Ja, en muntlig avtale er i utgangspunktet juridisk bindende, akkurat som en skriftlig. Men det betyr ikke at det er greit å nøye seg med den. Loven krever uansett skriftlig arbeidsavtale, og en muntlig avtale gir deg dårlig bevis hvis det oppstår uenighet.
To ting som lett blandes sammen
Det er lett å rote sammen to forskjellige spørsmål:
- Er en muntlig avtale gyldig? Ja. Etter norsk avtalerett er en muntlig avtale like bindende som en skriftlig. Hvis arbeidsgiver muntlig sier "du er ansatt fra mandag, lønnen er 250 kroner timen", så er dere bundet av det.
- Er det lov å bare ha en muntlig avtale? Nei. Arbeidsmiljøloven krever at det skal være en skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold (aml. § 14-5). En arbeidsgiver som bare gir deg en muntlig avtale, har brutt loven, selv om den muntlige avtalen i seg selv er bindende.
Med andre ord: Du mister ikke rettighetene dine fordi avtalen er muntlig, men arbeidsgiver har likevel gjort noe galt ved ikke å gi deg den skriftlig.
Det store problemet: hva ble egentlig avtalt?
Hovedutfordringen med en muntlig avtale er bevis. Hvis dere senere er uenige om hva som ble sagt, står ord mot ord.
Tenk på Yusuf, som muntlig fikk lovet fast stilling og 100 prosent. Et halvt år senere sier sjefen at han "bare var midlertidig, og det var aldri snakk om full stilling". Yusuf har ingen papirer. Det blir hans ord mot sjefens, og det er en svært vanskelig situasjon å stå i.
Sammenlign med Amalie, som fikk samme muntlige løfte, men i tillegg fikk en skriftlig avtale som bekreftet "fast ansettelse, 100 prosent". Når sjefen hennes prøver det samme, kan hun bare peke på avtalen. Forskjellen er enorm.
Du er ansatt, selv uten papirer
Et beroligende poeng: Selv om du bare har en muntlig avtale, er du fullverdig arbeidstaker. Du har rett til lønn, feriepenger, oppsigelsesvern, sykepenger og alt det andre. En arbeidsgiver kan ikke si "du har ingen rettigheter fordi vi aldri skrev noe ned". Det er feil.
Tenk på Petter, som har jobbet seks måneder uten skriftlig avtale. Sjefen vil plutselig si ham opp på dagen uten begrunnelse. Petter har likevel fullt oppsigelsesvern etter loven. Den manglende avtalen svekker arbeidsgivers sak, ikke hans.
Hvordan kan jeg styrke saken min hvis jeg bare har muntlig avtale?
Hvis du foreløpig bare har en muntlig avtale, kan du gjøre en del for å sikre deg:
Slik dokumenterer du en muntlig avtale:
- Be om den skriftlig med en gang. Det er din rett. Send en vennlig melding og be om å få avtalen.
- Skriv en oppsummerings-e-post. Send arbeidsgiver en e-post: "Bare for å oppsummere det vi avtalte i dag: jeg begynner 1. juni, fast stilling, 80 prosent, timelønn 245 kroner. Stemmer dette?" Får du svar som bekrefter, har du god dokumentasjon.
- Ta vare på alt. Lønnsslipper, vaktlister, meldinger og e-poster kan alle bidra til å vise hva som faktisk gjelder.
- Noter tidspunkter og hva som ble sagt. Skriv ned dato, hvem som var til stede og hva dere ble enige om, mens det er ferskt.
Hva sier loven egentlig?
Arbeidsmiljøloven krever skriftlig avtale (aml. § 14-5), og det er arbeidsgiver som skal lage utkastet. At avtaleloven anerkjenner muntlige avtaler som gyldige, endrer ikke på dette. Tvert imot er den skriftlige avtalen ment å verne deg mot nettopp den usikkerheten som muntlige avtaler skaper.
Et tilleggspoeng som ofte overrasker folk: En skriftlig avtale som ikke er signert, er ikke automatisk ugyldig. Hvis arbeidsgiver har sendt deg en avtale du ikke har rukket å skrive under på, gjelder innholdet likevel som et utgangspunkt. Men aller best er det å ha en avtale som er både skriftlig og signert av begge.
Eksempel: når den muntlige avtalen blir et problem
La oss følge to kollegaer for å se forskjellen tydelig. Begge starter samme dag i samme bedrift, men håndterer avtalen ulikt.
Karoline nøyer seg med håndtrykk og et muntlig løfte om "rundt 30 timer i uka og 260 i timen". Hun ber aldri om noe skriftlig. Da hun et halvt år senere mener hun har fått for lite betalt, har hun ingenting å vise til. Hun husker tallene, men kan ikke bevise dem.
Emil får samme muntlige løfte, men sender med en gang en e-post der han oppsummerer: "Hyggelig å bli enige i dag, jeg noterer 30 timer per uke og 260 kroner timen, gi beskjed hvis noe er feil." Sjefen svarer "Stemmer". Da Emil senere oppdager avvik på lønnsslippen, har han svart på hvitt hva som ble avtalt.
Forskjellen mellom Karoline og Emil er ikke at den ene hadde rett og den andre tok feil, men at den ene kan dokumentere det. Det er kjernen i hvorfor skriftlighet betyr så mye.
Et råd om e-post og meldinger
Selv om du venter på den formelle avtalen, kan du altså sikre deg ved å lage din egen skriftlige sporing. En kort, vennlig e-post som oppsummerer det dere har avtalt, er gull verdt. Den koster ingenting, virker ryddig og profesjonell, og gir deg trygghet hvis noe skulle bli uklart senere. Ta også vare på all kommunikasjon, vaktlister og lønnsslipper i en egen mappe.
Hva gjør jeg hvis arbeidsgiver nekter skriftlig avtale?
Noen arbeidsgivere vil ikke gi skriftlig avtale, kanskje for å holde det uklart hvor mye du jobber, eller for å unngå å betale det de har lovet. Da bør du:
- Be om avtalen skriftlig, og vis til aml. § 14-5.
- Kontakte tillitsvalgt eller fagforening.
- Kontakte Arbeidstilsynet, som kan pålegge arbeidsgiver å lage en avtale.
Når kan en muntlig avtale være vanskelig for deg?
Det er verdt å forstå hvilke situasjoner som typisk blir vanskelige uten skriftlig avtale, slik at du kan være ekstra på vakt:
- Uenighet om stillingsprosent. Var det 50 eller 80 prosent? Uten papirer er det lett å havne i konflikt.
- Uenighet om fast eller midlertidig. En arbeidsgiver kan i ettertid hevde at du "bare var vikar", noe som har stor betydning for oppsigelsesvernet ditt.
- Uenighet om lønn og tillegg. Var natt-tillegget en del av avtalen, eller ikke?
- Uenighet om oppsigelsestid. Hvor lang var den egentlig?
I alle disse tilfellene står du sterkere med noe skriftlig, om så bare en bekreftende e-post.
Et trygt utgangspunkt
La deg ikke skremme av at avtalen er muntlig. Du har fortsatt rettigheter, og loven er på din side, det er arbeidsgiver som har en plikt til å ordne det skriftlige. Det viktigste du kan gjøre, er å være ryddig: be om avtalen, oppsummer skriftlig hva som er avtalt, og ta vare på dokumentasjon. Da har du gjort det du kan for å sikre deg selv, uansett hva som måtte skje senere.
Kort oppsummert
- En muntlig avtale er juridisk bindende, men loven krever likevel skriftlig avtale (aml. § 14-5).
- Det store problemet med muntlig avtale er bevis: står ord mot ord, er det vanskelig å vinne frem.
- Du er fullverdig ansatt med fulle rettigheter selv uten papirer.
- Be alltid om avtalen skriftlig, og dokumenter det dere ble enige om via e-post og oppbevaring av lønnsslipper.
- Nekter arbeidsgiver, kan Arbeidstilsynet gi pålegg.