Kan jeg anmelde en bedrift, ikke bare en person?
Ja, du kan anmelde en bedrift, ikke bare en person. Når et straffebud er brutt av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan foretaket selv straffes etter straffeloven § 27. Straffen er bot, og bedriften kan i tillegg miste retten til å drive virksomheten. Du kan anmelde både selskapet og de personene du mener står bak, i samme anmeldelse.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når en bedrift kan straffes
Straffeloven § 27 sier at foretaket kan straffes når et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på dets vegne. Det gjelder selv om ingen enkeltperson har utvist skyld. Det kan for eksempel skje når flere ansatte hver har gjort små feil som til sammen førte til et lovbrudd.
Med foretak menes nesten alle former for virksomhet: aksjeselskap, samvirkeforetak, forening, enkeltpersonforetak, stiftelse, bo og offentlig virksomhet. Offentlig virksomhet er altså også med.
Det er tre vilkår du bør ha i tankene før du vil anmelde en bedrift:
- Et straffebud må være brutt. Et dårlig produkt eller en kranglete kundebehandling er ikke straffbart.
- Den som gjorde det, må ha handlet på vegne av foretaket, for eksempel som ansatt, leder eller innleid.
- Handlingen må ha sammenheng med virksomheten, ikke noe en ansatt gjorde helt privat.
Typiske saker der det er aktuelt å anmelde en bedrift
Foretaksstraff er vanligst i saker som:
- arbeidsulykker der sikkerhetsreglene ikke ble fulgt
- forurensning, ulovlig dumping av avfall og andre miljølovbrudd
- brudd på regler om mat, legemidler eller produktsikkerhet
- svart arbeid, skatteunndragelse og regnskapslovbrudd
- villedende markedsføring som er straffbar
- korrupsjon
Er du forbruker og har kjøpt en vare med feil, er det reklamasjon og eventuelt Forbrukerrådet som er veien, ikke politiet. Et brudd på en kontrakt er ikke straffbart i seg selv. Den som bevisst anmelder en bedrift for noe den ikke har gjort, kan selv risikere straff. Se mer om uriktig anmeldelse.
Hva som avgjør om bedriften faktisk blir straffet
At foretaket kan straffes, betyr ikke at det skal. Straffeloven § 28 lister opp momenter påtalemyndigheten og retten skal se på. Blant dem er:
- hvor grovt lovbruddet er, og om noen som handlet for foretaket, har utvist skyld
- om bedriften kunne ha forebygget det med retningslinjer, opplæring eller kontroll
- om lovbruddet ble begått for å fremme foretakets interesser, eller ga det en fordel
- foretakets økonomiske evne
- om enkeltpersoner også blir straffet
En bedrift som hadde gode rutiner, men der én ansatt gikk bak ryggen på ledelsen, kan slippe. En bedrift som har spart penger på å la være å sikre et stillas, stiller svakere.
Ofte ender saken med et forelegg, altså en bot bedriften kan vedta uten rettssak. Les mer om foretaksstraff og forelegg. Retten kan også bestemme at foretaket mister retten til å drive virksomheten, og at utbytte fra lovbruddet skal inndras.
Bedriften, lederne eller begge?
Foretaksstraff kommer i tillegg til straff for enkeltpersoner, ikke i stedet for. Den ansatte som kjørte gaffeltrucken uten opplæring, kan straffes. Det kan også daglig leder som visste om risikoen og lot være å gjøre noe. Og selskapet kan få en bot fordi rutinene sviktet.
Du trenger ikke vite hvem som har skylden. Det er politiets jobb å finne ut. Men det hjelper å skrive hva du vet om hvem som ga ordrer, hvem som var til stede og hvem som eier bedriften. Vet du ikke navn, beskriv rollene: «sjåføren», «formannen på bygget», «han som signerte kontrakten».
En bot til et foretak skal føles. Paragraf 28 nevner bedriftens økonomiske evne som et moment, så en stor bedrift kan få en langt høyere bot enn en liten for samme forhold.
Slik anmelder du en bedrift
Anmeldelsen går til politiet, på samme måte som andre anmeldelser, etter straffeprosessloven § 223. Skriv:
- bedriftens fulle navn og organisasjonsnummer, som du finner i Enhetsregisteret
- adressen der lovbruddet skjedde
- hva som skjedde, og når
- hvem du tror var involvert, med navn og rolle hvis du vet det
- hvilke bevis du har, som bilder, e-poster, kontrakter eller lønnsslipper
Gjelder saken et område med egen tilsynsmyndighet, som arbeidsmiljø, mat eller miljø, er det lurt å si fra der også. Etter påtaleinstruksen § 7-3 bør politiet uansett legge anmeldelsen fram for den særskilte kontrollmyndigheten før etterforskningen starter. Større saker om økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet kan bli meldt videre til Økokrim.
Gunhild og avfallet i bekken
Gunhild går tur langs en bekk utenfor Hamar flere ganger i uka. Over en periode ser hun at det dukker opp malingspann, plastsekker og rester av isolasjon ved bredden. En morgen ser hun en varebil med logoen til et lokalt byggefirma rygge ned mot bekken. To menn kaster sekker ut av bilen.
Hun tar bilder av bilen, registreringsnummeret og logoen, og filmer et halvt minutt fra stien. Hjemme slår hun opp firmaet og finner organisasjonsnummeret. Hun anmelder forholdet og skriver at hun anmelder både firmaet og de to ukjente mennene.
Politiet tar kontakt med miljømyndighetene. Etterforskningen viser at firmaet har dumpet avfall der i flere måneder for å slippe deponiavgift. Firmaet får et forelegg på en stor bot. De to ansatte får egne bøter. Fordi Gunhild nevnte firmaet i anmeldelsen, ble det etterforsket som en foretakssak fra starten.
Kort oppsummert
- Du kan anmelde en bedrift når noen har brutt et straffebud på dens vegne (straffeloven § 27).
- Foretaket kan straffes selv om ingen enkeltperson har utvist skyld; straffen er bot, eventuelt tap av retten til å drive virksomhet.
- Dårlige varer og kontraktsbrudd er ikke straffbare; det løses med reklamasjon.
- Oppgi bedriftens navn og organisasjonsnummer, og nevn gjerne personene du mener står bak.
- Påtalemyndigheten vurderer blant annet grovhet, rutiner og fordel når den avgjør om foretaket skal straffes.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.