Arv fra USA: slik foregår probate for norske arvinger

Hvilket lands regler som gjelder for arv fra USA

Etter arveloven § 78 brukes arveretten i den staten der avdøde hadde vanlig bosted ved dødsfallet, hvis ikke en avtale sier noe annet. For en som bodde i USA, er det ikke noen samlet amerikansk arvelov å se til. Arverett hører under delstatene, så det er reglene i delstaten der personen bodde, som gjelder. Reglene kan se ulike ut fra delstat til delstat.

Eiendom kan komme i tillegg. Eide avdøde fast eiendom i en annen delstat, trengs det ofte en egen probate-behandling også der, kalt ancillary probate. Har du fått beskjed om arv fra USA, er første trinn derfor å finne ut hvilken delstat boet hører til, og om det finnes testament.

Slik foregår probate for norske arvinger

Probate er en rettslig behandling ved en domstol i delstaten. Retten godkjenner testamentet hvis det finnes ett, og utpeker en personal representative. Er det oppnevnt en executor i testamentet, er det vanligvis vedkommende, og uten testament oppnevner retten en administrator. Denne personen innhenter oversikt over eiendelene, melder fra til kreditorer, betaler gjeld og avgifter og fordeler resten.

Kreditorene får anledning til å melde krav, og fristene fastsettes av delstatens regler. Arven utbetales først når gjelden er gjort opp. Hvor lang tid det tar, avhenger av delstaten og boet, og prosessen kan trekke ut hvis det er uenighet eller eiendom i flere delstater.

Finnes det ikke testament, avgjør reglene i delstaten hvem som arver. Rekkefølgen og andelene varierer fra delstat til delstat, så norske regler kan ikke brukes som mal. Kostnader ved probate, som rettsgebyr og eventuelt honorar til personal representative, trekkes fra boet før arvingene får noe.

Norske arvinger er vanlige parter i slike saker. De er ikke hindret av å bo i utlandet. Det som kreves, er at personal representative vet hvem de er og hvordan de kan nås. Hold derfor kontakt med denne personen eller med lokale myndigheter i delstaten, og oppgi navn, adresse og bankkonto.

Hva som ikke går gjennom probate

Deler av en amerikaners formue overføres ofte utenom retten. Det gjelder kontoer og forsikringer der det er utpekt en mottaker, eiendom som eies i fellesskap med rett for den gjenlevende, og eiendeler som ligger i en trust (en ordning der eiendeler forvaltes for andre). Disse går direkte til den som er navngitt, i samsvar med reglene for kontoen eller avtalen. Det kan bety at deler av formuen aldri blir en del av boet, og at tallene i probate er lavere enn du ventet.

Det gjør det viktig å spørre etter hvilke eiendeler som faktisk går gjennom boet, og hvilke som er avtalt overført på annen måte. Slik kan du unngå å vente på noe som allerede er utbetalt til andre, og du kan se at samlet arv ikke er det samme som boets verdi.

Dokumentasjon fra Norge

Arvinger bosatt i Norge må normalt dokumentere identitet og slektskap. Pass og fødselsattest er vanlig, og noen ganger er det aktuelt med dødsattest og dokumentasjon på at du er barn eller ektefelle. Dokumenter fra Norge kan trenge bekreftelse og oversettelse. Om du må ha apostille, avhenger av hva retten eller banken i USA krever. USA er med i apostille-ordningen, men mottakeren avgjør hva de godtar. Apostille på norske dokumenter settes av statsforvalteren.

Har du fullmakt eller skriver under på vegne av andre, bør rollene dokumenteres tydelig. Hvordan en norsk arving kan signere uten å reise, står i artikkelen om arving i utlandet og fullmakt.

Kort oppsummert

• Arv fra USA følger som hovedregel reglene i delstaten der avdøde bodde, jf. arveloven § 78.
• Probate er en rettslig prosess der en personal representative får fullmakt til å styre boet. Norske arvinger kan delta uten å reise.
• Kontoer med navngitt mottaker og eiendeler i trust går ofte utenom probate.
• Slik foregår probate for norske arvinger: hold kontakt med personal representative, send dokumentasjon om identitet og slektskap, og forvent at utbetalingen tar tid.