Hvem betaler avgifter og forsikring på boligen vi eier sammen?

Kommunale avgifter og forsikring fordeles etter eierbrøken

Eier dere boligen sammen, eier dere i sameie. Da gjelder sameigelova med mindre dere har avtalt noe annet. I § 9 står det at eiendomsskatt, avgifter, trygdekostnader (forsikring) og liknende faste eller nødvendige utgifter på tingen bæres av sameierne etter hvor stor del hver av dem har. Eier den ene 60 prosent og den andre 40 prosent, betaler de like mye i forholdet 60 til 40.

Det gjelder for eksempel:

• kommunale avgifter for vann, avløp, renovasjon og feiing
• eiendomsskatt der kommunen har det
• bygningsforsikring
• liknende utgifter som må betales for at eiendommen skal være i orden

Utgangspunktet kan dere endre. Mange samboere deler utgiftene likt selv om eierandelene er skjeve, fordi begge bor der. Det er fullt lovlig, og er dere enige, bør det stå i en avtale.

Andre utgifter og felles inntekt

Paragrafen sier også at andre vanlige utgifter og ytelser fordeles etter eierandelene så langt alle eierne kan få nokså like stor nytte av dem. Kostnader utover dette fordeles etter nytte. Det betyr at utgifter som bare den ene har glede av, ikke uten videre skal deles etter eierbrøken. Ønsker den ene en dyr oppgradering som ikke var nødvendig, kan det bli en annen fordeling.

Har boligen en felles inntekt, for eksempel leie av en utleiedel, deles den etter eierandelene.

Strøm, internett og mat følger bruken av boligen, ikke eierskapet. De fordeler dere etter avtale eller etter hva som er rimelig mellom dere.

Vedlikehold og haster

Sameigelova § 8 sier at hver sameier kan kreve at boligen holdes forsvarlig ved like. En sameier kan på egen hånd ta seg av det som trengs for å berge eiendommen fra skade, men skal først rådføre seg med de andre hvis det kan gjøres uten opphold og uten særlig kostnad. Den som har lagt ut, har krav på å få dekket nødvendige utlegg og kan regne seg en rimelig lønn for arbeidet.

Større, ikke-akutte tiltak er en annen sak. Der avgjør flertallet etter § 4, og et vedtak kan ikke gå ut på urimelig kostnad. Står dere 50/50 og stemmer mot hverandre, avgjøres spørsmålet ved loddtrekning etter § 7. Det er sjelden en god måte å bestemme et nytt bad på, så avtal heller på forhånd hvordan dere tar slike valg.

Når kommunen sender regningen

Fakturaen fra kommunen går til den eller dem som står som eier. Kommunen bryr seg ikke om eierbrøken din. Er det én av dere som betaler hele fakturaen, må dere gjøre opp seg imellom. Den som har betalt mer enn sin del, kan kreve resten av den andre. Sett opp en fast ordning, for eksempel at hver av dere sender sin andel til den som betaler fakturaene, ved hver forfallsdato.

Lånet er noe annet

Avdrag og renter hører ikke inn under § 9. Lånet er en avtale med banken, og den bestemmer hvem som skylder hva. Står begge på lånet, kan banken som regel kreve hele beløpet av hver av dere. Hvordan dere deler det mellom dere, følger avtalen dere har. Hvis dere ikke har avtalt noe, er det eierbrøken som blir et naturlig utgangspunkt, men slik er det ikke alltid.

Slik unngår dere krangel

• Opprett en felles konto til boligutgifter, og la hver av dere sette inn sin andel.
• Skriv ned hvordan dere fordeler både faste og ekstraordinære utgifter.
• Bruk samme fordeling for forsikring, avgifter og vedlikehold, så det ikke blir forvirring.
• Ta vare på fakturaer og kvitteringer når en av dere legger ut.

Etter samlivsbrudd kan spørsmålet bli mer praktisk, se felles regninger etter samlivsbrudd.

Kort oppsummert

• Kommunale avgifter, eiendomsskatt og forsikring deles etter eierbrøken, hvis dere ikke har avtalt noe annet.
• Hvem som betaler avgifter og forsikring på boligen dere eier sammen, kan dere endre ved avtale, for eksempel til 50/50.
• Utgifter som bare den ene har nytte av, fordeles etter nytte.
• Den som legger ut for akutt vedlikehold, har krav på dekning av nødvendige utlegg.
• Lånet til banken er noe annet enn utgiftene på boligen.