Konsulent med én stor kunde – er AS verdt bryet?

Én kunde er den situasjonen som skaper mest tvil

Anita har jobbet som IT-konsulent i halvannet år, og de siste ti månedene har hun hatt bare én kunde, et forsikringsselskap som bruker henne på fulltid gjennom sitt eget prosjekt. Hun fakturerer som enkeltpersonforetak og lurer på om det er verdt å stifte AS når hun uansett bare har én oppdragsgiver.

Det som gjør nettopp denne situasjonen krevende, er ikke selskapsformen i seg selv, men hvor tett Anita jobber sammen med kunden. Møter hun opp på kundens kontor hver dag, følger kundens arbeidstider, bruker kundens utstyr og rapporterer til en leder der som om hun var ansatt, kan forholdet i realiteten ligne mer på et ansettelsesforhold enn på et oppdrag, uansett hva fakturaen kaller det.

Det er ikke bare et teoretisk spørsmål for Anita. Blir forholdet vurdert som reell ansettelse, kan konsekvensene ramme både henne og forsikringsselskapet, med krav om etterbetaling av rettigheter som skulle fulgt et ansettelsesforhold hele veien. Ingen av partene ønsker den overraskelsen etter ti måneder med et forhold begge har trodd var et rent oppdrag.

Å starte AS gjør ikke problemet borte for en konsulent, men det gjør skillet tydeligere

Et enkeltpersonforetak har ingen egen styringsstruktur som skiller Anita fra virksomheten hennes. Et AS har derimot et eget styre, egen aksjekapital og en formell selskapsstruktur som gjør det enklere å vise at Anita driver egen virksomhet med egen risiko, ikke bare selger arbeidstimene sine videre. Mange av kundene som selv krever AS av sine konsulenter, gjør nettopp det for å redusere sin egen risiko for at forholdet skal bli vurdert som ansettelse.

Det betyr ikke at AS alene løser alt. Bruker Anita fortsatt kundens PC, sitter på kundens kontor fem dager i uken og følger kundens ferieplan, teller de faktiske arbeidsforholdene tyngre enn hva selskapsformen sier på papiret. AS gjør skillet enklere å synliggjøre, men det er fortsatt hvordan oppdraget faktisk gjennomføres, som avgjør vurderingen.

Konsulentavtalen bør beskrive et oppdrag, ikke fast arbeid

Uavhengig av selskapsform bør en konsulentavtale beskrive hva Anita faktisk skal levere, ikke bare hvor mange timer hun stiller opp. Er avtalen bygget rundt konkrete leveranser og resultater i stedet for oppmøte og arbeidstid, står Anita og forsikringsselskapet begge tryggere hvis noen senere skulle stille spørsmål ved forholdet. En avtale som i praksis bare bytter ut ordet «lønn» med «faktura», endrer ikke det underliggende forholdet.

Administrasjonskostnaden er reell, men ofte overvurdert

Et AS krever minst 30 000 kroner i aksjekapital, 6 825 kroner i registreringsgebyr digitalt, og løpende regnskapsføring. Ligger driftsinntektene under 7 millioner kroner, kan Anita velge bort revisor, slik de fleste enpersons-konsulentselskaper gjør det første året. Er du fortsatt i tvil om hva de to formene faktisk koster deg over tid, kan du sammenligne dem direkte med ENK eller AS-kalkulatoren. Den løpende ekstrakostnaden mot enkeltpersonforetak handler i praksis mest om tid til regnskap, ikke om store nye utgifter, og for en konsulent med god timepris veier det sjelden tungt mot fordelen ved et tydeligere skille mellom oppdrag og ansettelse.

For Anita, som fakturerer godt over gjennomsnittlig timepris, utgjør de faste kostnadene ved AS en liten brøkdel av det hun fakturerer i løpet av et par uker. Regnestykket ser annerledes ut for en konsulent som fakturerer lavt og har tynne marginer, og der kan et enkeltpersonforetak fortsatt være riktig, selv om kunden helst skulle sett et AS.

Hva som skjer hvis kunden forsvinner

Den egentlige sårbarheten for Anita er ikke selskapsformen, men at hun har én kunde. Mister hun oppdraget, mister hun det meste av inntekten uansett om hun er ENK eller AS. Selskapsformen løser ikke det problemet, men et AS gjør det litt enklere å ta inn en ny kunde eller to ved siden av, fordi strukturen allerede er der og ikke må bygges fra bunnen av samtidig som Anita jakter nye oppdrag.

Anita bestemte seg til slutt for å stifte AS samtidig som hun begynte å by på et par mindre oppdrag ved siden av hovedkunden. Endringen løste ikke avhengigheten over natten, men den ga henne en struktur som var klar den dagen hun faktisk landet en ny kunde, i stedet for å måtte bygge alt fra grunnen midt i en overgang hun ikke hadde kontroll over tidspunktet for.

Kort oppsummert

• Mange kunder krever at konsulenten starter AS når det bare er én oppdragsgiver, fordi det reduserer risikoen for at forholdet blir vurdert som ansettelse.
• Et AS gir en tydeligere struktur enn enkeltpersonforetak, men løser ikke problemet alene uten en konsulentavtale bygget rundt leveranser, ikke oppmøte.
• AS krever en samlet oppstartskostnad på rundt 37 000 kroner mellom aksjekapital og registreringsgebyr, og de fleste konsulentselskaper kan velge bort revisor.
• Har du bare én kunde, er det avhengigheten av den ene kunden som er risikoen, ikke selskapsformen i seg selv.