Asylprosessen steg for steg: fra registrering til vedtak

Steg 1: Reisen til Råde og registreringen

Du kan bare søke beskyttelse mens du er i Norge eller på norsk grense. Søknaden skal leveres til politiet uten unødig opphold, se utlendingsloven § 93. Fra 15. juli 2024 skal alle registrere seg ved Nasjonalt ankomstsenter i Råde, Mosseveien 58. Er du allerede i Norge, må du selv organisere og betale reisen dit. Enslige mindreårige og andre særlig sårbare kan få hjelp til å komme seg dit.

På ankomstsenteret møter du Politiets utlendingsenhet. Du har en samtale med politiet, oppgir personopplysninger, gir fingeravtrykk og blir fotografert. Pass og andre identitetsdokumenter skal leveres inn. Opplysningene registreres i den europeiske databasen Eurodac.

Har du kommet inn uten vanlig grensekontroll, eller oppfyller du ikke innreisevilkårene, gjennomgår du også screening (innhenting av opplysninger om identitet, sikkerhet, helse og sårbarhet). Ordningen gjelder fra 12. juni 2026 som en del av EUs pakt om asyl og migrasjon.

Steg 2: Asylsøkerbevis, helsesjekk og veiledning

Når søknaden er registrert, får du et registreringsbevis for asylsøkere, også kalt asylsøkerbevis. Det viser at du har søkt og har lov til å være i Norge mens saken behandles. Beviset gjelder i seks måneder og kan fornyes. Det er ikke et ID-kort, og det gir ikke rett til å jobbe.

Mens du er på ankomstsenteret, tar du en tuberkuloseundersøkelse og andre helseundersøkelser. Du får sengeplass og mat. Oppholdet varer i opptil tre uker.

Utlendingsforskriften § 17-17 gir asylsøkere rett til individuell veiledning fra en uavhengig organisasjon når søknaden fremsettes. UDIs informasjonsbrosjyre om AMMR opplyser at søkere får tilbud om en slik veiledningssamtale med Caritas på ankomstsenteret.

Steg 3: Hvilket spor asylprosessen i Norge går i

UDI behandler asylsakene i ulike spor. Hvilket spor du havner i, avgjør hvor fort det går og om du får asylintervju.

• 48-timersprosedyren brukes for søkere fra land der man normalt kan få hjelp fra egne myndigheter. Svaret kommer som regel innen to døgn.
• AMMR-prosedyren brukes når et annet europeisk land kan være ansvarlig for søknaden. UDI vurderer da ikke om du trenger beskyttelse, bare hvilket land som skal gjøre det. UDI oppgir at dette tar omtrent fire måneder.
• Har du fått beskyttelse eller opphold i et annet trygt land før, kan du bli bedt om å reise dit uten at UDI ser på saken.
• Alle andre får saken behandlet i normal prosedyre.

UDI oppgir også at søknader fra personer som har begått kriminelle handlinger, eller som tydelig ikke trenger beskyttelse, blir avgjort raskt.

Steg 4: Asylintervjuet hos UDI

I normal prosedyre har du et asylintervju med UDI. Noen tar intervjuet mens de bor på ankomstsenteret, andre etter at de har flyttet. Du får beskjed om tid og sted.

I intervjuet forteller du hvem du er, hvordan du reiste, og hvorfor det ikke er trygt for deg å reise tilbake. En tolk er med hvis dere ikke snakker samme språk. Voksne intervjues hver for seg, og barn over sju år får som regel en egen samtale. Forskriften åpner for at intervjuet kan unnlates i enkelte saker, for eksempel klare innvilgelser eller søknader som er åpenbart grunnløse.

Steg 5: Mottak og ventetid

Etter ankomstsenteret flytter du til et asylmottak som UDI tildeler. Du må flytte dit du får plass. Etter § 95 har alle som søker beskyttelse, krav på tilbud om innkvartering, men det er frivillig å bruke det. Velger du å bo privat, betaler du selv.

Ventetiden varierer mye etter land og sakstype. UDI publiserer ventetider på nettsidene sine. Har du hatt asylintervju og identiteten er klar, kan du søke midlertidig arbeidstillatelse mens du venter.

Flytter du, må du gi beskjed slik at brevet om vedtaket kommer fram. Navnet ditt bør stå på postkassen.

Steg 6: Vedtak og eventuell klage

Når UDI har avgjort saken, får du et brev. Ved ja får du oppholdstillatelse, må møte hos politiet for å gi fingeravtrykk til oppholdskortet, og venter på å bli bosatt i en kommune.

Ved nei får du fritt rettsråd uten behovsprøving etter § 92 annet ledd. Det betyr at det offentlige betaler for juridisk hjelp til klagen, uansett inntekt. Klagefristen er tre uker fra du mottok vedtaket. Har UDI ment at søknaden er åpenbart grunnløs, er fristen én uke.

UDI vurderer klagen først. Endrer UDI ikke vedtaket, går saken til UNE. De fleste som klager, får bli i Norge til UNE har avgjort klagen. Får du endelig avslag, må du reise ut innen fristen i vedtaket.

Kort oppsummert

• Asylprosessen i Norge starter med registrering hos politiet i Råde.
• Du får asylsøkerbevis, helsesjekk og tilbud om uavhengig veiledning.
• UDI sorterer saken i 48-timers-, AMMR- eller normal prosedyre.
• Asylintervjuet hos UDI er grunnlaget for vedtaket i normal prosedyre.
• Ved avslag får du gratis juridisk hjelp og kan klage til UNE, som regel innen tre uker.