Arver fosterbarn etter fosterforeldrene?

Hvorfor fosterbarn ikke arver automatisk

Fosterbarn bor hos fosterforeldrene, men har fortsatt biologiske foreldre som er barnets rettslige foreldre. Fosterhjemsplassering endrer ikke foreldreskapet. Etter arveloven § 2 er en livsarving arvelaterens barn og barnets etterkommere, og med barn menes barn der arvelateren er rettslig forelder.

Et fosterbarn arver derfor sine biologiske foreldre, og er arving i deres familie, også mens det bor i fosterhjem. Fosterforeldrene får ikke arv etter fosterbarnet, og fosterbarnet får ikke arv etter dem.

Regelen gjelder uansett hvor lenge barnet har bodd i fosterhjemmet. Mange fosterbarn vokser opp som medlemmer av familien, og er det i alle praktiske sammenhenger. Arveloven tar ikke hensyn til dette.

Slik kan fosterbarn få arv

For det første kan fosterforeldrene skrive testament. Har de egne barn, har barna pliktdel, to tredeler av formuen (§ 50). Resten er fri del, som kan gå til fosterbarnet. Har fosterforeldrene ingen livsarvinger, kan de skrive hele formuen til fosterbarnet, med forbehold for ektefellens minstearv.

For det andre kan fosterbarnet adopteres. Et adoptivbarn får samme rettslige stilling som egenfødte barn (adopsjonsloven § 24) og arver fullt ut. For voksne gjelder adopsjonsloven § 16: personen må ha fylt 18 år, adopsjonen må være til beste for personen, og søkeren skal som hovedregel ha oppfostret personen i minst seks år. Adopsjon av et barn under barnevernets omsorg har egne regler. Se fosterhjem i familien for mer om dette.

For det tredje kan fosterforeldrene gi gaver mens de lever. Det er ikke arv, men gir fosterbarnet noe uten at testamentet trengs.

Hvis fosterforeldrene ikke har gjort noe

Har fosterforeldrene ikke skrevet testament og har ingen andre arvinger etter loven, går formuen etter arveloven § 76 til frivillig virksomhet til fordel for barn og unge. I særlige tilfeller kan departementet etter søknad bestemme at hele eller deler av formuen skal gå til slektninger eller andre som har stått den avdøde nær.

Et fosterbarn som har vokst opp hos den døde, kan søke om dette. Det finnes ingen rett til å få medhold, og departementet har skjønn. Er fosterforeldrene gift og uten barn, foreldre eller søsken, arver ektefellen alt etter arveloven § 9, og da er det ektefellens eget testament som avgjør hvor pengene til slutt havner.

Fosterbarn som er i slekt med fosterforeldrene

Mange fosterbarn bor hos slektninger, for eksempel hos besteforeldre eller tante og onkel. Da skjer to ting samtidig: barnet er i fosterhjem, og barnet er i slekt med fosterforeldrene.

Slektskapet gir arverett, ikke plasseringen. Et barnebarn som bor hos besteforeldrene sine som fosterbarn, arver dem på samme måte som andre barnebarn. Det vil si at barnebarnet arver bare hvis barnets egen forelder, altså besteforelderens barn, er død (arveloven § 4). Er forelderen i live, tar forelderen sin del, selv om barnet bor hos besteforeldrene. Dør begge foreldrene, arver barnet dem som alle andre barn gjør, og arver senere besteforeldrene bare hvis de selv er døde.

Hos en tante eller onkel er bildet det samme. Et fosterbarn som bor hos tanten, arver ikke henne, selv om de står hverandre nær. Rekkefølgen i arveloven avgjør hvem som arver, og den bryr seg ikke om hvem barnet bor hos. Vil fosterforeldre i slekt gi barnet mer, må de skrive testament.

Fosterbarnets egne foreldre og arv

Fosterbarnet beholder sin arverett etter de biologiske foreldrene og deres familie. Dør en av dem, arver barnet som alle andre barn. Er barnet mindreårig, forvaltes arven etter reglene i vergemålsloven. Fosterforeldrene kan ikke bruke barnets penger som sine egne.

Kort oppsummert

• Fosterbarn arver ikke etter fosterforeldrene etter loven.
• Fosterbarn er ikke livsarvinger, fordi foreldreskapet ikke endres av fosterhjem.
• Fosterbarn kan få arv ved testament (fri del) eller ved adopsjon.
• Uten arvinger kan fosterbarnet i særlige tilfeller søke departementet etter arveloven § 76.
• Fosterbarn beholder arveretten etter de biologiske foreldrene.