Avdødes BankID og passord: hvorfor arvingene ikke skal bruke dem
Arvingene skal ikke logge inn med avdødes BankID og passord. Koden er personlig, og vilkårene for BankID forbyr å gi den videre, også etter et dødsfall. Tilgang til kontoer og avtaler får arvingene i stedet gjennom skifteattest, fullmakt og innsyn som tingretten kan gi. Bruker du koden likevel, kan det i verste fall regnes som innbrudd i datasystem.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor du ikke skal bruke avdødes BankID og passord
BankID er avdødes elektroniske legitimasjon. Når noen logger inn, sier systemet at det er avdøde som handler. Det stemmer ikke lenger. Avdøde kan ikke samtykke til noe, og de som arver, har ikke fått rett til å opptre i hennes navn bare fordi de kjente koden.
Det er flere praktiske grunner til å la være. Banken sperrer vanligvis BankID og nettbanken når den får vite om dødsfallet, så innloggingen kan uansett stoppe opp. Alle handlinger logges. En betaling eller overføring du gjør fra avdødes konto, kan senere bli stilt spørsmål ved av de andre arvingene, av banken eller av en kreditor. Du har da ingen fullmakt å vise til.
Dessuten kan det være straffbart. Straffeloven § 204 rammer den som ved annen uberettiget fremgangsmåte skaffer seg tilgang til et datasystem. Hvor langt bestemmelsen rekker i en konkret sak, avhenger av hva du gjorde og hvorfor. Poenget er at ingen trenger å ta den risikoen, siden det finnes lovlige veier til de samme opplysningene.
Slik får arvingene tilgang på lovlig måte
Dødsboet er ikke avdøde, men en samling eiendeler og forpliktelser (arveloven § 98). De som skal gjennomføre et privat skifte, legitimerer seg med skifteattest. Den utstedes når fristen på 60 dager etter dødsfallet er utløpt, eller tidligere hvis alle arvingene er enige om det (arveloven § 118). Hvordan du søker, står i hvordan får man skifteattest.
Med skifteattesten kan arvingene henvende seg til banken, forsikringsselskapet og andre, få oversikt og be om at pengene overføres til en konto for boet. De trenger ikke avdødes kode til noe av dette.
Mens du venter på attesten, finnes det andre veier: formuesfullmakt fra tingretten, som er beskrevet under, og innsyn for ektefelle eller samboer de første 60 dagene. Ring banken og spør hva den krever av dokumentasjon, og få svaret skriftlig hvis det er uenighet i familien.
Skriv ned hva du gjør og når. Det er en enkel måte å vise de andre arvingene at ingenting har skjedd i det skjulte, og det hjelper om noen senere lurer på hvor pengene ble av.
Formuesfullmakt: innsyn uten å logge inn
Er du i tvil om hva avdøde eide og skyldte, kan tingretten gi arvingene en formuesfullmakt. Den gir innsyn i avdødes formues- og gjeldsforhold, herunder opplysninger om skatt (arveloven § 92). Fullmakten omfatter:
- saldoen på avdødes bankkontoer på dødsfallstidspunktet
- transaksjonene de tre siste månedene før dødsfallet
- transaksjoner for de siste tolv månedene når det er særlige grunner
For eldre transaksjoner kreves ekstraordinære omstendigheter. Fullmakten kan ikke gis til en arving som etter testament bare skal ha et bestemt, avgrenset gode av liten verdi.
I de første 60 dagene etter dødsfallet kan avdødes ektefelle, eller en samboer som har, har hatt eller venter barn med avdøde, kreve slikt innsyn uten formuesfullmakt. Det er en praktisk ordning for den som sitter igjen med regninger og ikke vet hva som står på kontoene.
Retten kan også gi fullmakt til å gå gjennom bankboksen. En av bankens ansatte skal da være til stede.
Mobilen, e-posten og andre kontoer
Telefonen med BankID-appen er en gjenstand i boet. Arvingene kan ta vare på den, la den være avslått og la være å åpne appen. Selve telefonen eller bildene på den er noe annet enn BankID.
E-post, sosiale medier og lagring i sky styres av tjenestenes egne vilkår. Reglene er omtalt i avdødes Facebook, e-post og sky. Heller ikke der er svaret at arvingene bare kan logge inn med passordet.
Regninger som kommer på e-post eller i nettbanken, kan arvingene få oversikt over på andre måter, blant annet ved å spørre kreditorene og ved at selskapene sender brev til boet.
Sondre og farens mobil
Knut døde i november. Sønnen Sondre visste koden til farens telefon og ville sjekke om det sto igjen ubetalte regninger. Søsteren Helga ba ham vente.
Sondre ringte banken i stedet. Banken ba om dokumentasjon på dødsfallet og kontaktopplysninger, og opplyste at kontoene var sperret for videre uttak. Mens de ventet på skifteattesten, søkte Helga og Sondre tingretten om formuesfullmakt. Den viste at Knut hadde 48 300 kr på lønnskontoen den dagen han døde, at en regning på 6 900 kr fra et inkassoselskap var på vei, og at det ikke fantes lån ut over boliglånet.
Hadde Sondre logget inn, ville han ikke kunnet vise hva han hadde gjort og hvorfor. Nå var alt dokumentert, og de to delte oppgavene med regninger og kontakt mot banken.
Kort oppsummert
- Avdødes BankID og passord er personlige og skal ikke brukes av arvingene, selv om du kjenner koden.
- Å logge inn kan gi problemer med banken, de andre arvingene og i verste fall straffeloven § 204.
- Skifteattest legitimerer arvingene overfor bank og selskaper.
- Tingretten kan gi formuesfullmakt med innsyn i saldo og transaksjoner. Ektefelle og visse samboere kan kreve innsyn de første 60 dagene.
- Spør banken og tingretten i stedet for å bruke avdødes passord.
- Avdødes BankID og passord kan heller ikke brukes for å «rydde litt» i nettbanken eller betale regninger.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.