Ansvar for frivillige turledere og trenere: når foreningen må betale
Ja, foreningen kan bli erstatningsansvarlig for skade som en frivillig turleder eller trener volder ved uaktsomhet mens vedkommende utfører en oppgave for foreningen. Skadeserstatningsloven § 2-1 gjør arbeidsgiveren ansvarlig for skade som arbeidstakere volder, og begrepet omfatter også den som utfører et verv. Det er ikke noe krav at den frivillige får lønn. Foreningen må betale erstatningen til den skadelidte og kan i en del tilfeller kreve noe tilbake fra den frivillige.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva sier skadeserstatningsloven § 2-1?
Skadeserstatningsloven § 2-1 nr. 1 sier at arbeidsgiver svarer for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren. Med arbeidsgiver menes det offentlige og enhver annen som i eller utenfor ervervsvirksomhet har noen i sin tjeneste (nr. 2). En forening kan dermed være arbeidsgiver, også når den ikke driver næring.
Med arbeidstaker menes enhver som gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgivers tjeneste (nr. 3). Lønn er ikke et vilkår. Det er derfor naturlig å anse en frivillig turleder eller trener som utfører et verv for foreningen, som omfattet. Foreningen svarer da for skade den frivillige volder ved uaktsomhet.
Loven har to avgrensninger. For det første kreves det at den frivillige har vært uaktsom, altså ikke handlet slik en forsvarlig person ville gjort. For det andre dekker ikke ansvaret skade som skyldes at den frivillige går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten og karakteren av oppgaven eller vervet. Tar treneren med deltakerne på en privat fest etter treningen, er ikke det en oppgave foreningen svarer for.
Når er en frivillig i foreningens tjeneste?
Spørsmålet er om skaden skjedde mens den frivillige gjorde noe for foreningen. En turleder som leder en organisert fjelltur i foreningens regi, en trener som holder trening eller en dugnadsleder som styrer arbeid på klubbhuset, er alle i foreningens tjeneste. En medlem som tar med et barn hjem fra trening på eget initiativ, er normalt ikke det.
Oppgaven trenger ikke være formelt avtalt skriftlig. Spørsmålet er om den frivillige utfører en oppgave som foreningen har bedt om, har overlatt til vedkommende, eller som naturlig hører til foreningens virksomhet. Foreningen er også ansvarlig for sin egen organisering. Har styret ikke sørget for at turen har en voksen med nødvendig kompetanse, kan foreningen være uaktsom selv, uavhengig av arbeidsgiveransvaret.
Les om arbeidsgiveransvaret i foreningen for regler som gjelder lønnede ansatte, og om dugnad i idrettslaget.
Kan foreningen kreve tilbake fra den frivillige?
Etter § 2-3 kan den som er blitt ansvarlig for en arbeidstaker, kreve dekning av vedkommende for så vidt det finnes rimelig. Retten skal ta hensyn til utvist adferd, økonomisk evne, arbeidstakerens stilling og forholdene ellers. Det er altså ikke slik at en frivillig automatisk må betale tilbake. Regelen om at arbeidsgiver kan kreve dekning, er en rimelighetsvurdering, og for en ulønnet frivillig vil den normalt veie tungt mot krav.
Den skadelidte kan også gå direkte på den frivillige, men ansvaret kan lempes når forholdene gjør det rimelig. Reglene om lemping i § 5-2 og § 2-3 nr. 2 åpner for det. En frivillig som selv betaler skaden, kan kreve tilbake det foreningen bør bære.
Barn og unge under 18 år som er frivillige hjelpere, har et særlig vern: de plikter å erstatte skade de volder bare for så vidt det finnes rimelig under hensyn til alder, utvikling og økonomi, jf. § 1-1.
Hva kan foreningen gjøre på forhånd?
Mange foreninger tegner ansvarsforsikring som også dekker frivillige. Forsikringen bør dekke foreningens ansvar for arrangement, turer og trening, og vilkårene bør vise om frivillige er med. Styret bør skrive ned hvem som har ansvar for hva på turer, ha en plan for sikkerheten og notere hvem som deltar.
Slike rutiner er også med på å vise at foreningen ikke var uaktsom. Om hvem som ellers kan holdes ansvarlig, kan du lese hvem kan holdes erstatningsansvarlig.
Turlaget og stien i Jotunheimen
Et turlag i Gudbrandsdalen arrangerer en dagstur for 14 deltakere. Frivillig turleder Henrik Aas, som har vært med i laget i åtte år, lar gruppen følge en bratt skråning som er våt etter regn. Marit, 52 år, sklir og brekker ankelen. Hun er sykemeldt i seks uker og krever erstatning for tapt inntekt og utgifter på 48 000 kroner.
Henrik utførte et verv for turlaget. Spørsmålet er om han var uaktsom. Turlaget mener han burde ha valgt en annen rute, siden værmeldingen varslet regn. Henrik mener han fulgte vanlig praksis. Er han uaktsom, svarer laget for erstatningen etter § 2-1. Laget kan deretter vurdere å kreve noe av Henrik etter § 2-3, men for en frivillig turleder uten økonomisk vinning vil et slikt krav sjelden være rimelig.
Hadde laget en ansvarsforsikring som dekket frivillige, ville forsikringsselskapet dekket erstatningen.
Kort oppsummert
- En forening er arbeidsgiver etter skadeserstatningsloven § 2-1, også når den ikke driver næring.
- Frivillige som utfører oppgaver eller verv for foreningen, regnes som arbeidstakere i lovens forstand, selv om de ikke får lønn.
- Foreningen svarer for skade den frivillige volder ved uaktsomhet mens oppgaven utføres, ikke for skade utenfor det som er rimelig å regne med.
- Foreningen kan bare kreve dekning av den frivillige hvis det finnes rimelig etter § 2-3.
- Foreningens ansvar for skade frivillige volder bør dekkes av en ansvarsforsikring.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.