Kan arbeidsgiver kreve at jeg går i behandling for rus?

Hvorfor arbeidsgiver ikke kan kreve behandling

Behandling er helsehjelp, og helsehjelp er frivillig. Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-1 sier at helsehjelp bare kan gis med pasientens samtykke, med mindre det finnes lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. Arbeidsgiver har ingen slik hjemmel. Arbeidsavtalen gir deg plikt til å utføre en jobb. Den gir ikke arbeidsgiver rett til å styre helsebehandlingen din.

Det er også en grense for hva arbeidsgiver kan kreve av helseopplysninger. Etter arbeidsmiljøloven § 9-4 kan arbeidsgiver bare kreve medisinske undersøkelser når det følger av lov eller forskrift, ved stillinger som innebærer særlig risiko, eller når arbeidsgiver finner det nødvendig for å verne liv eller helse. Det gjelder undersøkelser, ikke behandling. Mer om rustest finner du i om arbeidsgiver kan kreve rustest.

I spesielle yrker, som i luftfarten, finnes egne lovregler som kan stille strengere krav til testing og avhold. Det er likevel noe annet enn å pålegge behandling.

Hva arbeidsgiver kan gjøre

Selv om arbeidsgiver ikke kan kreve behandling, har hun flere virkemidler. Arbeidsgiver kan:

• si tydelig fra hva som forventes av deg på jobb, for eksempel at du møter arbeidsfør
• ta opp fravær, feil og sikkerhetsrisiko og dokumentere dem
• tilby hjelp, for eksempel bedriftshelsetjeneste, samtaler eller kontakt med fastlege
• foreslå en skriftlig oppfølgingsavtale, ofte kalt ruskontrakt
• flytte deg midlertidig til oppgaver der rus ikke gir fare, for eksempel hvis du kjører maskiner eller kjøretøy
• gi advarsel og til slutt si deg opp, hvis problemene fortsetter og vilkårene i loven er oppfylt

Arbeidsgiver kan sette krav til arbeidsinnsatsen din og til sikkerheten. Hvordan du håndterer egen helse, er ikke arbeidsgivers avgjørelse.

Plikten til å tilrettelegge

Er rusbruken knyttet til sykdom eller avhengighet som har redusert arbeidsevnen din, har arbeidsgiver plikt til å gjøre noe. Arbeidsmiljøloven § 4-6 sier at arbeidsgiver så langt det er mulig skal sette i verk nødvendige tiltak for at du skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Du skal fortrinnsvis få fortsette i det vanlige arbeidet ditt, eventuelt etter tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr eller «gjennomgått arbeidsrettede tiltak e.l.».

Behandling kan inngå i tilretteleggingen, hvis du selv ønsker det. Arbeidsgiver kan tilby at du får fri til timer, redusert stilling i en periode eller at oppgavene dine endres mens du er i behandling. Skal du overføres til annet arbeid, skal du og tillitsvalgt tas med på råd før saken avgjøres.

Går du lenge helt eller delvis fra jobben, skal arbeidsgiver lage en oppfølgingsplan sammen med deg og innkalle til dialogmøte. Les mer om oppfølgingsplan og dialogmøte.

Tilretteleggingsplikten er «så langt det er mulig». Er du ikke villig til å medvirke, blir det vanskeligere for arbeidsgiver å finne tiltak som virker. Arbeidstaker har etter arbeidsmiljøloven § 2-3 plikt til å medvirke ved utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplaner. Det er ikke det samme som å måtte gå i behandling, men det betyr at du skal delta i samtalene og i planleggingen.

Hva kan skje hvis du sier nei

Å si nei til behandling er ikke i seg selv et pliktbrudd. Men hvis problemene på jobben fortsetter, kan arbeidsgiver ta det opp som et vanlig forhold i arbeidsforholdet. En oppsigelse må ha saklig grunn etter arbeidsmiljøloven § 15-7, og da kan det telle hva arbeidsgiver har gjort for å hjelpe, hva som er avtalt, og om du har holdt avtalene.

Arbeidsgiver kan ikke si deg opp bare fordi du ikke går i behandling. Det må pekes på konkrete forhold i arbeidet, for eksempel fravær, ruspåvirkning på jobb eller feil. Før arbeidsgiver bestemmer seg, har du rett til å få saken drøftet med deg og din tillitsvalgte, jf. arbeidsmiljøloven § 15-1. Les også om antall advarsler før oppsigelse.

Kort oppsummert

• Arbeidsgiver kan ikke kreve at du går i behandling for rus, fordi helsehjelp krever samtykke.
• Hun kan stille krav til hvordan du møter på jobb, tilby oppfølging og foreslå en frivillig skriftlig avtale.
• Er rusen knyttet til sykdom og redusert arbeidsevne, skal arbeidsgiver så langt det er mulig tilrettelegge etter § 4-6.
• Å si nei til behandling er ikke et pliktbrudd, men fortsetter problemene på jobben, kan det gi grunnlag for advarsel eller oppsigelse.
• Før en oppsigelse har du rett til drøfting med arbeidsgiver, og tillitsvalgt kan være med.