Har ambassaden rett til å delta i barnevernssaken?
Ambassaden er ikke part i barnevernssaken og har ingen egen rett til å delta eller få innsyn. Foreldrene kan derimot be ambassaden om bistand, og de kan gi barnevernet samtykke til å dele opplysninger med den. Barnevernstjenesten har taushetsplikt, så uten samtykke eller annen hjemmel skal den ikke gi ambassaden opplysninger om saken. Det er foreldrene, og barn over 15 år, som er parter og har rettigheter i saken.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når en utenlandsk familie får barnevernet på døra, er det vanlig å spørre om hjemlandets ambassade kan hjelpe. Noen foreldre ønsker at ambassaden skal følge saken, delta i møter eller få kopi av dokumentene. Spørsmålet om ambassade barnevernssak har et klart svar i norsk rett: ambassaden har ikke selv noen partsrolle.
Hvem som er part i barnevernssaken
Part i en barnevernssak er de som saken direkte gjelder. Barnevernstjenesten skal vurdere om foreldrene er parter, jf. barnevernsloven § 12-2. Etter § 12-3 er barn som har fylt 15 år part i saken. I saker om barn som utsetter sin utvikling for fare, er barnet alltid part. Nemnda kan også gi et barn under 15 år partsrettigheter hvis hensynet til barnet tilsier det.
En stat eller dens ambassade er ikke nevnt i bestemmelsene om partsrettigheter. En ambassade har heller ikke forvaltningslovens rettigheter som part, som innsyn og rett til å uttale seg. Den er altså i rettslig forstand en utenforstående.
Hva foreldrene kan gjøre
Foreldrene kan likevel be ambassaden om hjelp. Det er opp til foreldrene selv om de vil det. En ambassade kan for eksempel gi råd om hvordan det norske barnevernet fungerer, formidle kontakt med jurister som kan norsk rett, hjelpe med oversettelse av dokumenter eller gi barnet og foreldrene støtte på morsmålet. Hvor mye ambassaden faktisk gjør, avgjør landet selv. Norge kan ikke pålegge andre stater å hjelpe.
Foreldrene kan også la en person fra ambassaden eller en landsmann bistå som støtte i møter. Forvaltningsloven § 12 gir en part rett til å la seg bistå av en fullmektig på alle trinn av saksbehandlingen. Som fullmektig kan man bruke enhver myndig person eller en organisasjon man er medlem av. Det forutsetter at foreldrene selv ber om det og, hvis personen skal opptre på deres vegne, gir skriftlig fullmakt.
I nemndas møter er hovedregelen at de holdes for lukkede dører, jf. § 14-17. Personer som har tilknytning til en av partene, kan være til stede hvis partene samtykker og nemnda finner det ubetenkelig. De får da taushetsplikt og referatforbud. Retten til å ha med seg en ambassadeansatt er altså ikke noe man har uten videre. Nemnda må godta det.
Taushetsplikt og samtykke
Barnevernstjenesten har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e, jf. barnevernsloven § 13-1. Opplysninger om barnet og familien kan som hovedregel ikke gis til andre. Det gjelder også til en ambassade.
Taushetsplikten kan likevel settes til side hvis den opplysningene gjelder, samtykker. Foreldrene kan derfor skrive under på at barnevernet kan snakke med ambassaden eller sende dokumenter dit. Samtykket bør være skriftlig og angi hva som kan deles. Har barnet fylt 15 år, har det selv rett til å si nei til at opplysninger om det deles, i tråd med barnets partsrettigheter og retten til medvirkning etter § 1-4.
Barnevernet kan ikke selv bestemme at ambassaden skal varsles. Vi har ikke funnet noen regel i barnevernsloven om at ambassaden skal underrettes når et barn med utenlandsk statsborgerskap er involvert.
Hva ambassaden ikke kan gjøre
Ambassaden kan ikke overprøve norske barnevernsvedtak. Den kan ikke kreve at barnet utleveres, og den har ingen klagerett i saken. Klager sendes av foreldrene, eller barnet hvis det er part, til de instansene loven peker ut. En klage på barnevernstjenestens vedtak behandles som regel av statsforvalteren, slik det er forklart i artikkelen om klage til statsforvalteren.
Ambassaden kan heller ikke gripe inn utenfor sin rolle. Er foreldrene misfornøyde med behandlingen, kan ambassaden i noen tilfeller ta saken opp diplomatisk med norske myndigheter. Det er politikk, ikke en rettighet i saken.
foreldre som ber ambassaden delta
Mehmet og Ayşe har kommet til Norge for å jobbe og har to barn. Barnevernet har iverksatt et akuttvedtak, og Mehmet tar kontakt med ambassaden hjemmefra. Han ber om at ambassaden skal få delta i møtene.
Barnevernstjenesten forklarer at ambassaden ikke er part og at den ikke kan delta uten at foreldrene ber om det og barnevernet vurderer det som forsvarlig. Mehmet og Ayşe skriver under på et samtykke som lar barnevernet sende en kort status til ambassaden. En ansatt der hjelper dem med å finne en tolk og en jurist som kjenner norsk barnevernsrett, og følger med på saken på foreldrenes vegne. Selve vedtakene og klagerettene er fortsatt foreldrenes.
Kort oppsummert
- Ambassaden har ingen partsrett i barnevernssaken, så spørsmålet om ambassade barnevernssak avgjøres av foreldrenes ønsker.
- Part er foreldrene og barn over 15 år.
- Foreldrene kan be ambassaden om bistand og la en fullmektig hjelpe dem.
- Uten samtykke har barnevernet taushetsplikt overfor ambassaden.
- Ambassaden kan ikke overprøve norske vedtak og har ingen egen klagerett.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.