Ansatte i utenlandsk firma med oppdrag i Norge: tillatelse og lønn
Ja, som utsendt arbeidstaker fra et land utenfor EØS trenger du oppholdstillatelse før du begynner på oppdraget i Norge. Du må være ansatt i et utenlandsk firma som har kontrakt med en oppdragsgiver her, ha faglært kompetanse som er relevant for oppdraget, og lønns- og arbeidsvilkårene må ikke være dårligere enn tariffavtalen eller det som er normalt for yrket. Tillatelsen gjelder oppdraget i kontrakten, kan vare i inntil seks år, og gir ikke grunnlag for permanent opphold. Er firmaet ditt etablert i et EØS-land, kan EØS-reglene gjelde i stedet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem er en utsendt arbeidstaker?
En utsendt arbeidstaker er ansatt i et firma i utlandet som har inngått en kontrakt med en oppdragsgiver i Norge. Firmaet sender deg hit for å utføre oppdraget, og du kommer tilbake til arbeidsgiveren din når det er ferdig. Arbeidsmiljøloven § 1-7 beskriver det som en arbeidstaker som i et begrenset tidsrom arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til. Eksempler er en montør fra et indisk verft som skal installere utstyr på et norsk skip, eller en ingeniør fra et japansk selskap som skal sette opp en maskin på et norsk anlegg.
Du er ikke ansatt hos det norske firmaet. Det norske firmaet kjøper en tjeneste, og arbeidsgiveren din er fortsatt det utenlandske firmaet. Det er forskjellen fra vanlig arbeidstillatelse etter utlendingsloven § 23, der du har en arbeidsgiver i Norge.
UDI skiller også mellom denne tillatelsen og tillatelsen for ansatte i internasjonale konsern som skal til den norske delen av selskapet. Denne artikkelen handler om oppdrag for et utenlandsk firma som ikke er en del av samme konsern.
Vilkårene for tillatelse som utsendt arbeidstaker utenfor EØS
Regelen står i utlendingsloven § 24, og detaljene står i utlendingsforskriften § 6-13. Disse vilkårene må være oppfylt:
- Du er fylt 18 år.
- Det foreligger et konkret tilbud om oppdrag. Tilbudet skal som hovedregel gjelde én oppdragsgiver.
- Du har kompetanse som faglært, og kompetansen er relevant for oppdraget. Det betyr fagutdanning fra videregående, utdanning fra høyskole eller universitet, eller spesielle kvalifikasjoner du har skaffet deg gjennom lang erfaring.
- Lønns- og arbeidsvilkårene er ikke dårligere enn etter gjeldende tariffavtale eller regulativ for bransjen. Finnes ingen slik avtale, skal de ikke være dårligere enn det som er normalt for stedet og yrket.
Du slipper en vurdering av om oppdraget kunne vært utført av arbeidskraft fra Norge eller EØS. Forskriften gjør unntak fra det kravet. Oppdraget trenger heller ikke være sammenhengende for at du kan få tillatelse.
UDI krever at det norske firmaet ikke er en bemanningsbedrift. Søker du selv fra utlandet, må oppdragsgiveren først sende UDI en bekreftelse på oppdragstilbudet. Du får en kode fra oppdragsgiveren som du legger inn i søknadsskjemaet.
Hva loven sier om lønnen
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneKravet er ikke at du skal tjene det samme som en norsk kollega, men at vilkårene ikke skal være dårligere enn tariffavtalen eller det som er vanlig for yrket der du skal jobbe. Er bransjen dekket av en tariffavtale, er tarifflønnen utgangspunktet. UDI fastsetter hva som regnes som lønn i denne vurderingen.
Oppdragsgiveren har et eget ansvar. Den skal informere arbeidsgiveren din i utlandet om kravene til lønns- og arbeidsvilkår, passe på at de blir oppfylt under oppdraget, og kunne legge frem dokumentasjon hvis tilsynet eller utlendingsmyndighetene spør. Kontrakten mellom oppdragsgiveren og firmaet ditt, arbeidskontrakten din og et oppdragstilbudsskjema skal legges ved søknaden. Skjemaet skal undertegnes av oppdragsgiveren, arbeidsgiveren din og deg.
Er lønnen lavere enn kravet i løpet av oppdraget, kan tillatelsen tilbakekalles. Det står i forskriften § 6-17. Du, oppdragsgiveren og arbeidsgiveren i utlandet skal da få forhåndsvarsel.
Allmenngjorte tariffavtaler og norske arbeidsvilkår
Selv om du er ansatt i utlandet, gjelder noen norske regler mens du arbeider her. Allmenngjøringsloven gjelder lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere som utfører arbeid i annens tjeneste i Norge. Der Tariffnemnda har allmenngjort en tariffavtale, er vilkårene i den et ufravikelig minimum, også om arbeidsforholdet ellers er styrt av et annet lands rett. Loven sier uttrykkelig at den gjelder uavhengig av hvilket lands rett som ellers gjelder. Hvilke bransjer som er allmenngjort, står i forskriftene til allmenngjøringsloven.
Arbeidstilsynet fører tilsyn både med allmenngjøringen og med at vilkårene i tillatelsen følges, jf. utlendingsloven § 27. Etter allmenngjøringsloven § 13 kan dessuten leverandører og underleverandører som setter ut arbeid, hefte for lønn til arbeidstakere i leddene under seg. Et krav mot den som hefter, må fremmes skriftlig innen tre måneder etter lønnens forfallsdato.
Hvor lenge varer tillatelsen, og hva kan du ikke gjøre?
Du kan få tillatelse i inntil seks år, normalt for to år om gangen. Har du hatt tillatelsen i til sammen seks år, må du ha vært to år utenfor Norge før du kan få en ny.
Tillatelsen er bundet til oppdraget i kontrakten. Skal du utføre andre oppdrag eller bytte oppdragsgiver, må du søke på nytt. Fornyelse forutsetter at det er samme oppdrag som lå til grunn for den første tillatelsen. Du har heller ikke lov til å drive fjernarbeid, med mindre det er en del av jobben tillatelsen ble gitt for.
Tiden som utsendt teller ikke med når du senere søker om permanent oppholdstillatelse. Tillatelsen kan ikke gi grunnlag for slik tillatelse.
Familien din kan søke om familieinnvandring hvis oppdraget varer lenger enn seks måneder. Søker dere samtidig, behandles sakene sammen.
Rohan fra India på oppdrag i Ålesund
Rohan er 34 år og sveiser ved et verksted i Kochi. Verkstedet har fått en kontrakt om å bygge deler til et norsk skipsverft i Ålesund. Oppdraget varer i 18 måneder. Rohan har fullført fagutdanning, har ti års erfaring og er plukket ut av arbeidsgiveren.
Verftet bekrefter oppdraget overfor UDI og informerer verkstedet i Kochi om at lønnen må følge tariffavtalen for bransjen. Rohan, verkstedet og verftet undertegner oppdragstilbudsskjemaet. Rohan får tillatelse for to år, bundet til oppdraget. Etter 18 måneder er oppdraget ferdig, og tillatelsen er ikke lenger nødvendig. Kona hans, Priya, kan søke om familieinnvandring, siden oppdraget varer lenger enn seks måneder.
Hadde verkstedet i Kochi ligget i et EØS-land og Rohan hatt lovlig opphold der, ville EØS-reglene gjeldt i stedet. Da får han oppholdskort for ett år av gangen, men kan ikke ta med familien.
Kort oppsummert
- Som utsendt arbeidstaker utenfor EØS trenger du tillatelse etter utlendingsloven § 24 før du begynner på oppdraget.
- Du må ha faglært kompetanse som er relevant, og lønnen må ikke være dårligere enn tariffavtalen eller det som er normalt for yrket.
- Tillatelsen er bundet til oppdraget, kan vare i inntil seks år og gir ikke grunnlag for permanent opphold.
- Oppdragsgiveren har ansvar for å informere om og følge opp lønnskravene.
- Er arbeidsgiveren din i et EØS-land, kan EØS-reglene gjelde i stedet for denne ordningen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.