Kan et arrangert ekteskap godtas av UDI?

Arrangert ekteskap i UDIs vurdering

Utlendingsloven har ingen regel om hvordan et par skal ha funnet hverandre. Etter utlendingsloven § 40 har ektefellen til blant andre en norsk borger eller en person med permanent oppholdstillatelse rett til oppholdstillatelse når vilkårene er oppfylt. Ektefellene skal bo sammen, og begge må være over 18 år. For de fleste par gjelder også 24-årskravet i utlendingsloven § 41 a, og det treffer mange som gifter seg tidlig etter forslag fra familien.

Et arrangert ekteskap er et ekteskap der familiene, eller noen de stoler på, har funnet og foreslått partneren. Begge parter kan si nei. Dette skiller det fra tvangsekteskap, der en av partene gifter seg mot sin vilje. Grensen kan være uklar i praksis, for et ja kan være gitt under sterkt press uten at det er brukt vold eller trusler.

Når kort bekjentskap ikke betyr proforma

UDI kan nekte tillatelse når det er mest sannsynlig at hovedformålet med ekteskapet var å skaffe søkeren opphold (§ 40 fjerde ledd). Når UDI vurderer det, ser de blant annet på hvor lenge paret har kjent hverandre, hvor mye kontakt de har hatt, hva de vet om hverandre, og om ekteskapet er uvanlig i kulturen søkeren kommer fra.

Det siste punktet virker ofte til fordel for par i arrangerte ekteskap. Er det vanlig i begge familiers miljø at foreldrene finner partneren, og at paret møtes noen få ganger før bryllupet, er det kort bekjentskap ikke noe tegn på proforma. Det samme gjelder at dere ikke har bodd sammen før.

Saken blir svakere hvis forklaringen på hvordan ekteskapet kom i stand, ikke henger sammen, eller hvis dere vet lite om hverandre selv om dere har hatt kontakt lenge.

Hvis en av dere ble presset

Etter utlendingsloven § 51 annet ledd kan tillatelse nektes når det er sannsynlig at ekteskapet er inngått mot en av partenes vilje. Beviskravet er sannsynlighetsovervekt, altså mer sannsynlig enn ikke. UDI trenger ikke ha en straffesak eller en tilståelse.

Paragrafen gir også UDI rett til å spørre referansepersonen (den som bor i Norge) om hun eller han samtykker i at søkeren får tillatelse. Svarer referansepersonen nei, kan søknaden avslås. UDI skriver på sine nettsider at du som bor i Norge ikke trenger å gi noen begrunnelse hvis du ikke vil at søkeren skal komme. Det er en mulighet for den som har blitt presset av familien til å søke.

Ofte er det den som bor i Norge, som er presset. Hun kan ha vokst opp her og ha blitt giftet bort under et besøk i foreldrenes hjemland. Det er dette den lovfestede samtykkeretten skal fange opp. Les mer om hvor grensen går i artikkelen Hva regnes som tvangsekteskap?.

Hva dere kan legge ved søknaden

Ved et arrangert ekteskap er det særlig nyttig å forklare hvordan ekteskapet kom i stand. Det UDI vil forstå, er hvem som foreslo det, når dere møttes første gang, og hvordan dere ble enige.

• En kort, felles beskrivelse av hvordan familiene kom i kontakt, og hvem som var med da dere møttes.
• Bilder fra forlovelse og bryllup der begge familier er med.
• Kontakt etter at dere ble enige, for eksempel samtalelogger med datoer.
• Planer for livet i Norge, som bolig og arbeid.

UDI kan også kalle dere inn til intervju. Under intervjuet blir dere spurt hver for seg, og den som bor i Norge, kan bli spurt alene om ekteskapet var frivillig. Vær åpne om at ekteskapet var arrangert. Prøver dere å fremstille det som et kjærlighetsforhold med lang forhistorie, og svarene ikke stemmer, svekker det saken mer enn sannheten ville gjort.

Har en av dere sagt nei til andre forslag fra familien før, er det verdt å fortelle. Det viser at det var dere selv som tok valget.

Kort oppsummert

• Et arrangert ekteskap kan godtas av UDI når begge har sagt ja frivillig og skal bo sammen.
• Kort bekjentskap er vanlig i arrangerte ekteskap og er ikke alene et tegn på proforma.
• UDI kan avslå når det er sannsynlig at ekteskapet ble inngått mot en av partenes vilje.
• Den som bor i Norge, kan si fra til UDI at hun ikke vil at søkeren skal komme, uten å begrunne det.
• 24-årskravet gjelder også for arrangerte ekteskap.