Arbeidsavtalen og tariffavtalen sier ulikt – hva gjelder?

Når tariffavtalen går foran arbeidsavtalen

Regelen står i arbeidstvistloven § 6: «Bestemmelse i arbeidsavtale som strider mot en tariffavtale som begge parter er bundet av, er ugyldig.» Det er to vilkår. Bestemmelsen må stride mot tariffavtalen, og begge parter må være bundet av den.

En tariffavtale er etter loven en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold (§ 1). Arbeidsgiver er typisk bundet fordi virksomheten er medlem av en arbeidsgiverforening som har inngått avtalen, eller fordi den har egen tariffavtale. Du er typisk bundet som medlem av fagforeningen som har inngått avtalen. Det er ikke nok at arbeidsplassen «følger tariffen» uformelt, men mange arbeidsgivere bruker den overfor alle og viser til den i arbeidsavtalen. Da kan avtalen din selv gjøre tariffavtalen til en del av vilkårene dine.

Hva «strider mot» betyr

En tariffavtale setter ofte minimumsvilkår, for eksempel minstelønn eller et minstetillegg for kvelds- og nattarbeid. En arbeidsavtale som gir deg like mye eller mer, strider normalt ikke mot det. Gir arbeidsavtalen deg mindre, for eksempel lavere tillegg, lengre arbeidstid eller kortere ferie, er den bestemmelsen i strid, og den er ugyldig. Hvordan en bestemt tariffbestemmelse skal leses, avhenger av ordlyden i tariffavtalen. Noen bestemmelser er minstekrav, andre er faste regler som ikke kan fravikes i noen retning.

Når en bestemmelse er ugyldig, gjelder tariffavtalens regel i stedet. Du trenger ikke akseptere at noe er «avtalt» fordi du har signert.

Når arbeidsavtalen gjelder likevel

• Er du ikke bundet av tariffavtalen, for eksempel fordi du ikke er medlem av fagforeningen, gjelder ikke § 6 direkte. Arbeidsavtalen din er da styrende, med mindre den viser til tariffavtalen. Les mer i tariffavtale uten fagforeningsmedlemskap.
• Er tariffavtalen allmenngjort, gjelder minstevilkårene i den for alle som utfører arbeid av det slaget i bransjen. Se allmenngjort tariffavtale.
• Arbeidsmiljøloven kan uansett ikke fravikes til ugunst for arbeidstaker med mindre noe annet er særskilt fastsatt (§ 1-9), selv om tariffavtalen ikke gjelder deg.

Har arbeidsgiver meldt seg ut av arbeidsgiverforeningen eller du av fagforeningen, forsvinner ikke tariffbindingen uten videre. Et medlem blir ikke ved utmeldelse fritatt for forpliktelsene etter tariffavtaler som gjaldt ved uttredelsen (§ 7).

Krav om etterbetaling

Har arbeidsgiver brukt en bestemmelse i arbeidsavtalen som i virkeligheten er ugyldig, har du krav på det tariffavtalen ville gitt deg. Lønnskrav foreldes etter tre år (foreldelsesloven § 2), så ikke vent for lenge med å ta det opp.

Slik finner du ut hva som gjelder

Arbeidsavtalen skal opplyse om tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet, og om hvem tariffpartene er hvis avtalen er inngått av parter utenfor virksomheten (arbeidsmiljøloven § 14-6 første ledd bokstav n). Står det ingenting, spør den tillitsvalgte eller fagforeningen. Be om selve tariffavtalen.

Sett så avtalene side om side og sammenlign punkt for punkt: lønn, tillegg, arbeidstid, overtid, ferie og oppsigelsestid. Merk der arbeidsavtalen gir deg mindre.

Hva om tariffavtalen blir endret

Tariffavtaler gjelder i tre år fra underskriften hvis ikke annet er fastsatt, og forlenges med ett år hvis de ikke sies opp (arbeidstvistloven § 5). Skiftes avtalen ut ved et nytt tariffoppgjør, er det den nye avtalen som gjelder fra den dagen den trer i kraft. Det kan derfor være en forskjell mellom hva den gamle og den nye avtalen sier når du sammenligner med arbeidsavtalen.

Slik går du fram ved uenighet

Ta det opp med arbeidsgiver skriftlig. Vis til tariffavtalens bestemmelse og til arbeidstvistloven § 6. Be om at arbeidsavtalen rettes og at du får etterbetalt det du har tapt. Har du tillitsvalgt, bruk vedkommende. Du har rett til å la deg bistå av en tillitsvalgt eller annen representant når arbeidsavtalen endres (arbeidsmiljøloven § 14-5 første ledd).

Tvist om hvordan en tariffavtale skal forstås, hører under Arbeidsretten. Der er det bare den overordnede fagforeningen eller arbeidsgiverforeningen, eller en enkeltstående arbeidsgiver, som har søksmålsrett (arbeidstvistloven §§ 34 og 35). Du kan ikke selv stevne saken inn. Krav om etterbetaling av lønn kan du likevel ta opp med arbeidsgiver selv, eventuelt med hjelp fra fagforeningen.

Et eksempel: Henrik og overtidstillegget

Henrik er elektriker, bundet av en tariffavtale gjennom fagforeningen sin, og arbeidsgiveren hans er med i arbeidsgiverforeningen. I tariffavtalen står det at overtid skal betales med et tillegg på 50 prosent. I arbeidsavtalen står 40 prosent, som er lovens minstenivå (arbeidsmiljøloven § 10-6 ellevte ledd).

Timelønnen er 250 kroner, og Henrik har jobbet 6 overtidstimer. Med 40 prosent blir tillegget 100 kroner per time, 600 kroner til sammen. Med 50 prosent blir det 125 kroner per time, 750 kroner. Forskjellen er 150 kroner. Fordi begge er bundet av tariffavtalen, er 40-prosentbestemmelsen i arbeidsavtalen ugyldig, og Henrik kan kreve et tillegg på 750 kroner i stedet for 600. I eksempelet er tall og prosenter valgt for å vise regnemåten. Hva din egen tariffavtale sier, må du lese i den.

Kort oppsummert

• Er begge bundet av tariffavtalen, er en arbeidsavtale som strider mot den ugyldig, og tariffavtalen gjelder.
• Bare den stridende bestemmelsen faller bort. Resten av arbeidsavtalen står.
• En arbeidsavtale som gir deg mer enn tariffavtalen, er normalt i orden.
• Er du ikke bundet, gjelder arbeidsavtalen, med mindre tariffavtalen er allmenngjort eller arbeidsavtalen viser til den.
• Be om tariffavtalen, sammenlign punkt for punkt og ta det opp skriftlig med arbeidsgiver.