Arbeidsmengden er uforsvarlig: slik dokumenterer og tar du det opp
Du dokumenterer en uforsvarlig arbeidsmengde ved å føre en løpende oversikt over oppgaver, arbeidstimer og overtid, og ved å ta saken opp skriftlig med leder. Arbeidsmiljøloven krever at arbeidsmengde og tidspress ikke skaper ubalanse mellom oppgavene og tiden som er til rådighet. Skjer det ikke noe etter at du har varslet leder, kan du ta saken videre til verneombudet og til Arbeidstilsynet. Det du skriver ned og sender fra deg underveis, er det viktigste beviset du kan ha.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når arbeidsmengden regnes som uforsvarlig
Arbeidsmiljøloven § 4-3 krever at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene skal være fullt forsvarlige. Blant dem nevner loven uttrykkelig «arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet». Loven nevner også uklare eller motstridende krav og forventninger, og manglende støtte og hjelp i arbeidet.
Loven setter ingen tallgrense for hvor mange oppgaver du kan ha. Spørsmålet er om arbeidet kan gjøres forsvarlig innenfor arbeidstiden. Har du vedvarende for mye å gjøre, må du jobbe over uten at det er avtalt eller kompensert, eller du får helseplager som søvnproblemer og utmattelse, er det tegn på ubalanse. En enkelt hektisk uke før en frist er ikke det samme som et press som aldri slipper taket.
Etter arbeidsmiljøloven § 4-1 skal arbeidets organisering, arbeidstidsordninger og lønnssystemer, herunder prestasjonslønn, være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger. Arbeidsgiver har plikten, ikke du.
Slik dokumenterer du arbeidsmengden
Dokumentasjon er det som gjør at saken din kan behandles som mer enn en følelse. Du trenger ikke et stort system. Det holder at du er konsekvent.
- Før en enkel logg over arbeidstimer, inkludert når du starter, når du slutter og om du jobber fra kvelden og i helgene. Noter også pauser som falt bort.
- Lag en oversikt over oppgavene du har, fristene og hvor lang tid hver oppgave realistisk tar. Da kan lederen se regnestykket.
- Ta vare på e-poster, meldinger og møteinnkallinger som viser at nye oppgaver kommer til uten at andre faller bort.
- Skriv ned hva du har bedt om hjelp til, når du ba om det, og hva svaret var.
- Merk deg eventuelle symptomer, for eksempel dårlig søvn eller hodepine, og legg inn datoer hvis du er hos lege.
Send ikke kundedata eller andre fortrolige opplysninger til privat e-post for å sikre bevis. Skriv heller sammendrag uten sensitivt innhold, og lagre bare det som viser omfanget av arbeidet ditt.
Har ikke arbeidsgiver noe system for å registrere arbeidstid, kan din egen logg bli viktig. Les mer om arbeidsgiver som ikke registrerer arbeidstid.
Ta det opp med leder, skriftlig
Etter arbeidsmiljøloven § 2-3 skal du medvirke til å skape et godt arbeidsmiljø. Medvirkning handler også om å si fra når noe ikke fungerer. Loven krever ikke at du bærer problemet alene.
Be om et møte, og send en kort e-post i forkant eller etterpå som oppsummerer det dere snakket om. Skriv konkret:
- hvilke oppgaver du har, og hvor mye tid de krever
- hvor mange timer du har jobbet, og at dette ligger over det som er avtalt
- hva du ber om: færre oppgaver, nye frister, mer bemanning eller hjelp til å prioritere
- at du ønsker skriftlig svar eller en oppfølgingsdato
Unngå sterke karakteristikker av lederen. Skriv om arbeidsmengden og tiden, ikke om personen. Det gjør det vanskeligere å avfeie henvendelsen som en personkonflikt.
Arbeidsgiver skal etter arbeidsmiljøloven § 3-1 kartlegge farer og problemer, vurdere risikoen og sette i verk tiltak. Det gjelder også arbeidspress. Kommer det flere meldinger fra samme avdeling, er arbeidsgiver forpliktet til å se på årsaken i stedet for å behandle hver sak for seg.
Involver verneombudet hvis det ikke skjer noe
Verneombudet skal etter arbeidsmiljøloven § 6-2 særlig påse at arbeidstakernes psykososiale arbeidsmiljø er ivaretatt. Gi verneombudet dokumentasjonen din, eller en anonymisert versjon hvis du vil. Et verneombud som får svar fra arbeidsgiver, men ikke ser handling, kan gå videre. Blir det ikke innen rimelig tid tatt hensyn til meldingen, skal verneombudet underrette Arbeidstilsynet eller arbeidsmiljøutvalget.
Du kan også gå til Arbeidstilsynet selv. Etter arbeidsmiljøloven § 18-6 kan tilsynet gi skriftlige pålegg med frist. Les hva som skjer når du melder arbeidsgiver til Arbeidstilsynet.
Å si fra om forhold som kan gi uforsvarlig arbeidsmiljø kan også være varsling etter § 2A-1. Gjengjeldelse mot den som varsler i samsvar med reglene, er forbudt etter § 2A-4. Ytringer som bare gjelder ditt eget arbeidsforhold, regnes ikke som varsling med mindre forholdet også gjelder noe av det loven nevner, som uforsvarlig arbeidsmiljø.
Camilla i regnskapsavdelingen
Camilla er regnskapsmedarbeider i et selskap med 60 ansatte. Etter at to kolleger sluttet, har hun overtatt arbeidsoppgavene deres uten at stillingene er besatt på nytt. I tre måneder har hun jobbet to til tre timer over hver dag og tatt med seg arbeid hjem.
Camilla fører en enkel logg i et regneark. Hun lister opp oppgavene, hvor mange timer hver tar i måneden, og setter inn de overtidstimene hun har jobbet. Så ber hun lederen sin, Petter, om et møte og sender en e-post etterpå: «Jeg har fått oppgavene til Mia og Bjørn i tillegg til mine egne. Min logg viser 38 timer over avtalt tid de siste fire ukene. Jeg ber om at vi prioriterer hvilke oppgaver som kan utsettes, og at vi avtaler hvem som overtar månedsavslutningen.»
Petter svarer at han skal se på det, men det går fire uker uten svar. Camilla sender saken videre til verneombudet, Aksel, som tar den opp med daglig leder. Selskapet leier inn en vikar i tre måneder og fordeler oppgavene på nytt. Loggen og e-posten gjorde at ingen kunne si at dette var ukjent for ledelsen.
Kort oppsummert
- Arbeidsmiljøloven § 4-3 krever at det ikke er ubalanse mellom arbeidsmengde og tid, og arbeidsgiver har ansvaret for å organisere arbeidet.
- Dokumenter oppgaver, timer, overtid og forsøk på å få hjelp, helst løpende og enkelt.
- Ta saken skriftlig opp med leder og be om konkrete tiltak.
- Skjer det ikke noe, involver verneombudet og eventuelt Arbeidstilsynet.
- Å si fra om uforsvarlig arbeidsmiljø kan være varsling, og gjengjeldelse er forbudt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.