"Det er vel jobben til sjefen min å ordne dette?" Det er et helt naturlig spørsmål å stille seg når man nettopp har skadet seg på jobb og hodet er fullt av annet enn skjemaer. Svaret er både ja og nei, og det er nettopp den kombinasjonen som skaper mest forvirring.
Arbeidsgiver har hovedansvaret overfor NAV
Utgangspunktet er at det er arbeidsgiveren din som har plikt til å sende skademelding til NAV når det skjer en arbeidsulykke, eller når det er mistanke om at en sykdom kan være en yrkessykdom. Dette følger av reglene i folketrygdloven, og tanken bak er enkel: arbeidsgiver sitter på informasjon om ansettelsesforholdet, arbeidsoppgavene og omstendighetene rundt hendelsen, og har derfor best forutsetning for å fylle ut meldingen korrekt.
I praksis betyr dette at når du forteller arbeidsgiveren din om skaden, bør de sette i gang med å fylle ut og sende inn skademelding til NAV relativt raskt. Mange bedrifter har rutiner for dette gjennom HR-avdelingen eller HMS-ansvarlig.
Men du er ikke maktesløs om det ikke skjer
Her kommer det viktige poenget: selv om plikten formelt ligger hos arbeidsgiver, er det ingenting i veien for at du som arbeidstaker melder skaden selv direkte til NAV. Faktisk bør du gjøre nettopp det dersom du opplever at arbeidsgiver drøyer, glemmer det, eller er uenig i at skaden er arbeidsrelatert.
Det finnes mange grunner til at en arbeidsgiver ikke melder i tide. Noen ganger er det ren forglemmelse i en travel hverdag. Andre ganger handler det om at arbeidsgiver mener skaden ikke skjedde på jobb, eller at den ikke er alvorlig nok til å melde. Uansett årsak: du skal aldri sitte og vente passivt hvis tiden begynner å bli knapp. Det er din sak, og det er du som til syvende og sist bærer konsekvensene dersom meldingen ikke kommer inn.
Forsikringsmeldingen er et eget spor
Når det gjelder den private yrkesskadeforsikringen arbeidsgiveren er pålagt å ha, er bildet litt annerledes. Her er det ofte mer naturlig at du som skadet selv tar kontakt med forsikringsselskapet, gjerne i tillegg til at arbeidsgiver også involveres. Mange forsikringsselskaper aksepterer melding direkte fra den skadede arbeidstakeren, og du trenger ikke nødvendigvis vente på at arbeidsgiver skal gjøre denne jobben for deg.
Eksempel: Da meldingen ble liggende
Se for deg Henrik, som jobber som lagermedarbeider hos en mellomstor grossist. Han får en pallet over foten og pådrar seg et brudd. Han sier ifra til lagerlederen samme dag, som lover å "ordne papirene". Tre måneder senere, når Henrik fortsatt sliter med foten og lurer på om han har krav på noe fra NAV, ringer han for å høre hvordan det går med saken. Det viser seg at lagerlederen aldri fikk sendt inn meldingen — den ble liggende i en bunke sammen med annet papirarbeid. Henrik sender da selv inn meldingen til NAV, og fordi det fortsatt er godt innenfor det ordinære tidsvinduet, går det greit. Men hadde han ventet enda lenger uten å følge opp selv, kunne det blitt problematisk.
Hva med selvstendig næringsdrivende eller innleide?
Litt på siden av hovedspørsmålet: er du innleid gjennom et bemanningsbyrå, er det som regel det formelle arbeidsgiverforholdet — altså bemanningsbyrået — som har meldeplikten, ikke innleiebedriften du faktisk jobbet hos. Er du selvstendig næringsdrivende, stiller yrkesskadedekningen din seg annerledes og faller som hovedregel utenfor den obligatoriske ordningen for arbeidstakere, med mindre du har tegnet frivillig dekning. Er du usikker på hvilken kategori du havner i, er det verdt å avklare dette tidlig.
Verneombud og fagforening kan være gode støttespillere
Er du usikker på hvordan du best følger opp saken, eller opplever at arbeidsgiveren din er vanskelig å nå frem til, kan verneombudet på arbeidsplassen din være en verdifull alliert. Verneombud har som oppgave å ivareta arbeidstakernes interesser nettopp i denne typen saker, og har ofte god kjennskap til hvilke rutiner virksomheten skal følge ved skademelding. Er du organisert, kan også fagforeningen din bistå med råd og noen ganger konkret oppfølging overfor arbeidsgiver.
Dette er spesielt nyttig dersom du opplever at kommunikasjonen med arbeidsgiver har låst seg, eller at du kjenner deg usikker på om du tør å presse på alene. Du skal ikke måtte stå i denne prosessen helt på egen hånd, og det finnes flere som kan bidra til at meldingen faktisk kommer dit den skal.
Vær den som følger opp
Den praktiske leveregelen er enkel: gi beskjed til arbeidsgiver umiddelbart, be om bekreftelse på at melding er sendt, og sett deg selv en påminnelse om å følge opp etter noen uker dersom du ikke har hørt noe. Stol ikke blindt på at systemet ordner seg selv — det er tross alt din helse og din økonomi det handler om. Har det gått lang tid uten at noe har skjedd, er det alltid bedre å melde selv enn å fortsette å vente.