Ærekrenkelser etter avkriminaliseringen: når kan du kreve oppreisning?

Hva avkriminaliseringen betyr

Tidligere kunne en grov ærekrenkelse straffes etter straffeloven. De straffebudene er nå fjernet: straffeloven har ikke lenger noen paragraf om ærekrenkelse, og det er ikke lenger noe eget straffbart forhold å spre usanne eller krenkende påstander om noen, i seg selv. Du kan altså ikke anmelde en ærekrenkelse til politiet slik du kan anmelde en trussel eller en hatytring.

Det betyr ikke at ytringer om andre er uten følger. Den sivile veien er fortsatt åpen. Skadeserstatningsloven § 3-6 a gir den som er rammet, rett til å kreve erstatning og oppreisning av den som uaktsomt har satt frem en ytring som er egnet til å krenke ærefølelsen eller omdømmet hennes. Denne guiden forklarer vilkårene og hva du kan kreve. Mer om hva du kan gjøre når saken ikke lenger er straffbar, står i egen artikkel om ærekrenkelser som ikke er straffbare.

Straffeloven rammer fortsatt andre handlinger som kan ligge tett opp mot ærekrenkelser. Hatefulle ytringer etter § 185, krenkelse av privatlivets fred etter § 267, deling av krenkende bilder etter § 267 a og hensynsløs atferd etter § 266 er eksempler. Er det en slik regel som er brutt, kan politianmeldelse fortsatt være riktig vei.

Vilkårene i skadeserstatningsloven § 3-6 a

Paragrafen sier at den som uaktsomt har satt frem en ytring som er egnet til å krenke en annens ærefølelse eller omdømme, skal yte erstatning for den lidte skade. Det er flere vilkår som må være oppfylt.

Det må foreligge en ytring. Det omfatter ord og påstander i tale, tekst, bilder og video, også i sosiale medier, anmeldelser og e-poster. Det er ikke et krav at ytringen er offentlig, men jo flere som får høre den, desto større er vanligvis krenkelsen.

Ytringen må være egnet til å krenke ærefølelsen eller omdømmet ditt. Det betyr at den må være egnet til å sette deg i et dårlig lys eller såre selvfølelsen din, ikke bare at du ble lei deg. En påstand om at du har stjålet, svindlet eller begått et annet lovbrudd er et typisk eksempel. Kritikk av arbeidet ditt, sagt i saklig form, er normalt ikke nok.

Den som har ytret seg, må ha vært uaktsom. Uaktsomhet betyr at hun burde ha forstått at ytringen kunne være krenkende eller uriktig, og ikke tok den aktsomheten man kan forvente. Spredte hun noe uten å sjekke om det stemte, kan uaktsomhetsvilkåret være oppfylt.

Ordlyden nevner ikke rettsstridighet, men domstolene vurderer om ytringen likevel var lovlig, siden ytringsfriheten i Grunnloven § 100 veier tungt. Kapittelet nedenfor tar for seg det.

Når ytringen likevel er lovlig

Ikke enhver krenkende ytring gir krav. Er det den som sier noe, som kan vise at påstanden er sann, eller at det var forsvarlig å fremsette den, kan den være lovlig, selv om den er sårende. Hvem som har bevisbyrden for dette, og hvor langt det rekker, er forklart i artikkelen om sannhetsbevis og bevisbyrde ved ærekrenkelse.

Hensynet til ytringsfriheten gjør at domstolene gir stort rom for meninger og verdivurderinger, for debatt om samfunnsforhold og for kritikk av offentlige personer. Faktiske påstander om en privatperson, som at noen har begått straffbare handlinger, har svakere vern hvis de er usanne.

Hvor grensen går i den enkelte saken, avhenger av ytringens innhold, formen, hvem den rettet seg mot, og hvilken interesse den hadde for andre. Det er ikke mulig å gi en enkel tommelfingerregel.

Ærekrenkelse eller krenkelse av privatlivets fred?

De to reglene ligger side om side i skadeserstatningsloven, og de blandes lett sammen. Ærekrenkelse etter § 3-6 a handler om ytringer som skader ære eller omdømme, typisk usanne eller nedsettende påstander. Krenkelse av privatlivets fred etter § 3-6 handler om at noe privat blir trukket frem eller spredt, selv om det er sant.

Spredes sanne, men private opplysninger om helse, familie eller seksualliv, er det § 3-6 som er aktuell. Spredes en usann påstand som svekker omdømmet ditt, er det § 3-6 a som passer. Noen ganger er begge deler aktuelle, for eksempel hvis noen sprer både sanne private forhold og usanne tillegg. Begge paragrafer åpner for erstatning og oppreisning etter hva retten finner rimelig.

Hva du kan kreve

Lovteksten nevner tre typer krav.

Erstatning for den lidte skade dekker økonomisk tap. Det kan for eksempel være tapte oppdrag, kunder som sluttet å komme eller utgifter til å rette opp inntrykket. Du må kunne vise at tapet skyldes ytringen.

Erstatning for tap i fremtidig erverv kan kreves hvis ytringen har ført til tapt fremtidig inntekt. Retten fastsetter hva som er rimelig ut fra den utviste skylden og forholdene ellers.

Oppreisning er en betaling for ikke-økonomisk skade, altså krenkelsen og belastningen av å bli utsatt for den. Her kan retten pålegge den som har krenket deg, å betale det beløpet retten finner rimelig. Loven oppgir ikke et fast beløp. Mer om hvordan oppreisning fungerer ved ærekrenkelse står i artikkelen om oppreisning etter ærekrenkelse.

Døde den krenkede mindre enn 15 år før krenkelsen fant sted, kan de nærmeste sette frem krav om oppreisning. Det er en snever regel som gjelder krenkelser etter dødsfallet.

Hvis det er du som er anklaget

Mottar du et krav om oppreisning for noe du har skrevet eller sagt, er det første du trenger å vite hva kravet bygger på. Hvilken ytring gjelder det, når ble den fremsatt og hvem fikk se den? Sikre selv en kopi av ytringen og sammenhengen den sto i.

Deretter vurderer du om du kan vise at påstanden er sann, eller at den var en meningsytring og ikke en faktapåstand. Du kan også vurdere å slette innlegget og beklage. Det fjerner ikke kravet automatisk, men kan telle med når krenkelsen vurderes. Er kravet urimelig høyt, kan du tilby et lavere beløp som forlik.

Forliksrådet er første instans i mange sivile saker, og det er ofte mulig å bli enig der. Skal saken bringes videre, er det domstolene som avgjør.

Slik forbereder du et krav om oppreisning

Sikre beviset først. Skjermbilde av ytringen med dato, avsender og adresse, og dokumentasjon på tap eller følger. Ber du om sletting, gjør det skriftlig, slik at du har noe å vise til. Artikkelen om å fjerne ærekrenkende innlegg på nett viser hvordan.

Gir ikke motparten seg, må kravet bringes inn for domstolene. Hva en slik sak koster, er omtalt i artikkelen om sivilt søksmål ved ærekrenkelse. Krav kan foreldes, så det er viktig å vite fristen. Den er omtalt i artikkelen om foreldelse av ærekrenkelseskrav.

Skriver motparten at ytringen var en ren mening, eller at den var sann, er det sentrale spørsmålet hva som kan bevises og hvordan ytringen kan forstås. Sikre derfor så mye som mulig av konteksten, ikke bare det ene innlegget.

Kort oppsummert

• Ærekrenkelser er ikke lenger straffbare i seg selv. Du kan ikke anmelde en ærekrenkelse som sådan.
• Kravet om oppreisning og erstatning for ærekrenkelse følger av skadeserstatningsloven § 3-6 a, og er sivilt.
• Vilkårene er en ytring som er egnet til å krenke ærefølelse eller omdømme, uaktsomhet og at ytringen ikke er lovlig etter ytringsfriheten.
• Du kan kreve erstatning for økonomisk tap, tap i fremtidig erverv og oppreisning for ikke-økonomisk skade.
• Sikre beviset tidlig og ta hensyn til foreldelse. Sivile søksmål bringes inn for domstolene.