Kontrakten min er på engelsk og jeg forstår ikke alt – er den gyldig?

Finn signerer på engelsk fordi «det er sånn selskapet gjør det»

Finn ble ansatt som prosjektleder i det norske datterselskapet til et internasjonalt konsulentfirma. Alle interne dokumenter, inkludert arbeidsavtalen, er skrevet på engelsk, fordi konsernet har hovedkontor i utlandet og bruker samme malverk i alle land. Kontrakten inneholder en klausul om «non-compete», altså en konkurranseklausul, og en formulering om bonusberegning som viser til begreper Finn ikke er sikker på betydningen av, blant annet «discretionary component» knyttet til den variable delen av lønnen. Da han spør HR om en norsk oversettelse, får han beskjed om at «alle ansatte signerer på engelsk, det er helt standard», uten noen videre forklaring på innholdet. Han signerer likevel, fordi han er redd for at spørsmål skal virke vanskelig så tidlig i et nytt ansettelsesforhold.

Språket avgjør ikke gyldigheten, men det påvirker hvordan avtalen tolkes senere

Det finnes ingen regel i norsk rett om at en arbeidsavtale må være skrevet på norsk for å være bindende. Har Finn signert kontrakten frivillig, uten tvang eller bedrag, er utgangspunktet at han er bundet av innholdet, på samme måte som når en muntlig arbeidsavtale er gyldig, uavhengig av hvilket språk den skriftlige avtalen er skrevet på. Dette gjelder også bestemmelser som konkurranseklausulen, forutsatt at den for øvrig oppfyller de kravene loven stiller til slike klausuler.

Det som derimot endrer seg, er hvordan avtalen skal tolkes dersom det senere oppstår tvil om hva en formulering egentlig betyr. Et grunnleggende prinsipp i avtaleretten er at uklarheter tolkes mot den som utformet dokumentet. Har konsernet laget malen, valgt formuleringene og bestemt at avtalen skal være på engelsk uten å tilby forklaring, er det konsernet, ikke Finn, som bærer risikoen for at ordlyden er vanskelig å forstå. Dette gjelder generelt, men veier enda tyngre når arbeidsgiver visste eller burde ha forstått at arbeidstakeren ikke fullt ut behersket språket avtalen var skrevet på.

Hva dette betyr konkret for «discretionary component» og konkurranseklausulen

Er det senere uenighet om hvordan den variable delen av lønnen til Finn faktisk skal beregnes, og formuleringen «discretionary component» kan forstås på flere måter, vil den tolkningen som er mest gunstig for Finn som regel legges til grunn, nettopp fordi han ikke fikk noen forklaring på hva begrepet innebar før han signerte. Det samme prinsippet gjelder konkurranseklausulen: er ordlyden uklar om hvor lenge den gjelder, eller hva slags virksomhet den faktisk omfatter, skal tvilen komme Finn til gode, ikke arbeidsgiver.

Dette fritar ham likevel ikke fra klare og entydige forpliktelser i kontrakten. Er en bestemmelse presist formulert og lett å forstå, selv om den er på engelsk, kan han ikke i ettertid hevde at han ikke forsto den bare fordi han ikke leste den nøye.

Hvorfor du bør be om forklaring før du signerer, ikke etterpå

Det er alltid enklere å sikre seg før man signerer enn å argumentere med en tolkningsregel etterpå. Å be om en muntlig gjennomgang av de sentrale punktene, eller en skriftlig oppsummering på norsk av det viktigste innholdet, er et rimelig krav overfor en arbeidsgiver, selv om selve kontrakten forblir på engelsk. Får du avslag på et slikt rimelig ønske om forklaring, er det i seg selv verdt å merke seg, fordi det sier noe om hvor lett arbeidsgiver senere vil erkjenne at du ikke fikk tilstrekkelig informasjon.

Utenlandske arbeidstakere som ikke har norsk som morsmål, bør av samme grunn være ekstra oppmerksomme på konkurranseklausuler og kundeklausuler som binder dem etter at arbeidsforholdet er avsluttet, siden konsekvensene av disse først merkes lenge etter at kontrakten ble signert.

Slik bør Finn gå fram nå

Finn bør, selv i etterkant, be skriftlig om en norsk oversettelse eller en skriftlig forklaring av de sentrale punktene i kontrakten, særlig konkurranseklausulen og bonusordningen, og be om at denne forklaringen bekreftes fra HR. Dette gir ham et dokument å vise til den dagen ordlyden i kontrakten blir tolket ulikt av ham og arbeidsgiveren. Oppstår det en konkret tvist om tolkningen av et bestemt punkt, bør han ta vare på all korrespondanse der han ba om, og eventuelt ikke fikk, en forklaring før han signerte, siden dette er nettopp det som avgjør hvor tvilen skal legges.

Kort oppsummert

• En arbeidskontrakt på engelsk er som hovedregel like gyldig som en kontrakt på norsk, språket er ikke et vilkår for gyldighet.
• Uklare formuleringer tolkes mot den som utformet avtalen, og dette prinsippet veier ekstra tungt når arbeidstaker ikke fullt ut behersker språket.
• Klare og entydige bestemmelser binder deg uansett, selv om du ikke leste dem nøye før du signerte.
• Be alltid om en skriftlig eller muntlig forklaring av sentrale punkter, særlig klausuler som binder deg etter at arbeidsforholdet er avsluttet.
• Ta vare på all korrespondanse der du ba om forklaring, den kan avgjøre en senere tolkningstvist.