Må arbeidsgiver politianmelde trusler mot meg fra en kunde?
Nei, det finnes ingen lovregel som sier at arbeidsgiver må anmelde trusler fra en kunde til politiet. Men arbeidsgiver kan anmelde, og mange virksomheter har rutiner for at det er arbeidsgiveren som gjør det, slik at belastningen ikke havner på deg. Arbeidsgiver har uansett plikt til å følge deg opp etter trusselen og til å verne deg mot nye trusler så langt det er mulig. Du kan også anmelde selv, uavhengig av hva arbeidsgiver mener.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når arbeidsgiver kan anmelde trusler fra en kunde
En anmeldelse er en melding til politiet om at noe straffbart kan ha skjedd. Etter straffeprosessloven § 223 skjer anmeldelsen til politiet, og den kan også gis muntlig. Loven sier ikke at bare den som ble truet, kan anmelde. Både du og arbeidsgiveren din kan gå til politiet.
Det er likevel du som er fornærmet (den straffbare handlingen var rettet mot deg). Politiet vil derfor som regel snakke med deg, også når det er arbeidsgiver som har sendt anmeldelsen. Du kan ikke sette deg helt utenfor saken, men arbeidsgiver kan ta mye av det praktiske.
Hva som gjør en trussel straffbar
Straffeloven § 263 rammer den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt. Strafferammen er bot eller fengsel inntil ett år.
Det betyr at ikke alt som oppleves ubehagelig, er en straffbar trussel. En kunde som kjefter og kaller deg udugelig, har oppført seg dårlig, men har ikke nødvendigvis truet deg. En kunde som sier at han skal vente på deg etter stengetid og «ta deg», er noe annet. Om trusselen er straffbar, vurderes ut fra situasjonen: hva som ble sagt, hvordan det ble sagt, og hva du hadde grunn til å frykte.
Jobber du i det offentlige og utøver myndighet, for eksempel som saksbehandler som fatter vedtak, kan straffeloven § 155 om trusler mot offentlig tjenesteperson også være aktuell. Den har en strengere strafferamme.
Politiet avgjør selv om saken skal etterforskes. Straffbare handlinger skal forfølges av påtalemyndigheten når ikke annet er bestemt ved lov (straffeprosessloven § 62 a). Du trenger altså ikke å «begjære påtale» for at politiet skal kunne gå videre med en trussel.
Hva arbeidsgiver har plikt til
Selv om det ikke finnes en plikt til å anmelde, har arbeidsgiver klare plikter etter arbeidsmiljøloven. Etter arbeidsmiljøloven § 4-3 skal du så langt det er mulig beskyttes mot vold og trusler som følge av kontakt med andre. Forskrift om utførelse av arbeid § 3A-6 sier at arbeidsgiver skal sørge for at den som er utsatt for vold og trusler, får nødvendig oppfølging, både for den fysiske og den psykiske belastningen.
Arbeidsgiver skal også ha rutiner for hvordan vold og trusler varsles og rapporteres, og de ansatte skal få informasjon om dem (§ 3A-4). Mange arbeidsgivere skriver inn i disse rutinene hvem som anmelder og hvordan. Spør etter rutinen. Står det der at arbeidsgiver anmelder, kan du be om at det blir gjort.
At arbeidsgiver tar seg av anmeldelsen, kan være en del av oppfølgingen. Det gjør det tydelig at trusselen ble rettet mot deg fordi du gjorde jobben din, og at det ikke er en privat konflikt mellom deg og kunden.
trusselen i kassen
Maja jobber på en bensinstasjon langs E6. En kveld nekter hun å selge øl til en kunde etter klokken 20. Kunden blir rasende, slår i disken og sier at han vet hvilken bil hun kjører, og at han skal «ordne henne» når hun går til parkeringsplassen. Han går før Maja rekker å ringe noen.
Maja ringer stasjonssjefen, Arvid, som kommer og følger henne til bilen. Neste morgen spør Maja om hun må anmelde selv. Arvid sjekker rutinen for vold og trusler. Der står det at stasjonssjefen anmelder trusler mot ansatte og sikrer kameraopptak.
Arvid ringer politiet samme dag og sender anmeldelsen med Majas beskrivelse og tidspunktet. Han tar også ut opptaket fra kassen og parkeringsplassen før det blir slettet. Opptak fra kameraovervåking skal som hovedregel slettes etter én uke, men kan oppbevares i inntil 30 dager når det er sannsynlig at det skal utleveres til politiet. Politiet ringer Maja en uke senere for et avhør. Hun får gjøre det på telefon.
Arvid endrer også vaktplanen, slik at Maja ikke står alene de nærmeste kveldene, og spør om hun vil snakke med bedriftshelsetjenesten. Det er denne delen som er arbeidsgivers plikt etter loven. Selve anmeldelsen var noe arbeidsgiveren valgte å gjøre fordi rutinen sa det.
Hvis du vil anmelde selv
Du kan alltid anmelde selv, også om arbeidsgiver mener det ikke er nødvendig. Det kan du gjøre på politiets nettsider, på telefon eller ved å møte opp på en politistasjon. Skriv ned hva som skjedde så raskt du kan: tid, sted, ordrett hva som ble sagt, og hvem som var til stede. Be arbeidsgiver om å sikre kameraopptak.
En anmeldelse kan også ha betydning senere. Blir du skadet, kan staten betale voldsoffererstatning, men da må forholdet som hovedregel være anmeldt (voldserstatningsloven §§ 6 og 7). Les mer om hva som skjer etter en anmeldelse.
Kort oppsummert
- Det finnes ingen lovregel som pålegger arbeidsgiver å anmelde trusler fra en kunde.
- Både du og arbeidsgiver kan anmelde, og mange arbeidsgivere har rutiner for at de anmelder på vegne av virksomheten.
- Arbeidsgiver har plikt til å verne deg mot trusler så langt det er mulig og til å gi deg nødvendig oppfølging.
- En trussel er straffbar når den er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, og politiet kan forfølge den uten at du krever det.
- Be om at kameraopptak blir sikret raskt, og anmeld selv hvis arbeidsgiver ikke gjør det.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.