Feriepenger og skattepenger i utlegg — det namsmannen kan ta
Andrey har hatt utleggstrekk i lønnen sin i over et år, og nå nærmer det seg juni med feriepenger og august med skatteoppgjør. Begge deler kan bli tatt med i det namsmannen krever inn, selv om pengene kommer som en enkeltutbetaling og ikke som vanlig månedslønn. Feriepenger regnes som inntekt på linje med annen lønn i trekkgrunnlaget, mens et tilgodebeløp fra skatten er en egen pengefordring som kan sikres ved utlegg helt uavhengig av det løpende lønnstrekket. Hvor mye som faktisk blir stående igjen etterpå, avhenger av hvilke livsoppholdssatser som gjelder for husstanden.
Feriepenger regnes som lønn i utleggstrekket
Utleggstrekk etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7 er en løpende ordning: namsmannen har fastsatt en trekkprosent som arbeidsgiveren, den trekkpliktige, plikter å gjennomføre på alle utbetalinger som regnes som lønn. Feriepenger faller inn under dette, selv om beløpet gjerne utbetales samlet i juni i stedet for å fordeles utover året. For Andrey betyr det at feriepengeutbetalingen kan gi et betydelig større trekk akkurat den måneden, siden hele beløpet regnes med i grunnlaget.
Mange oppdager dette først når feriepengene kommer inn på kontoen og er langt lavere enn ventet. Det er ikke en feil fra arbeidsgiverens side, det er en direkte følge av at trekket følger inntekten, ikke kalenderåret. Har Andrey planlagt å bruke feriepengene til noe bestemt, som husleie eller en avdragsavtale på annen gjeld, bør dette avklares med namsmannen i god tid før utbetalingen.
Andrey har ingen selvstendig plikt til å varsle arbeidsgiveren om at feriepengene rammes hardere av trekket, siden det er den trekkpliktige som skal følge namsmannens beslutning uten eget skjønn om hva som skal holdes tilbake. Er trekkprosenten opprinnelig fastsatt ut fra en vanlig månedslønn uten feriepenger, kan det likevel være grunn til å be namsmannen vurdere om prosenten bør justeres midlertidig den måneden feriepengene betales ut, slik at husstanden fortsatt sitter igjen med nok til livsopphold akkurat da.
Skatteoppgjøret er en egen pengefordring
Et tilgodebeløp fra skatteoppgjøret er ikke lønn i vanlig forstand. Det er en fordring Andrey har mot staten, og namsmannen kan ta utlegg i denne fordringen på samme måte som i andre krav en skyldner har mot noen andre. Dette skjer uavhengig av om det allerede løper et utleggstrekk i lønnen, siden det dreier seg om to forskjellige økonomiske størrelser: løpende inntekt på den ene siden, og en enkeltstående utbetaling fra Skatteetaten på den andre.
I praksis vil namsmannen kunne be om at hele eller deler av tilgodebeløpet holdes tilbake og overføres til dekning av gjelden, i stedet for å bli utbetalt direkte til Andrey. Har det allerede løpt en utleggssak en stund, er dette noe mange ikke er forberedt på, fordi de tenker at lønnstrekket «tar seg av» gjelden og at skatteoppgjøret derfor er upåvirket.
Er Andrey uenig i at hele tilgodebeløpet skal gå til dekning av gjelden, eller mener han beløpet er feil beregnet, kan han rette en innsigelse til namsmannen om dette. Et tilgodebeløp går ikke automatisk til kreditor uten at namsmannen har fattet en egen beslutning om det, som normalt fremgår av det namsmannen sender ut, og Andrey har krav på å få denne beslutningen begrunnet dersom han ber om det.
Livsoppholdssatsene setter en grense for hva som kan tas
Reglene skal likevel sikre at Andrey har nok til å leve for. Livsoppholdssatsene, fastsatt med hjemmel i dekningsloven § 2-7, gjelder fra 1. juli 2026 med kr 11 388 i måneden for en enslig skyldner, kr 9 644 for en gift eller samboende skyldner, og kr 19 288 der skyldneren forsørger ektefelle eller samboer. I tillegg kommer barnetillegg som varierer med barnets alder, fra kr 3 645 for de yngste til kr 7 020 for barn over 15 år.
Disse satsene er tenkt for den løpende, månedlige situasjonen, og styrer hvor stor andel av en vanlig lønnsutbetaling som kan trekkes. For en engangsutbetaling som et skatteoppgjør er vurderingen noe annerledes, siden pengene ikke er ment å dekke akkurat den måneden. Andrey kan likevel be namsmannen vurdere saken konkret dersom beløpet er avgjørende for å dekke et bestemt og nødvendig behov.
Slik sjekker du saken, og hva du kan gjøre
Det første Andrey bør gjøre, er å ta kontakt med namsmannen og få bekreftet nøyaktig hva utleggstrekket omfatter, og om det i tillegg er besluttet et eget utlegg i skatteoppgjøret. Det er lettere å planlegge økonomien når begge deler er klarlagt på forhånd, i stedet for å bli overrasket når pengene ikke kommer inn som ventet.
Noen praktiske skritt kan være nyttige å ha klare:
- Be namsmannen om skriftlig oversikt over hva trekket dekker, og om skatteoppgjøret er inkludert.
- Sjekk skattemeldingen i god tid for å se om det ventes et tilgodebeløp, og hvor stort det er.
- Dokumenter eventuelle særskilte behov dersom feriepengene eller tilgodebeløpet er nødvendig til noe konkret, som depositum eller nødvendig reparasjon.
- Vurder om en søknad om gjeldsordning er riktig vei å gå dersom den totale gjeldssituasjonen er vanskelig å komme ut av på egen hånd.
Gratis veiledning finnes hos NAVs økonomi- og gjeldsrådgivning på telefon 55 55 33 39, hverdager mellom klokken 9 og 15. Der kan Andrey få hjelp til å forstå helheten i saken, og til å vurdere om det finnes bedre løsninger enn å la trekket løpe uendret videre.
Kort oppsummert
Feriepenger regnes som lønn og omfattes derfor av det ordinære utleggstrekket, mens et tilgodebeløp fra skatteoppgjøret er en egen pengefordring som kan tas i eget utlegg. Livsoppholdssatsene etter dekningsloven § 2-7 skal sikre et minimum å leve for i den løpende trekkordningen, men gjelder ikke nødvendigvis på samme måte for en engangsutbetaling. Andrey bør avklare begge deler direkte med namsmannen før pengene forventes utbetalt, og dokumentere eventuelle særskilte behov. Er den samlede gjelden vanskelig å håndtere, er gratis gjeldsrådgivning hos NAV et naturlig sted å starte.