Åpent landskap og støy: hva du kan be om
I et åpent kontorlandskap kan du be arbeidsgiver om tiltak mot støy og forstyrrelser, for eksempel lydabsorberende materialer, skjermer, stillerom, telefonbokser og felles spilleregler. Loven forbyr ikke åpne kontorlandskap, og du har ingen rett til et bestemt skrivebord eller et eget kontor. Men fysiske forhold som støy skal være fullt forsvarlige, og arbeidsplassen skal være beskyttet mot støy slik at samtale ikke vanskeliggjøres og årvåkenheten ikke svekkes. Støy og forstyrrelser som gir uheldige belastninger, kan arbeidsgiver derfor bli pålagt å gjøre noe med.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om støy i åpent kontorlandskap
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneDet finnes ingen regel som sier at kontorlandskap er ulovlig. Men arbeidsmiljøloven § 4-4 første ledd krever at fysiske arbeidsmiljøfaktorer som bygnings- og utstyrsmessige forhold, inneklima, lysforhold og støy skal være fullt forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd.
Arbeidsplassforskriften § 2-16 er mer konkret. Arbeidslokaler og arbeidsplasser skal være utformet og innredet slik at arbeidsplassene er beskyttet mot støy og vibrasjoner, og slik at årvåkenheten ikke svekkes og samtale vanskeliggjøres. Det skal i nødvendig omfang brukes lydabsorberende materialer og avskjerming mot lydutbredelse, slik at arbeidsplasser og personalrom beskyttes mot støy.
Etter § 2-1 skal arbeidsplasser dessuten være tilpasset arbeidets art. Arbeid som kan innebære belastning for andre, for eksempel på grunn av støy, skal avskjermes mot omgivelsene.
Støy handler også om psykososialt arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøloven § 4-3 nevner uklare krav, arbeidsmengde og tidspress, og støtte og hjelp i arbeidet. Konstant avbrytelse gjør det vanskelig å gjøre fordypningsarbeid, og det kan gi økt tidspress.
Hva du kan be om
Loven gir ikke en liste over tiltak du har krav på. Arbeidsgiver velger løsning, men løsningen må gi et forsvarlig resultat. Det du kan be om, er tiltak som svarer på det konkrete problemet:
- lydabsorberende materialer som akustikkplater i tak og på vegger, eller tepper
- skjermvegger mellom skrivebordene
- stillerom eller små rom der du kan jobbe uforstyrret, og telefonbokser eller møterom for samtaler
- en annen plassering, for eksempel lenger unna kjøkken, skriver eller områder med mye ferdsel
- felles regler for telefonsamtaler, uformelle møter og lydnivå, utarbeidet sammen med de ansatte
- soneinndeling, med stille soner og mer sosiale soner
Mange av disse tiltakene koster lite. Begynn gjerne med det rimeligste. Kan et problem løses med en regel om at telefonmøter tas i egne rom, er det ikke nødvendig å bygge om.
Du har ikke krav på et bestemt tiltak. Har arbeidsgiver gode grunner til å velge noe annet enn det du foreslår, og løsningen faktisk fjerner belastningen, er det i orden.
Slik går du frem
Beskriv problemet konkret før du ber om noe. «Det er for bråkete» gir lite å jobbe med. «Telefonsamtalene fra salgsteamet gjør at jeg må lese saker flere ganger, og jeg får ikke skrevet rapporter før etter klokken 15» er bedre.
Snakk deretter med nærmeste leder. Hjelper ikke det, eller er du ikke den eneste som er plaget, tar du det opp med verneombudet. Etter arbeidsmiljøloven § 6-2 skal verneombudet ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet, og skal tas med på råd når tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet planlegges.
Arbeidsgiver skal kartlegge farer og problemer og vurdere risikoen, jf. arbeidsmiljøloven § 3-1. Planlegges det en omorganisering til åpent kontorlandskap, skal arbeidsgiver dessuten vurdere om arbeidsmiljøet vil være i samsvar med lovens krav før endringen gjennomføres. Dette er et godt tidspunkt for å si fra, før alle har flyttet inn.
Mathilde og salgsteamet
Mathilde er rådgiver i et forsikringsselskap og sitter i et åpent kontorlandskap med 40 ansatte. Salgsteamet sitter ved siden av henne og tar mange telefoner. Hun får ikke konsentrert seg om saksbehandling, og hun merker at hun får vondt i hodet mot slutten av dagen.
Hun noterer i to uker når forstyrrelsene er størst: mest mellom klokken 9 og 11 og igjen etter lunsj. Så tar hun det opp med lederen sin, Sverre, og peker på at flere kolleger sier det samme. Sverre sier at det ikke er plass til eget kontor.
Mathilde ber derfor om tre ting: skjermer mellom teamene, et stillerom som kan bookes og en regel om at lengre telefonsamtaler tas i telefonboksene. Verneombudet, Eirik, støtter henne og tar saken opp på neste møte. Selskapet setter opp akustikkskjermer og gjør om et lite møterom til stillerom. Plagene avtar, selv om salgsteamet fortsatt sitter nær henne.
Hvis plagene fortsetter
Dokumenter hva du har bedt om og hva svaret var. Du kan be om en kartlegging av støyforholdene. Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning sier at faktorer som kan påvirke helsen skal kartlegges, og om nødvendig måles.
Blir ingenting gjort, kan du ta saken til Arbeidstilsynet. Etter arbeidsmiljøloven § 18-6 kan tilsynet gi pålegg. Les mer om å melde arbeidsgiver til Arbeidstilsynet.
Har du en hørselsskade eller en annen lidelse som gjør støy ekstra vanskelig, kan tilretteleggingsplikten i arbeidsmiljøloven § 4-6 komme inn, og arbeidsgiver skal så langt det er mulig finne tiltak slik at du kan fortsette i jobben.
Kort oppsummert
- Åpent kontorlandskap er ikke forbudt, men støy skal være fullt forsvarlig etter arbeidsmiljøloven § 4-4.
- Arbeidsplassforskriften krever lydabsorberende materialer og avskjerming i nødvendig omfang.
- Du kan be om skjermer, stillerom, telefonbokser, annen plassering og felles regler, men har ikke krav på et bestemt tiltak.
- Beskriv problemet konkret, og ta det opp med leder, verneombud og eventuelt Arbeidstilsynet.
- Har du redusert arbeidsevne på grunn av støy, kan du ha krav på tilrettelegging.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.