Apostille og oversettelse av skifteattesten: slik gjør du det
Skifteattesten fra tingretten er skrevet på norsk. Skal arvingene bruke den i utlandet, må de selv ordne oversettelse og i mange tilfeller apostille, en påtegning som bekrefter at underskriften på dokumentet er ekte. Statsforvalteren setter apostille på originale norske dokumenter med løvestempel og gyldig signatur, og tjenesten er gratis. Norske dokumenter som skal brukes i Norden, trenger ikke apostille. Det er mottakeren i utlandet som avgjør hva som kreves, så spør dem først.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva en skifteattest dokumenterer
Skifteattesten er beviset på at arvingene har overtatt boet til privat skifte, altså at de deler arven selv uten at tingretten styrer prosessen. Tingretten utsteder den etter arveloven § 118 når vilkårene er oppfylt. Attesten sier hvem som er arvinger, og hvem som har tatt ansvaret for avdødes gjeld. Den som attesten er utstedt til, kan rå over eiendelene i boet og forplikte boet.
Attesten kommer først etter at en myndig arving har tatt ansvaret for avdødes forpliktelser, jf. § 116. Det er altså et dokument som viser hvem som har ansvaret, ikke bare hvem som arver.
Det er akkurat denne rollen en bank, en notar eller et eiendomsregister i utlandet vil ha bekreftet. De kjenner ikke det norske systemet. Derfor ber de ofte om en oversatt attest med en bekreftelse på at den kommer fra en ekte norsk myndighet. Å ordne apostille, oversettelse og skifteattest i riktig rekkefølge sparer deg for en runde ekstra.
Apostille og oversettelse er to ulike ting
Apostille er et stempel eller en påtegning som bekrefter at underskriften på dokumentet er ekte, og at den som skrev under, hadde myndighet til det. Den sier ingenting om at innholdet er riktig. Ordningen bygger på Haag-konvensjonen av 1961 og gjelder mellom land som har sluttet seg til den.
I Norge er det statsforvalteren som setter apostille. Embetet tar imot originale dokumenter med rundt løvestempel og gyldig signatur fra norsk myndighet, blant andre tingretten. Mangler dokumentet stempel, eller er det en kopi, må tingretten først bekrefte det som notarius publicus (offentlig notar). E-poster, skannede filer og vanlige kopier godtas ikke. Tjenesten er gratis.
Oversettelse handler om språket. Mottakeren vil ofte ha en oversettelse gjort av en statsautorisert translatør, som bekrefter at teksten er riktig gjengitt. Skal oversettelsen også ha apostille, må tingretten bekrefte den før statsforvalteren kan stemple den. Noen land godtar bare oversettere som er autorisert hos dem selv. Mottakeren kan kreve begge deler, bare den ene eller ingen av dem, og det varierer fra land til land og fra bank til bank.
Skal attesten brukes i et nordisk land, trenger den ikke apostille. Ifølge statsforvalteren holder det da med en notarialbekreftelse fra tingretten. Om mottakeren i Sverige, Danmark, Finland eller Island vil ha en oversettelse, må du spørre om.
Slik går du frem trinn for trinn
- Spør mottakeren hva som kreves: original eller kopi, apostille, oversettelse, og hvor ny attesten kan være.
- Sjekk at navn og fødselsnumre i attesten er stavet slik de står i passene til arvingene. Finner du feil, ta det opp med tingretten som utstedte attesten før den sendes videre.
- Lever originalen til statsforvalteren for apostille. Statsforvalterens nettsider forteller hvordan du leverer. Har attesten ikke løvestempel og signatur, må tingretten bekrefte den først.
- Få attesten oversatt av en statsautorisert translatør. Spør mottakeren om oversettelsen også skal omfatte apostillen, og hvilke språk og oversettere som godtas.
- Send dokumentene til mottakeren, og be om skriftlig bekreftelse på at de er godtatt, slik at saken ikke stopper opp senere.
To feil går igjen. Den ene er å sende en kopi eller en skannet fil når originalen kreves. Den andre er å bestille oversettelse før du vet om mottakeren vil ha den apostillert, slik at du må betale for en ny runde. Husk også at skifteattesten er utstedt til bestemte personer, jf. arveloven § 118. En utenlandsk mottaker kan nekte å betale ut til en arving som ikke er nevnt som mottaker i attesten, og da trengs det en fullmakt fra den som attesten er utstedt til.
Rekkefølgen mellom apostille og oversettelse varierer. Noen mottakere vil ha apostille på den norske originalen, med en oversettelse som følger med. Andre vil ha selve oversettelsen apostillert. Følg det mottakeren sier.
Når landet ikke er med i apostille-ordningen
Ikke alle land har sluttet seg til konvensjonen. Skal attesten brukes i et slikt land, kan ikke statsforvalteren gjøre jobben alene. Statsforvalteren oppgir at dokumentet da må legaliseres av andre enn embetet selv, og viser til landets ambassade. Legalisering er en lengre kjede av bekreftelser. Spør ambassaden eller mottakeren hvordan kjeden ser ut for det landet saken gjelder. Hvilke land som er med i konvensjonen, kan du sjekke hos Haagkonferansen (HCCH), siden landene som blir med, endrer seg over tid.
Tone og Sander og morens konto i Portugal
Solveig Aaberg dør i Oslo. Hun etterlater seg to barn, Tone og Sander, og boet skiftes privat. Tone tar ansvaret for gjelden etter § 116 innen fristen på 60 dager etter § 117, og tingretten utsteder skifteattesten til henne. Solveig hadde en bankkonto i Lisboa med 180 000 kroner på.
Banken i Portugal svarer at den trenger skifteattesten med apostille og en portugisisk oversettelse. Tone bestiller først apostille hos statsforvalteren og leverer deretter attesten og apostillen til en statsautorisert translatør. Da hun sender pakken til banken, legger hun ved en skriftlig bekreftelse fra Sander om at hun mottar pengene for dem begge. Bankens svar kommer etter noen uker. Hadde Tone ringt banken først, ville hun sett at den også ville ha kopi av begge passene, og sendt alt i én pakke.
Hvordan fullmakter fra arvinger i utlandet fungerer, står i artikkelen om arving i utlandet og fullmakt til å signere.
Kort oppsummert
- Skifteattesten er på norsk, og du må selv ordne apostille og oversettelse hvis utlandet krever det.
- Apostille bekrefter at underskriften er ekte, ikke at innholdet er riktig. Statsforvalteren setter den på originale norske dokumenter med løvestempel og gyldig signatur.
- For apostille og oversettelse av skifteattesten gjelder det å spørre mottakeren først om hva som kreves og i hvilken rekkefølge, og å sjekke at navnene er riktige.
- Norske dokumenter som skal brukes i Norden, trenger ikke apostille. Land utenfor ordningen krever legalisering.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.