Må arbeidsgiver tilby bedriftshelsetjeneste?

Hva bedriftshelsetjeneste er

En bedriftshelsetjeneste (ofte forkortet BHT) er en tjeneste med fagfolk innen arbeidsmiljø og arbeidshelse. Typisk har den leger, sykepleiere, fysioterapeuter, yrkeshygienikere eller ergonomer. Tjenesten kan være intern i store virksomheter, men de fleste kjøper den fra et eksternt firma.

Tjenesten skal hjelpe både arbeidsgiver og arbeidstakere. Arbeidsmiljøloven § 3-3 andre ledd sier at den skal bistå arbeidsgiver, arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalget og verneombudet med å skape et trygt arbeidsmiljø. Etter tredje ledd skal bedriftshelsetjenesten ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål. Den er altså ikke arbeidsgivers forlengede arm.

Bedriftshelsetjenesten må være godkjent av Arbeidstilsynet. En vanlig fastlege eller et treningssenter oppfyller ikke kravet.

Krav om bedriftshelsetjeneste etter loven

Hovedregelen står i arbeidsmiljøloven § 3-3 første ledd. Arbeidsgiver plikter å knytte virksomheten til en godkjent bedriftshelsetjeneste «når risikoforholdene i virksomheten tilsier det». Vurderingen skal gjøres som en del av det systematiske HMS-arbeidet etter arbeidsmiljøloven § 3-1.

Det betyr at kravet ikke avhenger av antall ansatte. En liten bedrift med høy risiko kan ha plikt, mens en stor bedrift med lav risiko kanskje ikke har det. Det som teller, er hva de ansatte utsettes for: kjemikalier, støy, tunge løft, vold og trusler, nattarbeid eller høyt psykisk press.

Bransjene der kravet alltid gjelder

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 13-1 andre ledd har en lang liste over næringer der virksomheten alltid skal ha godkjent bedriftshelsetjeneste. Her trenger arbeidsgiver ikke vurdere risikoen selv. Listen bygger på næringskodene i Enhetsregisteret og ble sist endret høsten 2025.

Noen eksempler fra listen:

• skogbruk, akvakultur, bergverk og det meste av industrien
• oppføring av bygninger, anleggsvirksomhet og spesialisert byggevirksomhet
• landtransport, lasting og lossing og post- og budtjenester
• drift av hoteller, restauranter, barer og kantiner
• vakttjenester, rengjøringsvirksomhet og frisører
• barnehager, grunnskoler, videregående skoler og høyere utdanning
• sykehus, lege- og tannlegetjenester, ambulanse og sykehjem
• omsorgstjenester med og uten botilbud
• politiet, kriminalomsorgen og brannvesenet

Hvilken næringskode virksomheten har, ser du i Enhetsregisteret. Arbeidstilsynet kan også bestemme at en virksomhet som driver noe av denne aktiviteten ved siden av hovedvirksomheten, skal ha bedriftshelsetjeneste helt eller delvis.

Et vanlig kontor, for eksempel et regnskapsbyrå eller et IT-selskap, står ikke på listen. Der må arbeidsgiver vurdere risikoen selv. Er det mye stress, skiftarbeid eller ensformig arbeid, kan svaret likevel bli ja.

Hva bedriftshelsetjenesten skal gjøre

Forskriftens § 13-2 sier hva arbeidsgiver skal bruke tjenesten til. Det gjelder blant annet:

• kartlegge arbeidsmiljøet og vurdere risiko for helsefare
• foreslå forebyggende tiltak
• bistå når arbeidsplasser og arbeidsprosesser skal endres
• følge med på arbeidstakernes helse når lov eller forskrift krever det, eller risikovurderingen tilsier det
• bistå med individuell tilrettelegging, blant annet etter arbeidsmiljøloven § 4-6 om oppfølging av sykmeldte
• informere og lære opp om helse- og sikkerhetsrisiko
• svare på henvendelser fra arbeidstakere, verneombud og arbeidsmiljøutvalg

Det siste punktet er viktig for deg som ansatt. Du kan selv ta kontakt med bedriftshelsetjenesten om arbeidsmiljøet ditt. Den skal ikke behandle vanlig sykdom slik en fastlege gjør, men den kan se på om jobben gjør deg syk.

Legene, sykepleierne og fysioterapeutene i bedriftshelsetjenesten er helsepersonell. De har taushetsplikt etter helsepersonelloven, også overfor arbeidsgiveren som betaler for tjenesten. Det du forteller om helsen din, skal ikke videre til lederen din uten at du samtykker. Arbeidsgiver kan få vite resultatet av en kartlegging av arbeidsmiljøet, men ikke dine personlige helseopplysninger.

Arbeidsgiver skal også utarbeide planer og årsrapporter for tjenestens arbeid sammen med den, jf. § 13-3.

Hvis arbeidsgiver ikke har bedriftshelsetjeneste

Spør arbeidsgiver hvilken tjeneste virksomheten er knyttet til. Er svaret ingen, kan du be om å se risikovurderingen som ligger til grunn. Verneombudet kan ta saken videre.

Det er arbeidsgiver som betaler for bedriftshelsetjenesten. Plikten ligger på arbeidsgiver, og kostnaden kan ikke legges på de ansatte.

Arbeidstilsynet fører tilsyn med kravet. Mangler en virksomhet godkjent bedriftshelsetjeneste når den skal ha det, kan Arbeidstilsynet gi pålegg. Se også hva Arbeidstilsynet sjekker på tilsyn.

Kort oppsummert

• Kravet om bedriftshelsetjeneste gjelder når risikoforholdene tilsier det, jf. arbeidsmiljøloven § 3-3.
• I bransjene som er listet i forskriftens § 13-1, gjelder kravet alltid, uansett antall ansatte.
• Tjenesten må være godkjent av Arbeidstilsynet og skal være uavhengig.
• Du kan selv kontakte bedriftshelsetjenesten om arbeidsmiljøet ditt.
• Mangler tjenesten, kan verneombudet eller Arbeidstilsynet følge opp.