Kan arbeidsgiver hindre meg i å melde meg inn i en fagforening?
Nei, arbeidsgiver kan ikke hindre deg i å melde deg inn i en fagforening. Retten til å melde seg inn i en fagforening står i Grunnloven § 101, og arbeidsmiljøloven forbyr arbeidsgiver å diskriminere deg fordi du er medlem. Vernet gjelder ved ansettelse, lønn, forfremmelse, vaktfordeling og oppsigelse. Blir du straffet for medlemskapet, kan du kreve oppreisning og erstatning, og arbeidsgiveren må da sannsynliggjøre at medlemskapet ikke var årsaken.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Retten til å melde seg inn i en fagforening står i Grunnloven
Grunnloven § 101 sier at enhver har rett til å danne, slutte seg til og melde seg ut av foreninger, «herunder fagforeninger». Den samme retten er vernet av Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 11, som gjelder som norsk lov gjennom menneskerettsloven.
Grunnloven sier ikke hva som skjer med en arbeidsgiver som prøver å stoppe deg. Det gjør arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljøloven § 13-1 forbyr direkte og indirekte diskriminering på grunn av medlemskap i arbeidstakerorganisasjon. Etter § 13-2 gjelder forbudet alle sider ved arbeidsforholdet, og det er nevnt særskilt at det gjelder innmelding i og deltakelse i en arbeidstakerorganisasjon.
Det betyr at sjefen ikke kan nekte deg å bli medlem. Han kan ikke gjøre det til et vilkår for jobben at du står utenfor. Og han kan ikke gi deg ulemper fordi du har meldt deg inn.
Hva arbeidsgiver ikke kan gjøre
Diskriminering kan være åpen, men er oftere skjult. Disse handlingene rammes av forbudet når medlemskapet er grunnen:
- å la være å ansette deg, eller å spørre om medlemskap i utlysningen eller intervjuet
- å gi deg lavere lønnsøkning eller dårligere vakter enn kolleger
- å holde deg utenfor opplæring eller forfremmelse
- å si deg opp eller ikke forlenge et vikariat
- å presse deg til å melde deg ut
Spørsmålet om medlemskap ved ansettelse har en egen regel. Etter § 13-4 kan ikke arbeidsgiveren be søkere opplyse om de er medlem av en arbeidstakerorganisasjon. Unntaket er stillinger der det følger av stillingens karakter eller virksomhetens formål, og da må det stå i utlysningen. Les mer om når sjefen spør om du er organisert.
En klausul i arbeidsavtalen om at du ikke skal være organisert, er ugyldig etter § 13-9 andre ledd. Du kan melde deg inn selv om du har skrevet under på noe annet.
En oppsigelse som skyldes medlemskapet, er heller ikke saklig etter § 15-7. Truer sjefen med oppsigelse, kan du lese om trusler om oppsigelse på grunn av fagforening.
Grensen: forskjeller som følger av tariffavtalen
Det finnes ett unntak som ofte skaper forvirring. Diskrimineringsforbudet gjelder ikke forskjellsbehandling på grunn av medlemskap når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår i tariffavtaler (§ 13-2 fjerde ledd). At medlemmene får en tariffestet lønnsøkning som uorganiserte ikke har krav på, er derfor ikke ulovlig.
Det motsatte er en annen sak. Gir arbeidsgiveren et tillegg bare til dem som ikke er organisert, for å gjøre medlemskapet mindre attraktivt, faller det utenfor unntaket. Se lønnstillegg bare til uorganiserte.
Arbeidsgiveren har heller ingen plikt til å betale kontingenten din eller gi deg fri for å gå på møter i forbundet utenom det tariffavtalen eller loven gir. Retten gjelder å være medlem, ikke å få medlemskapet betalt.
Jovana og de forsvunne ekstravaktene
Jovana jobber deltid i resepsjonen på et hotell i Tromsø. Hun har i flere måneder fått rundt tolv ekstravakter i måneden. I mars melder hun seg inn i et forbund, og hotellsjefen får vite det. I april og mai får hun ingen ekstravakter. To kolleger som ikke er organisert, får flere vakter enn før.
Hver ekstravakt er på 7,5 timer, og timelønnen er 230 kroner. Tolv vakter i måneden i to måneder tilsvarer 24 vakter, altså 180 timer og 41 400 kroner i tapt lønn.
Hotellet sier at det var mindre å gjøre. Etter § 13-8 er det nok at Jovana legger fram opplysninger som gir grunn til å tro at medlemskapet var årsaken. Da må hotellet sannsynliggjøre at det ikke var det. Tidspunktet og at uorganiserte kolleger fikk flere vakter, er slike opplysninger. Kan ikke hotellet vise til bookingtall eller annen dokumentasjon på at behovet faktisk falt, kan det tape saken.
Slik reagerer du når arbeidsgiver straffer deg for medlemskapet
Skriv ned hva som skjedde og når. Ta vare på meldinger, vaktlister og lønnsslipper som viser endringen. Får du en muntlig kommentar om medlemskapet, noter hvem som sa det, hvor og hvem som hørte det.
Ta saken opp skriftlig med arbeidsgiveren og be om en begrunnelse. En begrunnelse som ikke henger sammen med tallene, er nyttig senere.
Den som er diskriminert, kan kreve erstatning for økonomisk tap og oppreisning for den belastningen det har vært. Etter § 13-9 gjelder det uavhengig av om arbeidsgiveren kan bebreides. Saker om diskriminering etter arbeidsmiljøloven kapittel 13 kan klages inn for Diskrimineringsnemnda. Nemnda kan treffe vedtak om oppreisning i arbeidsforhold. Erstatning for økonomisk tap kan den bare fastsette når vedtaket er enstemmig og arbeidsgiveren ikke har annet å komme med enn manglende betalingsevne eller åpenbart holdløse innvendinger. Ellers må erstatningskravet tas i domstolene.
Kort oppsummert
- Retten til å melde seg inn i en fagforening er vernet av Grunnloven § 101 og menneskerettskonvensjonen.
- Arbeidsgiver kan ikke hindre deg, spørre om medlemskap ved ansettelse eller gi deg ulemper fordi du er organisert.
- En kontraktsklausul om at du ikke skal være organisert, er ugyldig.
- Forskjeller som følger av en tariffavtale, er unntatt fra diskrimineringsforbudet.
- Ved diskriminering kan du kreve oppreisning og erstatning, og arbeidsgiveren har bevisbyrden når du har lagt fram konkrete holdepunkter.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.