Hva må arbeidsgiver gjøre rett etter en voldshendelse?

De første timene: sikkerhet og omsorg

Loven gir ingen minutt-for-minutt-oppskrift på hva arbeidsgiver skal gjøre de første timene. Plikten er at du skal få «nødvendig oppfølging» (forskrift om utførelse av arbeid § 3A-6). I praksis betyr det at det første er å få situasjonen under kontroll og ta vare på den som ble rammet. Det vil normalt si:

• at du kommer deg i sikkerhet og ikke blir stående alene med den som utøvde volden
• førstehjelp og legehjelp ved behov
• at en leder eller kollega er sammen med deg den nærmeste tiden
• at du får dra hjem, og at noen sørger for at du kommer trygt fram
• at noen tar kontakt med deg dagen etter

Mange arbeidsgivere har en skriftlig rutine for dette. Den skal de ansatte kjenne til, fordi arbeidsgiver skal informere om rutinene for å håndtere og følge opp vold og trusler (§ 3A-4).

Oppfølging etter vold på jobb: hva forskriften krever

Etter § 3A-6 skal arbeidsgiver sørge for at arbeidstakere som har blitt utsatt for vold og trusler, får nødvendig oppfølging. Oppfølgingen skal omfatte både den fysiske og den psykiske belastningen hendelsen kan ha ført til. Regelen gjelder fra 1. januar 2026.

Hva som er nødvendig, varierer. Noen trenger én samtale. Andre trenger flere samtaler med bedriftshelsetjenesten eller psykolog, en periode med andre oppgaver, eller at de ikke skal jobbe alene med den samme brukeren igjen. Reaksjoner som søvnproblemer og uro kan komme dager eller uker etter. Oppfølgingen bør derfor ikke stoppe etter første uke.

Oppfølgingen er arbeidsgivers ansvar. Det er ikke du som skal måtte be om den.

Oppfølgingen gjelder også kollegene. De som så hendelsen eller grep inn, kan også ha blitt utsatt for trusler eller sterke inntrykk. Forskriften verner alle arbeidstakere som har blitt utsatt for vold og trusler, ikke bare den som ble slått. En kort samling for dem som var på vakt, kan være en del av en god oppfølging. Det samme gjelder å gi beskjed til dem som skal på neste vakt, slik at de vet hva som har skjedd.

Registrering, varsling og melding

Flere plikter slår inn når noen blir skadet:

• Arbeidsgiver skal registrere alle personskader som skjer under arbeidet (arbeidsmiljøloven § 5-1). Registeret skal være tilgjengelig for blant annet verneombudet og Arbeidstilsynet.
• Blir noen alvorlig skadet eller dør ved en arbeidsulykke, skal arbeidsgiver straks og på raskeste måte varsle Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet, og bekrefte varselet skriftlig (§ 5-2). Verneombudet skal ha kopi.
• Kan skaden gi rett til yrkesskadedekning, skal arbeidsgiver snarest sende elektronisk skademelding til NAV (folketrygdloven § 13-14).
• Verneombudet skal gjøres kjent med arbeidsulykker og tilløp til ulykker i sitt område (arbeidsmiljøloven § 6-2).

Om det er du eller arbeidsgiver som har ansvaret for yrkesskademeldingen, og hva du gjør om arbeidsgiver ikke melder, står i artikkelen hvem som skal melde skaden.

Gjennomgang og endrede tiltak

Etter hendelsen skal arbeidsgiver se på hva som gikk galt. Forskriften § 3A-2 sier at risikovurderingen særlig skal ta hensyn til effekten av tiltakene som allerede er satt inn. En voldshendelse er det tydeligste tegnet på at noe ikke virket. Kanskje var bemanningen for lav, alarmen nådde ikke fram, eller informasjon om brukeren var ikke gitt videre.

Gjennomgangen skal skje i samarbeid med de ansatte og deres representanter. Den skal ikke handle om å finne ut hva du gjorde feil, men om hvordan arbeidet bør legges opp framover.

Hvis arbeidsgiver ikke følger opp

Får du ingen oppfølging etter en voldshendelse, kan du ta det opp med nærmeste leder og verneombudet. Verneombudet kan bringe saken inn for arbeidsmiljøutvalget eller Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet kan gi pålegg om at arbeidsgiver skal ha rutiner for oppfølging og gjennomføre dem.

Kort oppsummert

• Rett etter en voldshendelse skal arbeidsgiver ta vare på deg og sørge for at du ikke står alene med den som utøvde volden.
• Oppfølging etter vold på jobb skal dekke både fysiske og psykiske belastninger, og er arbeidsgivers ansvar.
• Personskader skal registreres, alvorlige skader skal straks varsles til Arbeidstilsynet og politiet, og yrkesskader skal meldes til NAV.
• Verneombudet skal få vite om hendelsen.
• Hendelsen skal gjennomgås, og tiltakene skal endres hvis de ikke virket.