Når skaden har skjedd, er ikke alltid svaret opplagt på hvem regningen egentlig skal sendes til. Skadeserstatningsloven regulerer flere ulike grupper som kan bli erstatningsansvarlige, og det er ikke alltid den som fysisk forårsaket skaden som ender opp med å betale.

Skadevolderen selv

Utgangspunktet er naturlig nok at den som har handlet uaktsomt eller forsettlig og forårsaket en skade, selv kan bli holdt ansvarlig. Dette er skyldansvaret vi har vært innom tidligere. Kristian glemmer å sikre en lastebilhenger skikkelig, den løsner i fart og påfører skade på bilen bak. Her er Kristian nærliggende å holde ansvarlig, fordi han er den som faktisk har utvist den uaktsomme handlingen.

Arbeidsgivere for arbeidstakernes feil

En av de mest praktisk viktige reglene i loven er arbeidsgiveransvaret. Gjør en arbeidstaker en feil i forbindelse med jobben sin, kan arbeidsgiveren bli erstatningsansvarlig for skaden, selv om det er arbeidstakeren og ikke arbeidsgiveren personlig som har opptrådt uaktsomt. Tanken er at arbeidsgiveren organiserer virksomheten, drar nytte av arbeidstakernes innsats, og derfor også bør bære den økonomiske risikoen for feil som skjer i den forbindelse.

Henrik jobber som rørlegger og kobler en vannledning feil hos en kunde, med påfølgende vannskade. Det er ikke nødvendigvis Henrik personlig som til slutt betaler erstatningen — i praksis er det ofte arbeidsgiverbedriften, gjennom sitt ansvar for de ansattes handlinger, som blir stående ansvarlig overfor kunden.

Foreldre for barns handlinger

Loven har også egne regler om ansvar for barns handlinger, og for foreldrenes eget ansvar knyttet til dette. Barn kan i utgangspunktet være ansvarlige for egne skadevoldende handlinger, men foreldre kan i tillegg ha et selvstendig ansvar knyttet til tilsyn og oppdragelse. Vilde, seks år gammel, tegner med en spiker på naboens nyoppussede bilpanser mens hun leker ute uten tilsyn. Her kan spørsmålet om ansvar involvere både en vurdering av Vildes egen situasjon som barn, og av foreldrenes rolle i det som skjedde.

Dyreeiere

Som nevnt i artikkelen om skyldansvar og objektivt ansvar, har dyreeiere et ansvar for skade dyret deres forårsaker, som i praksis er nært objektivt for visse typer skader. Det spiller med andre ord mindre rolle om eieren selv har vært uforsiktig — det avgjørende er i stor grad at det er deres dyr som har forårsaket skaden.

Personer med alvorlig psykisk lidelse

Loven har også særregler for situasjoner der skadevolderen har en alvorlig psykisk lidelse som gjør det vanskelig å anvende de vanlige reglene om skyld på samme måte som ellers. Dette er et mer sammensatt tema som fortjener sin egen, grundigere gjennomgang, men det er verdt å vite at loven har egne bestemmelser som tar høyde for slike situasjoner.

Flere mulige ansvarlige på én gang

Det er ikke uvanlig at flere av disse kategoriene er aktuelle samtidig i én og samme sak — en ansatt som gjør en feil kan utløse både et personlig ansvar og et arbeidsgiveransvar, for eksempel. Hvordan ansvar fordeles når flere kan holdes ansvarlig for samme skade, ser vi nærmere på i en egen artikkel om skadevoldere som opptrer sammen.

Offentlige virksomheter og det som ligner arbeidsgiveransvar

Det er verdt å nevne at arbeidsgiveransvaret ikke bare gjelder private bedrifter. Kommuner, sykehus og andre offentlige virksomheter identifiseres på samme måte med feil deres ansatte gjør i tjenesten. Skader du deg fordi en kommunalt ansatt vaktmester har satt opp et stillas på en klart uforsvarlig måte, kan kommunen som arbeidsgiver stå ansvarlig for dette på samme grunnlag som en privat bedrift ville gjort for sine ansatte.

Hvordan vet jeg hvem jeg faktisk bør rette et krav mot?

I praksis er det ofte lurest å starte bredt: kartlegg alle som på noen måte var involvert i hendelsesforløpet — den som fysisk gjorde noe, arbeidsgiveren dersom det skjedde i jobbsammenheng, eventuelle foreldre dersom et barn var involvert, og eventuelle dyreeiere. Deretter kan man snevre inn til den eller de aktørene som faktisk har et rettslig ansvarsgrunnlag. Det er sjelden noen ulempe å kartlegge for bredt i starten — det er verre å overse en aktuell ansvarlig part fordi man låste seg til én forklaring for tidlig.

Kort oppsummert

  • Skadevolderen selv er utgangspunktet for ansvar, basert på egen skyld.
  • Arbeidsgivere kan holdes ansvarlig for skade arbeidstakere volder i jobbsammenheng.
  • Foreldre kan ha et eget ansvar knyttet til barns handlinger, i tillegg til at barnet selv kan være ansvarlig.
  • Dyreeiere har et ansvar for skade dyret deres forårsaker, som i stor grad er uavhengig av om eieren selv har vært uforsiktig.