søknaden om statsborgerskap?

Karenstiden for statsborgerskap og tilleggstiden for permanent opphold regnes ulikt. Begge må være utløpt før du kan bli norsk. Er du siktet for noe, viser politiattesten det. Søknaden må ha uttømmende politiattest hvis du er 15 år eller eldre.

Søknad, gebyr og dobbelt statsborgerskap

Du søker digitalt hos UDI, betaler gebyr og møter hos politiet med pass og dokumenter. Politiattesten kan ikke være eldre enn tre måneder når du møter, så vent med å bestille den til du har fått time.

Siden 1. januar 2020 trenger du ikke si fra deg det gamle statsborgerskapet for å bli norsk. Om du får beholde det, avhenger av lovene i det andre landet. Noen land tar statsborgerskapet fra borgere som blir norske.

Kravet om at du må være minst tolv år, gjelder den som søker selv. Barn under tolv kan få statsborgerskap sammen med foreldrene, og egne regler gjelder for barn av norske borgere.

Etter § 19 kan UDI gjøre unntak fra vilkårene når det foreligger «særlig sterke grunner». Det brukes sjelden. Regjeringen kom i juni 2026 med et forslag om å stramme inn botidskravene. Det er bare et forslag, og dagens regler gjelder til eventuelle endringer er vedtatt og satt i kraft.

Kort oppsummert

• Kravene for norsk statsborgerskap står i statsborgerloven § 7, og fyller du dem, har du rett til å bli norsk.
• Du må ha klarlagt identitet, bo i Norge og fylle vilkårene for permanent opphold på vedtakstidspunktet.
• Hovedregelen er åtte av de siste elleve år, med kortere krav for blant annet høy inntekt, flyktninger, ektefeller og de som kom som barn.
• Mellom 18 og 67 år må du ha B1 muntlig og bestått statsborgerprøve.
• Straff kan gi karenstid, men bøter med subsidiær fengselsstraff under ti dager gir det ikke.