Forretningshemmeligheter: beskyttelsen du har uten patent

Forretningshemmeligheter krever ikke registrering, bare hemmelighold

Et patent koster penger, tar tid å få innvilget, og forutsetter at du legger fram akkurat hvordan oppfinnelsen virker. Til gjengjeld får du en tidsbegrenset enerett. En forretningshemmelighet fungerer motsatt: du betaler ingenting og søker ingen, men vernet varer bare så lenge hemmeligheten faktisk er hemmelig. Oppskriften på en kremformulering, kalkylen bak et anbud, en kundeliste med kjøpsmønstre, eller en produksjonsmetode som gir kortere leveringstid enn konkurrentene, er alle eksempler på noe som kan vernes denne veien. Fellesnevneren er at opplysningen gir deg et fortrinn i markedet nettopp fordi andre ikke kjenner den.

Tre vilkår avgjør om noe faktisk er en hemmelighet

Det første vilkåret er at informasjonen ikke er allment kjent eller lett tilgjengelig for dem som normalt jobber med den typen opplysninger. Det andre er at hemmeligholdet har en reell kommersiell verdi, altså at noen ville tjent på å få tak i den. Det tredje, og det som oftest avgjør sakene i praksis, er at du har gjort det som er rimelig for å beskytte den. Rimelig betyr ikke maksimalt. Det betyr at tiltakene står i forhold til hvor verdifull hemmeligheten er og hvor stor bedriften er.

Diyana oppdaget at oppskriften fulgte med ut døren

Diyana driver et lite firma som produserer hudpleieprodukter, og signaturkremen hennes selger bedre enn resten av sortimentet til sammen. Formelen har aldri vært patentert, delvis fordi et patent ville krevd at hun offentliggjorde nøyaktig sammensetning, delvis fordi kostnaden ikke sto i forhold til en liten produksjonsbedrift. I stedet har formelen ligget i hodet på Diyana og hos den ene kjemikeren hun har ansatt. Da kjemikeren sluttet og startet hos en konkurrent, kom det et lignende produkt på markedet fem måneder senere. Problemet Diyana støtte på var ikke tvilen om at formelen faktisk var hemmelig. Problemet var at hun aldri hadde fått signert en taushetserklæring, aldri merket dokumentene som konfidensielle, og aldri hatt en rutine for hva som skjer med tilgangen når noen slutter. Uten den dokumentasjonen blir det vanskelig å bevise at hun oppfylte det tredje vilkåret.

Rimelige tiltak: dette teller i praksis

De tiltakene som faktisk styrker posisjonen din koster lite og tar kort tid å innføre:

• En signert taushetserklæring inngått ved ansettelse eller oppstart av samarbeidet, ikke etterpå.
• Tilgang begrenset til dem som faktisk trenger opplysningen for å gjøre jobben sin, ikke hele bedriften.
• Dokumenter merket konfidensielle, og oppbevart slik at merkingen faktisk betyr noe i praksis.
• En fast rutine ved avslutning av arbeidsforhold eller samarbeid: en påminnelse om plikten, og krav om at materiale og kopier leveres tilbake.

Ingen av disse tiltakene hindrer noen fra å bryte avtalen. Det de gjør, er å gi deg noe å vise til i etterkant, og det er akkurat det som mangler hos de fleste småbedrifter som opplever at kunnskap forsvinner ut døren sammen med en tidligere ansatt. Har den ansatte en nøkkelrolle med tilgang til det mest sensitive, bør du også vurdere en konkurranseklausul i tillegg til taushetserklæringen, siden de to virkemidlene dekker litt ulike sider av risikoen.

Forskjellen fra patent er ikke bare formell

Et patent gir en tidsbegrenset enerett som kan håndheves mot enhver, uavhengig av hvordan konkurrenten kom fram til den samme løsningen. Vernet for en forretningshemmelighet er svakere på ett avgjørende punkt: det beskytter deg bare mot at noen skaffer seg opplysningen på en urettmessig måte, for eksempel gjennom en ansatt som bryter en avtale, gjennom industrispionasje eller ved å lure informasjonen ut av deg. Kommer en konkurrent fram til den samme løsningen på egen hånd, gjennom det som kalles omvendt utvikling, eller ved selvstendig forskning, har du ingenting å stille dem for retten med. Det er derfor vurderingen mellom patent og hemmelighold handler om mer enn kostnad. Er løsningen lett å gjenskape ved å analysere det ferdige produktet, gir et patent bedre vern. Er den derimot vanskelig å avsløre utenfra, slik en produksjonsmetode eller en resept ofte er, kan hemmelighold være det klokeste valget selv om det er sårbart mot brudd innenfra.

Hva du kan kreve når hemmeligheten er ute

Når vilkårene er oppfylt og bruddet kan dokumenteres, kan du kreve at bruken stanser, og du kan kreve erstatning for det økonomiske tapet du er påført. I grove tilfeller, der noen bevisst har stjålet og utnyttet opplysningen for egen vinning, kan forholdet også være straffbart. Advokatkostnadene ved å sende et krav om stans og eventuelt gå videre med søksmål er reelle, men de er verdt å bære når hemmeligheten faktisk utgjør en vesentlig del av det bedriften lever av. Før du går dit, bør du samle det du har av bevis: tidslinjen for når den ansatte sluttet, når konkurrentens produkt dukket opp, og hvilke dokumenter og avtaler som forelå. Jo bedre denne dokumentasjonen er, desto sterkere står du, uansett hvor sterkt selve hemmeligholdet var i utgangspunktet.

Diyana endte med å inngå et forlik med den tidligere kjemikeren, der partene ble enige om en økonomisk kompensasjon mot at Diyana ikke gikk videre med saken. Situasjonen har mange likhetstrekk med det som skjer når en ansatt starter konkurrerende virksomhet rett etter at arbeidsforholdet er avsluttet, og de samme dokumentasjonskravene gjelder uansett hvilken form kunnskapsoverføringen tar. Diyana sier selv i dag at hun ville stått langt sterkere i forhandlingene dersom taushetserklæringen hadde vært på plass fra dag én. Den erfaringen er grunnen til at alle nyansatte i bedriften nå signerer en slik avtale før de i det hele tatt får tilgang til produksjonslokalet, på samme måte som en taushetsavtale før bedriftssalg beskytter kundelisten når hele virksomheten skal selges.

Kort oppsummert

• Forretningshemmeligheter er beskyttet uten registrering, men bare når opplysningen er hemmelig, har kommersiell verdi og er sikret med rimelige tiltak.
• En signert taushetserklæring ved oppstart av arbeidsforholdet er det enkeltgrepet som styrker posisjonen din mest hvis kunnskap tas med videre.
• Du kan kreve stans i bruken og erstatning for det økonomiske tapet, og i grove tilfeller er forholdet også straffbart.
• Marker dokumenter som konfidensielle og begrens tilgangen til dem som faktisk trenger den, før noen slutter, ikke etter.