Kan arbeidsgiver kreve at jeg barberer av meg skjegget?
Arbeidsgiver kan ikke uten videre kreve at du barberer av skjegget hvis du har det av religiøse grunner. Et krav om glattbarbering rammer religiøse ansatte hardere enn andre, og er bare lovlig når det har et saklig formål, er nødvendig og ikke går uforholdsmessig hardt ut over deg. Hygiene og sikkerhet kan være slike formål, men arbeidsgiver må først vurdere om skjeggnett, annet verneutstyr eller andre arbeidsoppgaver løser problemet. Er skjegget bare et stilvalg uten religiøs begrunnelse, er du ikke vernet av religionsgrunnlaget.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om krav til utseende på jobb
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneArbeidsgiver kan stille krav til hvordan ansatte ser ut, for eksempel at du bruker uniform, hårnett i matproduksjon eller verneutstyr. Slike krav gjelder alle og er vanligvis greit. Problemet oppstår når kravet i praksis rammer en gruppe hardere fordi religionen deres pålegger noe annet.
Likestillings- og diskrimineringsloven forbyr diskriminering på grunn av religion og livssyn (§ 6). Arbeidsmiljøloven henviser til denne loven for religion, i § 13-1 fjerde ledd. Et glattbarberingskrav er en «tilsynelatende nøytral regel» som kan stille menn med religiøst skjegg dårligere enn andre. Det er indirekte forskjellsbehandling etter § 8.
Når kravet likevel er lovlig
Indirekte forskjellsbehandling er ikke forbudt hvis den oppfyller de tre vilkårene i § 9. Arbeidsgiver må ha et saklig formål, kravet må være nødvendig for å nå formålet, og det kan ikke være uforholdsmessig inngripende overfor den som rammes.
To formål er de vanligste:
- Hygiene. I matproduksjon, kjøkken og helsetjeneste brukes det skjeggnett eller maske. Det er som regel nok til å ivareta hygienen uten å fjerne skjegget.
- Sikkerhet. Tettsittende åndedrettsvern (masker som skal gi tett kontakt med huden) fungerer dårligere med skjegg. Der slikt utstyr er nødvendig for å beskytte deg mot støv, gass eller smitte, kan skjegget være et reelt problem.
Hvilke krav som er rimelige, avhenger av bransjen. Et sykehus, et slakteri og en kontorbedrift har helt ulike behov, og det samme kravet kan være saklig i det ene og ikke i det andre. Det er arbeidsgiver som må vise at formålet er reelt og at kravet er nødvendig. «Det ser ryddigere ut» eller «kundene liker det» er ikke nok til å tvinge en ansatt til å bryte et religiøst påbud. Og selv når sikkerhetsgrunnen er reell, må arbeidsgiver vurdere mildere løsninger før han krever barbering: en annen type åndedrettsvern, omplassering til oppgaver uten slikt krav, eller omlegging av vakter.
Er skjegget religiøst eller en personlig stil?
Vernet bygger på religion eller livssyn. Det betyr at det må finnes en sammenheng mellom skjegget og din tro. Du trenger ikke bevise teologien, men du bør kunne forklare at skjegget er en del av hvordan du praktiserer religionen. Har du skjegg av andre grunner, for eksempel mote, er det ikke dekket av dette grunnlaget. Arbeidsgiver kan da stille kravene sine på vanlig måte, innenfor de alminnelige reglene om styringsrett (arbeidsgivers rett til å organisere og lede arbeidet).
Loven verner også mot forskjellsbehandling på grunn av «antatte» forhold. Behandler arbeidsgiver deg dårligere fordi han tror at du er religiøs, regnes det også som diskriminering (§ 6 andre ledd).
Mateusz og Idris på et næringsmiddelfirma
Idris Warsame har jobbet fire år som operatør på et pakkeri for ferdigmat. Han har skjegg av religiøse grunner. Firmaet innfører nye hygienerutiner, og alle med skjegg må bruke skjeggnett over hake og kinn. Idris gjør det uten problemer.
Seks måneder senere får han beskjed fra den nye driftssjefen, Mateusz Kowalski, om at alle på linjen nå skal være glattbarberte «av hensyn til kundenes oppfatning av produktet». Idris forklarer at han ikke kan barbere seg av religiøse grunner, og at skjeggnettet har fungert i fire år. Mateusz svarer at kravet gjelder alle.
Her har ikke arbeidsgiver noe saklig formål som går lenger enn det skjeggnettet allerede dekker. Hygienehensynet er ivaretatt, og «kundenes oppfatning» er ikke nok. Kravet rammer Idris hardt, og ingen hensyn tilsier at det er nødvendig. Mye taler for at kravet er indirekte diskriminering.
Hadde Idris i stedet jobbet med tettsittende åndedrettsvern i et miljø med farlig støv, ville vurderingen vært en annen. Da hadde sikkerhet vært et reelt formål, men arbeidsgiver måtte likevel først undersøke om han kunne få annet utstyr eller andre oppgaver.
Hvis arbeidsgiver krever barbering
Si fra tidlig, og skriv det ned: at skjegget er religiøst begrunnet, og at du er villig til å bruke skjeggnett, hette eller annet utstyr som løser hygiene- eller sikkerhetsbehovet. Be arbeidsgiver forklare skriftlig hvorfor kravet er nødvendig.
Legger du frem opplysninger som tyder på at du er diskriminert, må arbeidsgiver sannsynliggjøre at det ikke har skjedd. Det følger av bevisbyrdereglene i § 37.
Du kan klage gratis til Diskrimineringsnemnda, som kan tilkjenne oppreisning i arbeidsforhold. Hvordan det foregår, står i diskriminert på jobben: klage til nemnda.
Kort oppsummert
- Et krav om å barbere av skjegg som religionen din pålegger, er indirekte forskjellsbehandling.
- Det er bare lovlig hvis arbeidsgiver har et saklig formål, kravet er nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende.
- Hygiene og sikkerhet kan være saklige formål, men mildere løsninger som skjeggnett må vurderes først.
- Skjegg av personlige grunner er ikke vernet som religionsutøvelse, og da gjelder vanlige regler om styringsrett.
- Krav om glattbarbering må begrunnes av arbeidsgiver, og du kan klage gratis til nemnda.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.