Kan arbeidsgiver trekke i feriepengene mine?
Arbeidsgiver kan bare trekke i feriepengene dine på de samme vilkårene som gjelder for trekk i lønn. Ferieloven viser direkte til arbeidsmiljøloven § 14-15, som krever grunnlag i lov, tariffavtale, en skriftlig avtale inngått på forhånd eller et erstatningsansvar du har erkjent skriftlig eller som er fastslått ved dom. At feriepengene ofte kommer som én stor utbetaling, gir ikke arbeidsgiver noen ekstra rett til å holde igjen penger. Grensen for hva du trenger til underhold, gjelder også for feriepengene.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Trekk i feriepenger følger reglene for trekk i lønn
Ferieloven § 11 nr. 7 sier at adgangen til å trekke i feriepenger reguleres av arbeidsmiljøloven § 14-15. Der står det at trekk i lønn og feriepenger ikke kan gjøres, med noen få unntak. Arbeidsgiver kan trekke når:
- trekket har hjemmel i lov, for eksempel forskuddstrekk av skatt eller utleggstrekk fra namsmannen
- det gjelder din egenandel til tjenestepensjon
- trekket er fastsatt på forhånd i en skriftlig avtale
- tariffavtalen har regler om trekk av fagforeningskontingent og lignende
- du har påført virksomheten skade med forsett eller grov uaktsomhet, og du har erkjent ansvaret skriftlig, eller det er fastslått ved dom
- fravær på grunn av streik eller lockout ikke kunne tas med i lønnsberegningen i tide
Det er altså ingen egne, mildere regler for feriepenger. Det arbeidsgiver ikke kan trekke i lønnen, kan arbeidsgiver heller ikke trekke i feriepengene.
Namsmannen kan ta utleggstrekk også i feriepenger. Det er et trekk med grunnlag i lov, og det er namsmannen som bestemmer hvor mye. Mer om dette står i artikkelen om feriepenger og skattepenger i utlegg.
Typiske trekk i feriepengene når du slutter
Det er særlig i sluttoppgjøret at det oppstår uenighet om trekk i feriepenger. Når arbeidsforholdet slutter, skal alle opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før du fratrer. Det blir ofte et stort beløp, og noen arbeidsgivere ser det som en anledning til å gjøre opp krav de mener å ha mot deg.
Vanlige eksempler er:
- et lån eller lønnsforskudd du ikke har betalt tilbake
- kurs eller utdanning med avtale om tilbakebetaling hvis du slutter
- utstyr som er skadet eller ikke levert tilbake
- lønn som er utbetalt for mye tidligere
Hvert av disse trekkene må ha sitt eget grunnlag. En avtale om at du skal betale tilbake et kurs, er ikke nødvendigvis en avtale om trekk. Står det ikke at beløpet kan trekkes i lønn eller feriepenger, har arbeidsgiver bare et vanlig pengekrav mot deg.
For lønn som er utbetalt for mye, har Høyesterett slått fast at en generell klausul i arbeidsavtalen ikke er nok (HR-2021-2532-A). Avtalen om trekk må i praksis inngås da feilutbetalingen skjedde, eller etterpå.
Skadet eller tapt utstyr er et erstatningskrav. Da kan arbeidsgiver bare trekke hvis skaden skyldes forsett eller grov uaktsomhet, og du har erkjent ansvaret skriftlig eller det foreligger dom. Arbeidsgiver skal dessuten drøfte trekket med deg og tillitsvalgte før det gjøres, med mindre du ikke ønsker det.
Forskuddsferie og feriepenger du ikke har opptjent
Etter ferieloven § 7 kan du og arbeidsgiver avtale skriftlig at du tar inntil 12 virkedager ferie på forskudd. Det er mest aktuelt for nyansatte, som ikke har opptjent feriepenger fra arbeidsgiveren ennå.
Slutter du før du har opptjent feriepengene for forskuddsferien, kan arbeidsgiver ønske å trekke differansen i sluttoppgjøret. Det krever et grunnlag. Det tryggeste for arbeidsgiver er at avtalen om forskuddsferie sier uttrykkelig hva som skal trekkes, og når. Uten en slik klausul er det ikke gitt at arbeidsgiver kan trekke, selv om du har fått mer ferie med lønn enn du har opptjent. Om du må ta ferie når du ikke har opptjent feriepenger, står i artikkelen om å nekte ferie uten opptjente feriepenger.
Grensen for hva du må få beholde
Trekk etter skriftlig avtale, trekk for erstatning og trekk for arbeidsstans skal begrenses til den delen av kravet som overstiger det du med rimelighet trenger til underhold for deg og husstanden din. Dette står i arbeidsmiljøloven § 14-15 fjerde ledd og gjelder like mye for feriepenger som for lønn.
Loven gir ikke noe fast beløp. Men feriepengene skal dekke lønn mens du har ferie. Tar arbeidsgiver hele utbetalingen, kan du bli stående uten penger til husleie og mat i ferien eller i tiden etter at du har sluttet. Da er trekket for stort, selv om kravet i seg selv er riktig.
Alle trekk skal stå på lønnsslippen, sammen med beregningsgrunnlaget for feriepengene. Får du ikke en slik oversikt, kan du kreve den.
Tobias og sluttoppgjøret
Tobias slutter i en IT-bedrift i mai etter to år. Han har opptjent 10,2 prosent feriepenger av 420 000 kroner, altså 42 840 kroner. I sluttoppgjøret har arbeidsgiver trukket 15 000 kroner for en bærbar PC med knust skjerm og 6 000 kroner for et sertifiseringskurs.
Kursavtalen han signerte, sier at han skal betale tilbake 6 000 kroner hvis han slutter innen to år, og at beløpet kan trekkes i lønn eller feriepenger. Det er en skriftlig avtale inngått på forhånd, og trekket er lovlig.
PC-en falt i gulvet på et kundebesøk. Tobias har ikke erkjent noe ansvar, og det er ingen dom. Uhellet er heller ikke grovt uaktsomt. Trekket på 15 000 kroner har derfor ikke grunnlag, og Tobias krever beløpet utbetalt.
Kort oppsummert
- Trekk i feriepenger krever det samme grunnlaget som trekk i lønn, jf. ferieloven § 11 nr. 7 og arbeidsmiljøloven § 14-15.
- En avtale om tilbakebetaling er ikke automatisk en avtale om trekk.
- Erstatning for skadet utstyr kan bare trekkes ved forsett eller grov uaktsomhet, og etter skriftlig erkjennelse eller dom.
- Ved trekk etter avtale, erstatning eller arbeidsstans skal du beholde det du med rimelighet trenger til underhold, også når trekket tas i feriepengene.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.