Avtaler mellom privatpersoner: når de binder og når de kan settes til side
En avtale mellom privatpersoner blir bindende når den ene gir et tilbud og den andre godtar det. Det kan skje muntlig eller skriftlig. Du er likevel ikke bundet hvis du ble truet eller presset, ble lurt, ble utnyttet i en vanskelig situasjon, tok feil på en måte motparten forsto, eller det ville være uredelig av motparten å gjøre avtalen gjeldende. En avtale kan også settes helt eller delvis til side etter avtaleloven § 36 hvis det ville være urimelig å holde deg til den. Alle disse reglene er unntak fra utgangspunktet om at avtaler skal holdes.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når blir en avtale mellom privatpersoner bindende
Utgangspunktet i norsk rett er at den som har gitt et løfte, skal holde det. Avtaleloven regulerer hvordan en avtale kommer i stand, og når en avtale likevel ikke binder. Reglene står i avtaleloven. De gjelder for alle slags avtaler, men her er det avtaler mellom privatpersoner som står i fokus: kjøp av en brukt bil på nett, en lånavtale mellom venner, en avtale om å leie ut hytta eller å dele en felles regning.
Loven stiller vanligvis ikke noe krav om at en avtale skal være skriftlig. Muntlige avtaler er bindende. Ofte er det eneste problemet at det er vanskelig å bevise hva som ble avtalt. Selv ved salg av fast eiendom kan avtalen gjøres muntlig, men blir den det, skal den settes opp skriftlig når en av partene krever det (avhendingslova § 1-3).
Reglene i avtalelovens første kapittel om tilbud og svar gjelder bare hvis ikke noe annet følger av avtalen selv, handelsbruk eller annen sedvane (§ 1).
Tilbud og aksept
En avtale blir til ved at den ene parten gir et tilbud, og den andre svarer ja (aksepterer). Når aksepten har kommet fram i tide og stemmer med tilbudet, er partene bundet.
Har tilbyderen satt en frist for svar, må aksepten være kommet fram før fristen er ute (avtaleloven § 2). Har han ikke satt noen frist, og tilbudet er gjort i brev, må aksepten være kommet fram innen den tiden tilbyderen måtte regne med at det ville ta, når han la til grunn at tilbudet kom fram uten opphold, at den andre fikk rimelig betenkningstid, og at svaret ikke ble forsinket (§ 3).
Kommer aksepten for sent, regnes den som et nytt tilbud, som tilbyderen kan ta imot eller avslå (§ 4).
Et tilbud eller et svar kan tas tilbake. Tilbakekallingen virker hvis den kommer fram til den andre parten før eller samtidig med at tilbudet eller svaret kommer til hans kunnskap (§ 7). Om en annonse med pris er et tilbud eller bare en invitasjon til å gi bud, avhenger av hvordan den er formulert. Les mer om det i artikkelen om bud.
Hvem kan binde seg
Personer under 18 år er mindreårige, og en mindreårig kan i utgangspunktet ikke selv foreta rettslige handlinger eller råde over sine midler, med mindre noe annet er særlig bestemt (vergemålsloven §§ 8 og 9). En avtale med en mindreårig er derfor ikke uten videre bindende. Det finnes unntak i lov, for eksempel at en mindreårig som har fylt 15 år selv kan inngå arbeidsavtale (§ 10).
Gjør du en avtale med en som virker veldig ung, bør du sjekke alderen.
Når du ikke er bundet av avtalen
Avtaleloven har egne regler om viljeserklæringer som ikke binder. De viktigste er:
Vold og trusler. En viljeserklæring som er rettsstridig fremtvunget ved vold mot person eller trusler som fremkaller grunnet frykt for liv eller helse, binder ikke (§ 28).
Annen tvang. Er erklæringen rettsstridig fremkalt ved annen tvang, binder den ikke hvis motparten selv har utøvd tvangen, eller kjente til eller burde ha kjent til at den var fremtvunget av en tredjeperson (§ 29).
Svik. En erklæring som er fremkalt ved svik fra den andre parten, binder ikke. Det samme gjelder svik fra en tredjeperson, hvis motparten kjente eller burde kjent til forholdet (§ 30).
Utnyttelse. Har noen utnyttet en annens nødstilstand, lettsinn, forstandssvakhet, uerfarenhet eller avhengighetsforhold til å oppnå fordeler som det ikke skal ytes vederlag for, eller som står i åpenbart misforhold til vederlaget, blir den andre ikke bundet (§ 31).
Feiltakelse. Har en viljeserklæring ved feilskrift eller lignende fått et annet innhold enn tilsiktet, er ikke avgiveren bundet hvis motparten forsto eller burde forstå at det forelå en feil (§ 32).
Uredelighet. Selv om en erklæring ellers er gyldig, binder den ikke hvis det på grunn av omstendigheter motparten kjente til, ville stride mot redelighet eller god tro å gjøre den gjeldende (§ 33).
Generalklausulen: urimelige avtaler
Utover disse særskilte reglene kan en avtale helt eller delvis settes til side eller endres så langt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende (avtaleloven § 36). Det samme gjelder løfter bare én part har gitt. Retten ser på avtalens innhold, partenes stilling, forholdene da avtalen ble inngått og senere hendelser.
Terskelen er høy: at avtalen ble dårlig for deg, er ikke nok i seg selv. Retten ser på helheten, og det må være urimelig å holde deg til avtalen.
Særreglene i § 37 om vilkår som ikke er individuelt forhandlet gjelder avtaler mellom forbruker og næringsdrivende. De gjelder ikke mellom to privatpersoner.
kjøpet av gamle seil
Selma Lorentzen lyste ut en seilbåt på nett og ba om 85 000 kroner. Torstein Aas skrev på e-post: «Jeg kjøper båten for 85 000. Jeg kan hente den neste uke.» Selma svarte: «Det går fint, den er din.» Da svaret hennes kom fram til Torstein, var de bundet av avtalen, selv om ingen hadde signert noe.
To dager senere ringte en annen interessent og tilbød 110 000 kroner. Selma skrev til Torstein at hun hadde ombestemt seg. Det var for sent. Hun hadde allerede akseptert, og tilbakekalling virker bare hvis den kommer fram før eller samtidig med aksepten (§ 7).
Hadde Selma derimot lurt Torstein ved å oppgi at motoren var overhalt, uten at den var det, kunne Torstein ha påberopt svik etter § 30. Da hadde han ikke vært bundet av aksepten sin.
Bevis når avtalen er muntlig
Den som sier at en avtale er inngått, må kunne vise at den kom i stand og hva den gikk ut på. Er det ikke skrevet ned noe, står ofte ord mot ord. Det som kan hjelpe, er meldinger og e-poster der avtalen blir nevnt, vitner som var til stede, betalinger som viser at avtalen er fulgt, og notater som ble skrevet samme dag.
Selv en kort melding som «Greit, 5 000 kroner, jeg overfører i morgen» kan være et godt bevis. Skriv derfor heller en ekstra bekreftelse enn ingen. Bekreft gjerne det viktigste: hvem som er part, hva avtalen gjelder, prisen, når det skal skje, og hva som gjelder hvis noe går galt.
Avtalen kan også endres underveis, enten ved ny avtale eller ved at partene i praksis har opptrådt annerledes over tid. Også endringer bør bekreftes skriftlig.
Hva du gjør i praksis
Skriv ned det dere avtaler, selv om dere ikke er forpliktet til det. En e-post eller en melding holder. Bevisene avgjør ofte hvem som får rett.
Er du i tvil om du er bundet, kontroller om motparten har akseptert i tide, om tilbudet er trukket tilbake, og om noen av unntakene i §§ 28 til 33 passer. Er det urimelig å holde deg til avtalen, kan § 36 være aktuelt, men den brukes med varsomhet.
Bruker motparten et krav i en avtale som du mener er ugyldig, bør du protestere skriftlig og raskt. Kommer saken for retten, starter de fleste pengekrav i forliksrådet.
Kort oppsummert
- En avtale mellom privatpersoner blir bindende når et tilbud aksepteres, muntlig eller skriftlig. Slik blir en avtale mellom privatpersoner bindende.
- Aksepten må komme i tide, og kommer den for sent, er den et nytt tilbud.
- Tvang, svik, utnyttelse, feiltakelse og uredelighet kan gjøre at du ikke er bundet (avtaleloven §§ 28 til 33).
- Etter § 36 kan en avtale settes helt eller delvis til side hvis det ville være urimelig å holde deg til den.
- Skriv ned det dere avtaler, så har dere noe å vise til hvis det blir uenighet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.