Kan arvingene kreve at broren som bodde gratis i fars hus betaler leie?

Kan en arving som bodde gratis i huset bli pålagt å betale leie til boet?

Arveloven sier ikke noe om at en arving som bor i den avdødes bolig må betale leie. Den sier heller ikke at han får bo der uten å betale i det uendelige. Det finnes altså ingen fast regel, og svaret må hentes fra de reglene som gjelder for hvordan arvingene tar beslutninger.

Etter arveloven § 120 krever beslutninger under skiftet enighet mellom arvingene. Det gjelder også spørsmålet om hvem som skal bruke boligen mens boet er uskiftet. Arvingene kan likevel gi én eller noen myndighet til å treffe beslutninger som er bindende for alle.

I praksis betyr det at et krav om leie bare blir en plikt hvis broren sier ja til det, eller hvis en avgjørelse fra retten gjør det til en plikt.

To tidsrom: før og etter dødsfallet

Det er to ulike spørsmål, og det hjelper å holde dem fra hverandre.

Tiden før far døde. Hvis broren bodde gratis i huset mens far levde, var det en avtale mellom dem, enten uttalt eller ikke. Det kan være en gave, en omsorgsavtale eller en tjeneste i bytte mot at han hjalp til. Etter dødsfallet kan ikke arvingene uten videre kreve leie for tiden før, med mindre det var avtalt at han skulle betale.

Tiden etter dødsfallet. Her er boet delt mellom arvingene, og boligen er blant verdiene som skal fordeles. Hvis broren fortsetter å bo der alene uten at de andre har samtykket, er det naturlig at søsknene kan reagere. Strøm, forsikring, kommunale avgifter og vedlikehold løper videre, og noen må betale.

Slik kan arvingene komme til enighet

Det enkleste er å lage en skriftlig avtale. Arvingene kan avtale at han skal betale et vederlag fra en bestemt dato, og hva som skal dekkes av det. De kan også avtale at han betaler løpende utgifter mot å slippe leie, eller at et beløp trekkes fra arven hans når boet deles.

Avtalen bør si hva som skjer hvis boligen blir solgt, og hvor lenge han kan bli boende. Vil han overta boligen, gjelder § 104: en arving kan overta eiendeler hvis ingen av de andre motsetter seg det, og ved uenighet hvis det er gode grunner og de andre ikke har rimelig grunn til å si nei. Verdien er den arvingene blir enige om, jf. § 105.

Ta med verdien av det broren har gjort for huset. Har han malt, reparert eller betalt skatter, bør det regnes inn.

Når arvingene ikke blir enige

Hvis Andreas hadde nektet å skrive under, kunne ingen av dem tvinge ham til å betale leie på egen hånd. En arving kan i stedet kreve offentlig skifte etter § 127. Da tar tingretten over, og retten kan bestemme at eiendeler skal selges hvis arvingene ikke blir enige om fordelingen (§ 104). Det kan ikke kreves etter at det private skiftet er avsluttet.

Bor du selv i huset og får et slikt krav, bør du ikke ignorere det. Svar skriftlig, forklar hva du har bidratt med, og foreslå en rimelig løsning. Å la saken ligge kan gjøre at søsknene velger det som er dyrere for alle, nemlig offentlig skifte med bostyrer og gebyrer.

Pleieinnsatsen og kostnader du har hatt, kan du bruke som argument i oppgjøret. Er du enig om at noe skal godskrives, ta det med i avtalen. Flytter du ut, bør dere også avtale overleveringen: når nøklene leveres, hvem som tømmer huset, og hvordan tilstanden dokumenteres, så ingen senere kan hevde at noe ble ødelagt.

Kort oppsummert

• Loven har ingen regel om at en arving må betale leie, og ingen regel om at han kan bo gratis.
• Under privat skifte krever beslutninger enighet mellom arvingene, så leie må avtales.
• Kan arvingene kreve at broren som bodde gratis i fars hus betaler leie, avhenger av om han går med på en avtale.
• Blir dere ikke enige, kan en arving kreve offentlig skifte, og retten kan bestemme at boligen skal selges.
• Skriv avtalen ned, og regn med det broren har betalt eller bidratt med.