Arver ektefellen hvis avdøde hadde begjært skilsmisse?
Nei, ikke hvis begjæringen eller stevningen var kommet inn før dødsfallet. Ektefellen mister arveretten etter loven når en av ektefellene har begjært separasjon eller fremsatt stevning med krav om skilsmisse, og begjæringen er mottatt av statsforvalteren eller stevningen av retten før dødsfallet. Det er ikke nok at dere hadde brutt samlivet eller snakket om skilsmisse. Er papirene ikke mottatt, arver ektefellen som vanlig.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneArveloven § 11 sier at ektefellen ikke har rett til arv etter §§ 8 eller 9 hvis en av ektefellene har begjært separasjon eller fremsatt stevning med krav om skilsmisse før arvelateren døde. Begjæringen eller stevningen må være mottatt av statsforvalteren eller retten før dødsfallet. Reglene står i arveloven § 11.
Bestemmelsen gjelder uansett hvem av ektefellene som tok initiativ. Det er altså ikke nødvendig at den avdøde selv sendte inn papirene. Hvis den gjenlevende har gjort det, mister også hun arveretten. Begrunnelsen er at en ektefelle som ikke lenger vil være gift, ikke skal arve.
Hva som regnes som mottatt
Det som teller er tidspunktet for mottak, ikke tidspunktet for hva som ble bestemt eller skrevet under. En separasjonssøknad som ble signert i går, men ikke har kommet inn til statsforvalteren, har ingen virkning. Det samme gjelder en stevning som er skrevet, men ikke levert til tingretten.
Er det tvil om når papirene kom inn, må mottaksdatoen dokumenteres, for eksempel med bekreftelse fra statsforvalteren eller retten. Dødsfallet må ha inntruffet etter at begjæringen eller stevningen ble mottatt.
Hvor papirene sendes
Begjæring om separasjon sendes til statsforvalteren. En stevning med krav om skilsmisse leveres til tingretten. Loven nevner begge, og arveretten faller bort fra det øyeblikket en av dem er mottatt. Det spiller ingen rolle hvor lang tid det senere tar før separasjonen innvilges, eller om dere rekker å bli enige om vilkårene.
Hva som ikke er nok
Disse forholdene fjerner ikke arveretten:
- at dere har brutt samlivet og bor hver for dere,
- at en av dere har sagt at det skal bli skilsmisse, eller har kontaktet noen for å få hjelp til å skrive søknad,
- at dere har vært til mekling eller bare undersøkt hva en separasjon innebærer,
- at søknaden er sendt, men ikke mottatt før dødsfallet.
Bestemmelsen er skrevet om begjæring om separasjon og stevning om skilsmisse. Vanlige uenigheter, flytting og lange konflikter uten slik søknad eller stevning har ingen virkning på arveretten.
Hvis du ikke vet om papirene kom inn
Mange ektefeller finner først etter dødsfallet ut at den andre hadde tatt kontakt med statsforvalteren. Spør statsforvalteren eller tingretten om det ligger en sak, og be om dato for når den kom inn. Dette bør avklares før boet skiftes, siden det avgjør om ektefellen er arving i det hele tatt. Ellers risikerer dere at arven fordeles feil og må gjøres om.
Hvem som arver i stedet
Faller ektefellens arverett bort, arver de andre arvingene etter loven, slik som om ektefellen ikke fantes. Er det barn, deler de hele boet. Er det ingen barn, går arven videre til foreldre, søsken og deres etterkommere. Har avdøde skrevet testament, gjelder det på vanlig måte, men uten ektefellens lovbestemte minstearv å ta hensyn til.
Hva ektefellen likevel beholder
Mister ektefellen arveretten, mister hun ikke retten til felleseiet. Ektefellenes formue deles etter reglene i ekteskapsloven § 76 fortsatt hvis den ene dør, og gjenlevende får sin halvdel. Det er bare arven etter loven som faller bort.
Retten til uskifte faller også bort. Arveloven § 14 sier at § 11 gjelder tilsvarende for uskifte.
Paragrafen gjelder arv etter loven, altså etter §§ 8 og 9. Står ektefellen i et testament, må testamentet vurderes for seg.
Hege og Arne
Hege og Arne har vært gift i 18 år og har to barn, Mats og Ida. De har felleseie. Netto felleseie er 3 200 000 kroner. Arne sender 12. januar en søknad om separasjon, og statsforvalteren mottar den 14. januar. Arne dør i en ulykke 20. januar.
Felleseiet deles først. Hege får 1 600 000 kroner, og boet etter Arne får 1 600 000 kroner. Hadde ekteskapet vært intakt, ville Hege arvet en firedel, 400 000 kroner. Siden det er lavere enn minstearven på 4 G, 546 196 kroner med dagens grunnbeløp, hadde hun fått 546 196 kroner.
Nå er separasjonen begjært og mottatt før dødsfallet. Hege får ingen arv. Mats og Ida deler hele boet på 1 600 000 kroner, 800 000 kroner hver. Hege beholder sin halvdel av felleseiet på 1 600 000 kroner.
Hadde Arne dødd 13. januar, før statsforvalteren fikk søknaden, hadde Hege arvet 546 196 kroner.
Kort oppsummert
- Har en av ektefellene begjært separasjon eller stevnet for skilsmisse, og papirene er mottatt før dødsfallet, faller arveretten bort.
- Det som teller er når statsforvalteren eller retten mottok dem.
- Samlivsbrudd, planer om skilsmisse og papirer som ikke er mottatt, fjerner ikke arveretten.
- Gjenlevende beholder sin halvdel av felleseiet, men mister arveretten og retten til uskifte.
- Paragrafen gjelder arv etter loven. Et testament må vurderes for seg.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.