Kan et avslått forlikstilbud koste meg sakskostnadene?
Ja, det kan det. Har vinneren avslått et rimelig forlikstilbud, kan retten frita motparten helt eller delvis for erstatningsansvaret etter tvisteloven § 20-2 tredje ledd. Det skjer ikke automatisk, for retten gjør en helhetsvurdering. Et tilbud er rimelig når det ligger nær det en sannsynlig dom ville gitt. Det gjelder bare deg hvis du vinner saken.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om forlikstilbud og sakskostnader
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneDen som vinner en sak, har som hovedregel krav på full erstatning for sakskostnadene fra motparten (tvisteloven § 20-2 første ledd). Et avslått forlikstilbud kan gjøre at vinneren likevel ikke får alt. Motparten kan fritas for erstatningsansvaret helt eller delvis hvis tungtveiende grunner gjør det rimelig, og tredje ledd sier uttrykkelig at det legges særlig vekt på om den vinnende part har avslått et rimelig forlikstilbud.
Svaret er altså ja, det kan koste deg kostnadene, men det skjer ikke automatisk. Retten har skjønn og gjør en helhetsvurdering. Loven sier at det er den som vinner som kan miste noe. Taper du, spiller ikke dette argumentet noen rolle for deg.
Hva som gjør et forlikstilbud rimelig
Loven definerer ikke begrepet. Det naturlige er å sammenligne tilbudet med utfallet i saken. Ble dommen omtrent like god for deg som tilbudet, eller dårligere, var tilbudet rimelig, og avslaget var en risiko du valgte å ta. Ble dommen klart bedre, er det vanskelig å si at tilbudet var rimelig.
Noen forhold gjør at et tilbud veier tyngre:
- Det var konkret, med et beløp eller en tydelig løsning, og ikke bare en vag åpning.
- Det kom i tide, mens kostnadene fortsatt var små.
- Det var tydelig om det også omfattet kostnadene som da var påløpt.
- Du hadde reell tid til å vurdere det.
Et tilbud på 5 000 kroner til en som krever 200 000, blir ikke rimelig av at det finnes. Det må ligge i nærheten av det en sannsynlig dom ville gitt.
Slik virker det inn på kostnadene
Fritaket kan være helt eller delvis, så retten kan velge en løsning som passer saken. Det ligger nær å se på hvilke kostnader som ville vært spart hvis tilbudet var tatt imot. De kostnadene som kom etter at tilbudet lå på bordet, er de som lettest forsvares som unødvendige. Kostnadene før den tid var uansett nødvendige å pådra. Dette er en naturlig lesning av regelen, ikke en fast formel i loven.
Merk at sakskostnadene ikke bare gjelder motpartens salær. Også rettsgebyr og andre poster kan bli redusert. Hvor mye som faktisk faller bort, avgjør retten ut fra saken.
Sigrid, Bjørn og ombyggingen
Sigrid krevde 150 000 kroner av Bjørn etter en ombygging som aldri ble ferdig. Før saken kom til hovedforhandling, skrev Bjørn og tilbød 120 000 kroner, pluss kostnadene hun så langt hadde hatt. Sigrid takket nei. Hun mente hun hadde et bedre krav.
Tingretten dømte Bjørn til å betale 115 000 kroner. Sigrid hadde dermed vunnet i det vesentlige, men dommen ble dårligere enn tilbudet hun hadde avslått. Bjørn ba retten om å frita ham for kostnadene som kom etter tilbudet. Retten kunne gi slikt fritak etter § 20-2 tredje ledd, fordi Sigrid hadde avslått et tilbud som var bedre enn dommen. Det var en risiko hun tok ved å si nei.
Hadde dommen blitt 140 000 kroner, ville tilbudet ligget klart under dommen. Da er det mye vanskeligere å hevde at hun avslo et rimelig tilbud.
Hvordan du bør gå fram
Er du den som har kravet, bør du vurdere hvert tilbud mot det du realistisk kan vinne, med fradrag for risiko og ekstra kostnader. Svar på tilbud skriftlig, og begrunn gjerne hvorfor du avslår. Da står det i hvert fall svart på hvitt at du har tatt stilling.
Er du den som er krevd, kan du selv legge til rette for at tilbudet teller: send det skriftlig, med beløp, frist og en tydelig beskrivelse av hva det dekker. Det må være et tilbud du faktisk ville stått ved. Retten ser på om det var rimelig, ikke bare om det finnes.
Retten skal selv vurdere muligheten for en minnelig løsning på ethvert trinn av saken (tvisteloven § 8-1). Partene skal også forsøke å løse tvisten før sak reises (tvisteloven § 5-4). Står partene fast, kan rettsmekling være en vei, som forklart i artikkelen om rettsmekling i boligsaker.
Hva et avslag ikke gjør
Et avslått tilbud binder ingen. Avslår du, kan motparten trekke tilbudet tilbake, og det er først ved en avtale at partene er bundet. En vinner som avslo, risikerer bare at kostnadsdekningen blir lavere. Han eller hun blir ikke pålagt å betale motparten noe på grunn av avslaget.
Taper du saken selv, er spørsmålet et annet. Risikoen den veien er forklart i en egen artikkel om sakskostnadsrisikoen.
Kostnadsavgjørelsen står i dommen. Er du uenig i hvordan retten har vurdert tilbudet, kan avgjørelsen ankes, men ankedomstolen prøver da bare lovanvendelsen og saksbehandlingen (tvisteloven § 20-9).
Kort oppsummert
- Har vinneren avslått et rimelig forlikstilbud, kan retten fritake taperen helt eller delvis for sakskostnadene (tvisteloven § 20-2 tredje ledd).
- Fritaket er ikke automatisk, og retten gjør en helhetsvurdering.
- Et forlikstilbud er rimelig når det ligger nær det en sannsynlig dom ville gitt, og når det er konkret.
- Kostnader som kom etter tilbudet er de som lettest faller bort.
- Vurder hvert forlikstilbud nøye og svar skriftlig.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.