Et gyldig ekteskap forutsetter at begge parter avgir et fritt, reelt og personlig samtykke til å gifte seg med hverandre. Samtykket må gis av partene selv under vigselen, jf. formkravene i ekteskapsloven § 11, og det kan ikke gis ved fullmakt. Ekteskap inngått under tvang kan kjennes ugyldig etter el. § 16 tredje ledd.

Samtykke som grunnleggende ekteskapsvilkår

Selv om ekteskapsvilkårene i el. kapittel 1 i hovedsak gjelder ytre forhold som alder, slektskap og sivilstand, er kravet om et fritt og reelt samtykke en grunnleggende forutsetning for et gyldig ekteskap. Et ekteskap er en gjensidig viljeserklæring mellom to personer, og uten et ekte samtykke fra begge parter foreligger det ikke et gyldig ekteskap. Dette gjenspeiles både i formkravene til vigselen og i ugyldighetsreglene.

Det personlige samtykket under vigselen

Etter el. § 11 må begge parter møte personlig og samtidig for vigsleren. Mens de begge er til stede, og to vitner overværer, skal partene erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre. Deretter erklærer vigsleren dem for ektefolk. Dette innebærer at samtykket må avgis personlig og direkte av hver av partene under selve seremonien. Det er ikke adgang til å inngå ekteskap ved stedfortreder eller fullmakt etter norsk rett. Kravet om personlig fremmøte og uttrykkelig erklæring er en sentral garanti for at samtykket er reelt.

Fritt samtykke – vern mot tvang

Samtykket må være fritt. Et ekteskap som er inngått fordi en part er blitt presset eller tvunget til det, mangler det frie samtykket loven krever. El. § 16 tredje ledd gir hjemmel for at en ektefelle kan reise søksmål for å få kjent ekteskapet ugyldig dersom vedkommende er blitt tvunget til å inngå ekteskapet ved rettsstridig atferd. Tvangen kan bestå i vold, trusler eller annet utilbørlig press, herunder sterk psykisk og sosial tvang fra familie eller miljø. Tvangsekteskap er dessuten straffbart etter straffeloven, slik at vernet mot tvang har både en sivilrettslig og en strafferettslig dimensjon.

Krav til samtykkeevne (handleevne)

Samtykket må gis av en person som har evne til å forstå hva ekteskapsinngåelsen innebærer. Den som på grunn av alvorlig sinnslidelse, sterk kognitiv svikt eller andre forhold ikke er i stand til å forstå betydningen av å inngå ekteskap, kan ikke avgi et gyldig samtykke. For personer som er under vergemål, gjelder særlige hensyn: er en person fratatt rettslig handleevne på det personlige området, kan vergen likevel ikke samtykke til ekteskap på vedkommendes vegne, ettersom ekteskap er en høyst personlig avgjørelse. Spørsmålet om samtykkeevne må vurderes konkret, og vigsleren har et ansvar for ikke å vie noen som åpenbart mangler slik evne.

Forholdet til alderskravet

Samtykkekravet må holdes adskilt fra alderskravet. At man har fylt 18 år, jf. el. § 1a, er et selvstendig vilkår, mens samtykkekravet gjelder uavhengig av alder. Selv en myndig person må avgi et fritt og reelt samtykke; oppfyllelse av aldersvilkåret erstatter ikke kravet om gyldig samtykke. Disse vilkårene utfyller hverandre: alderskravet sikrer en formell modenhetsgrense, mens samtykkekravet sikrer at viljen faktisk er fri og reell. Alderskravet behandles i artiklene 2 og 3.

Pro forma-ekteskap og manglende reell vilje

Et beslektet spørsmål er pro forma-ekteskap, der partene gjennomfører en vigsel uten reell vilje til å leve i ekteskap, typisk for å oppnå oppholdstillatelse. Her foreligger formelt sett et samtykke til selve vigselen, men ikke til det ekteskapelige samlivet. Slike ekteskap reguleres særlig gjennom utlendingsregelverket og kravet om lovlig opphold i el. § 5a, og kan få konsekvenser for oppholdstillatelse. Vurderingen av pro forma er sammensatt og behandles i tilknytning til utlendingers ekteskapsinngåelse i artiklene 14 og 15.

Ugyldighet og oppløsning ved manglende samtykke

Dersom samtykket ikke var fritt eller reelt, kan ekteskapet kjennes ugyldig. El. § 16 regulerer ugyldighet, og tredje ledd gir særlig vern mot tvangsekteskap ved å gi den tvungne part adgang til å reise søksmål om ugyldighet. Søksmål må reises innen visse frister, og det er den krenkede part som har søksmålskompetanse. Ved siden av ugyldighetssøksmål kan ekteskapet eventuelt oppløses etter de alminnelige reglene. For den som rådgir en person som er presset inn i et ekteskap, er det viktig å være oppmerksom på fristene og på hvilke bevis som kreves for å sannsynliggjøre tvang.

Praktisk betydning for vigsleren

Vigsleren har en aktiv rolle i å sikre at samtykket er reelt. Vigsleren skal forsikre seg om at begge parter møter frivillig og personlig, og at de avgir den uttrykkelige erklæringen loven krever. Oppstår det mistanke om at en part ikke møter frivillig, eller åpenbart mangler samtykkeevne, skal vigsleren ikke gjennomføre vielsen. Dette gjør vigsleren til en viktig kontrollinstans mot tvangsekteskap.

Vergemål og samtykke

For personer under vergemål reiser samtykkekravet særlige spørsmål. Et vergemål innebærer ikke i seg selv at personen mangler evne til å samtykke til ekteskap. Vurderingen må gjøres konkret: det avgjørende er om vedkommende faktisk forstår hva ekteskapet innebærer. Selv der en person er fratatt rettslig handleevne på det økonomiske eller personlige området, kan vergen likevel ikke samtykke til ekteskap på vedkommendes vegne. Ekteskap er en så personlig avgjørelse at den ikke kan treffes av andre enn personen selv. Dette innebærer at en person under vergemål som har den nødvendige forståelsen, selv kan inngå ekteskap, mens en person som åpenbart mangler slik forståelse, ikke kan vies – uten at vergen kan tre inn i stedet. Dette er et område hvor det kreves varsom konkret vurdering, og hvor vigsleren og eventuelt vergemålsmyndigheten har en rolle.

Forholdet til ekteskap inngått i utlandet

Kravet om fritt samtykke har også betydning ved anerkjennelse av ekteskap inngått i utlandet. Et ekteskap som er inngått i utlandet under tvang, vil kunne nektes anerkjent i Norge, og spørsmålet om tvang står sentralt i myndighetenes arbeid mot tvangsekteskap. For ekteskap inngått ved stedfortreder eller fullmakt i utlandet – en ordning som finnes i enkelte rettssystemer – kan det reises spørsmål om anerkjennelse, ettersom norsk rett krever personlig samtykke under vigselen. Slike spørsmål må vurderes konkret etter el. § 18 a og de internasjonal-privatrettslige reglene, og henger nært sammen med ordre public-betraktninger. Dette illustrerer at samtykkekravet ikke bare er et inngåelsesvilkår for vigsel i Norge, men også en skranke ved anerkjennelse av utenlandske ekteskap.

Oppsummering

Kravene til samtykke ved ekteskap innebærer at begge parter må avgi et fritt, reelt og personlig samtykke under vigselen, jf. el. § 11. Samtykke ved fullmakt er ikke tillatt. Partene må ha samtykkeevne, og samtykket må være fritt for tvang. Ekteskap inngått under tvang kan kjennes ugyldig etter el. § 16 tredje ledd, og tvangsekteskap er dessuten straffbart. Samtykkekravet gjelder ved siden av, og uavhengig av, alderskravet i el. § 1a.